- De opptrer som litterære overdommere, og da er det et problem at vi ikke kan stille dem til ansvar for dårlige utnevnelser og slett arbeid.

Det sier professor i tekstvitenskap, Kjell Lars Berge. Han snakker om de såkalte «elektorene», de hemmelige leserne som avgjør hvem som vinner Brageprisen. Mens den navngitte Bragejuryen oppnevner de nominerte til prisen, er det en gruppe utvalgte litteraturkjennere som bestemmer hvem som vinner, gjennom å gi poeng til de nominerte. Den som får flest poeng i hver av de fire kategoriene, vinner. Men hvem disse «elektorene» er, holdes hemmelig.

Taushet

Fredag skrev Klassekampen at Brageprisen vurderer manus som ikke er trykkeklare når juryen offentliggjør sine nominasjoner. Og selv om lite tyder på at det noen gang har skjedd, kan det i prinsippet ikke utelukkes at ei bok som ikke er utgitt, blir stående som vinner av prisen - utpekt av personer ingen vet hvem er.

Berge har tidligere sittet i Bragerådet i kraft av å være leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), og forteller at han ikke kan huske at spørsmålet om åpenhet om elektorene ble tatt opp i løpet av hans periode i rådet. Til Klassekampen sier han nå at han har en viss forståelse for argumentasjonen om at de ulike elektorene ikke skal kunne ringe til hverandre for «å drive kompiskjøring», som han formulerer det.

- Men oppriktig talt: jeg sitter selv i komiteer hvor vi skal oppnevne folk til professorater. Også da er det meningen at vi skal jobbe hver for oss, og det har aldri skjedd at jeg har ringt en kollega for å si at «vi må jobbe for denne kandidaten». Om man tror at dét er normalatferden, er man overhysterisk, uttaler han.

Vil unngå samarbeid

Daglig leder i Brageprisen, Lena Jensen, forsvarer derimot praksisen. Hun forklarer at Bragerådet for noen år siden vedtok å endre ordningen til det den er i dag.

- Tidligere hadde vi en prosess med en jury som både innstilte og tok den endelige vurderingen, sier hun.

For å vurdere bøkene som er nominert til Brageprisen, er det plukket ut ni elektorer for hver av de fire kategoriene. Men hvem disse elektorene er, og dermed hvem som bestemmer hvilke bøker som vinner, er altså hemmelig.

- Hvorfor er det slik?

- Vi mener det er viktig at de ikke samarbeider seg imellom. Vi plukker ut elektorer fra biblioteker, blant kritikere og bokhandlere. De går inn og vurderer bøkene som er nominert av juryen, og gir dem poeng. Dette er tilsvarende hvordan Augustpriset i Sverige gjør det.

- Jeg har snakket med folk som har vært elektorer tidligere, og som hevder at lesemengden er over det forsvarlige. Hva tenker du om det?

- Jeg har ikke fått noen slike tilbakemeldinger, og kjenner ikke til om det har vært et problem før jeg begynte i jobben tidligere i år. I min løpende kontakt med den enkelte elektor registrerer jeg at de allerede er godt i gang, en uke før nominasjonene kommer.

- Har dere noen mulighet til å sjekke om bøkene faktisk blir lest?

- Vi har som sagt løpende kontakt. Lesemengden varierer også selvsagt fra en kategori til en annen, men så langt er det ingenting som tyder på at dette ikke fungerer bra.

- Nok tid

Men at elektorene skal ha for dårlig tid på seg til å gjøre en skikkelig lesejobb, avviser Berge kontant.

- At de ikke skal klare å lese fire bøker på tre uker, den kjøper jeg ikke. En slik arbeidsbyrde er ikke verre enn den en anmelder har til vanlig. Da jeg satt i sakprosautvalget til Kulturrådet, som blant annet skulle velge ut hvilke bøker som skulle bli innkjøpt, leste vi langt mer på kortere tid. Og det var jo faktisk lesning som hadde store konsekvenser for både forlag og forfattere, sier han, og påpeker at spredningen er stor også innen sakprosasjangeren: Fra de store prosjektene i flere bind, til mindre, mer journalistisk skrevne bøker.

- Gjør Brageprisen jobben sin som Norges eneste sakprosapris?

- Ja, det vil jeg si. Vi hadde jo en stund en diskusjon om å opprette en egen sakprosapris, ikke minst for å heve selvrespekten og anseelsen blant sakprosaforfatterne. Men at det blir diskusjon om prisen, er bra. Det kan føre til at den tas enda mer på alvor, og det tror jeg er i ferd med å skje.