- Verken skoletilbudet eller helsetjeneste i de minste norske kommunene er godt nok, mener helsedirektør Bjørn Inge Larsen og direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim.

De to toppbyråkratene rykket i går ut og krevde kommunesammenslåinger for å styrke velferdstilbudet i de minste kommunene.

Men ute i landet taler de to for døve ører. Stikk i strid med hva toppbyråkratene hevder, er det i de minste kommunene folk er mest fornøyd med de kommunale velferdstjenestene.

Små best på skole

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) spurte tidligere i år 12.000 nordmenn hvor fornøyd eller misfornøyd de var med de kommunale tjenestene i sin kommune. Resultatet var entydig.

Det er de som bor i kommuner med under 5000 innbyggere som er mest fornøyde med de kommunale tjenestene. Minst fornøyd er innbyggerne i de fire store bykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Mens de store kommunene skårer bedre på samferdsel og jobbmuligheter, gjør de små det best på kjerneoppgavene oppvekst, omsorg og eldre.

Senterpartiets nestleder Trygve Slagsvold Vedum reagerer mot utspillet fra Larsen og Skarheim, og mot det han mener er en «elitestyrt» kommunedebatt.

- Vi ser et mønster der toppbyråkrater ivrer for kommunesammenslåing, mens de som blir berørt synes det er bra slik det er. Utspillet fra de to direktørene nå er et godt eksempel på denne elitetenkningen, sier han.

Ifølge Slagsvold Vedum umyndiggjør toppbyråkratene folks egne erfaringer når de snakker ned små kommuner.

- Jeg for min del tror vettet er ganske jevnt fordelt i Norge. Da må man ha tillit til at folk vet hva som foregår i sine egne kommuner. Det er først og fremst en elite innen byråkrati og media som definerer dette som et kjempeproblem. Men disse bor jo langt fra småkommunene, sier han.

Rådmenn mot «føleri»

Også ute i kommunene er det på toppen man ivrer mest for sammenslåing. Fire av ti ordførere åpner for tvangssammenslåing av norske kommuner i en måling gjort av Mandag Morgen. En tredel mener en kommune minst må ha 10.000 innbyggere, noe som innebærer at 322 av dagens 430 kommuner blir for små.

Enda mer positive til kommunesammenslåing er rådmennene. Syv av ti rådmenn åpner for tvangssammenslåing av kommuner, og halvparten ønsker at deres kommune skal slå seg sammen med én eller flere naboer.

Rådmennene irriterer seg også grundig over folkemeningen. 62 prosent av rådmennene mener at «Irrasjonelle argumenter, lokalpatriotisme og/eller følelser står ofte i veien for naturlige kommunesammenslåinger som ville kommet alle til gode.»

Sp-nestleder Vedum er ikke enig med rådmennene.

- Det er klart det er masse følelser her. Men man skal ikke blåse av følelser! Det handler om tilhørighet, om trygghet og om nærhet. Dessuten synes jeg det mye synsing og føleri den andre veien også. Når du hører elitesjiktet snakke virker det som om kommunesammenslåing er svaret på alle tenkelige spørsmål, sier han.

- Lite penger å spare

Etter at Ap-nestleder Helga Pedersen tidligere i høst åpnet for bruk av tvang ved kommunesammenslåinger, tyder mye på Ap kan snu i spørsmålet etter denne stortingsperioden. Dermed kan det bli flertall for tvangssammenslåing av kommuner på Stortinget.

Det er stikk i strid med hva folk ønsker seg, skal man tro Slagsvold Vedum.

- Det er ikke noe folkelig opprør mot dagens kommunestruktur. Folk der ute er fornøyde med dagens tjenester, og gjennomgående er de mest fornøyd i de minste kommunene, sier han.

Sp-politikeren mener man i stedet for å diskutere de små kommunene, burde diskutere de store.

- Jeg vil diskutere Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, der folk er mindre fornøyde med tjenestetilbudet. Bare tre prosent bor i kommuner med mindre enn 2000 innbyggere. Når skal vi snakke om resten?

- Samtidig er det vel et poeng at det er penger å spare på å slå sammen kommuner?

- Erfaringer med kommunereformen i Danmark viser at man ikke sparer penger på kommunesammenslåinger, snarere har mer byråkrati ført til økte utgifter. Den eneste måten man kan spare penger i Kommune-Norge, er å kutte i tjenestene, sier han.

- Men hvis det ikke er ønske om gode tjenester eller behovet for innsparing som driver dem som vil ha kommunesammenslåinger, hva er det da? Ren vond vilje?

- Det ligger en styringstenkning i bunn her. Det er lettere å styre Norge med færre enheter, så for byråkratene er det egentlig forståelig å gå innfor kommunesammenslåinger. Men systemet skal være til for folk, ikke byråkrater.