Mandag 18. oktober 2010
Norden som stormakt
Hvordan få bukt med industridød, finanskrise, klimaendringer, det demokratiske underskuddet i EU og sikkerhetstrusselen fra Russland? Historiker Gunnar Wetterberg sier han har funnet svaret.

Norden, 2030: Klimakrisen er avverget etter at den nordiske statsministeren presset Kina og USA til enorme utslippskutt. NTNU feirer sin fjerde nobelpris på like mange år. Denne gangen er det kjemikerne som jubler. I Barentshavet må russiske jagerflypiloter nok en gang avbryte et forsøk på å vise muskler ved å fly mellom norske oljeplattformer. Svenske Gripen-fly har igjen avskåret dem.


Med mulig unntak for oljeplattformene kan dette bli realitet, hvis den svenske historikeren Gunnar Wetterberg får det som han vil.


«Absurd» splittelse


I boka Forbundsstaten Norden tar han til orde for at de fem nordiske landene bør gå sammen for å møte det 21. århundres utfordringer. Boka lanseres i november som Nordisk Ministerråds og Nordisk Råds årbok.


- Klima- og finanskrisene har gjort at kravene til diplomati og internasjonalt samvirke blir mye større. Beslutningene flyttes ut av de store organisasjonene, og grupperinger som G20 får mye større makt. Det skaper et problem for de nordiske landene: Så lenge vi er splittet, har vi stadig mindre påvirkningsmulighet, sier Wetterberg.


Han betegner situasjonen som «absurd.» Hvis Island, Norge, Danmark, Sverige og Finland gikk sammen, ville Norden vært verdens ellevte største økonomi, med større BNP enn India, Russland og Sør-Korea. Dermed, sier Wetterberg, kunne landene satt makt bak kravene på den internasjonale scenen.


- Hvis vi ser på Norden som den enhet landene faktisk er, får vi 25 millioner innbyggere, og blir en betydelig økonomi. Vi vet at landene er blant de mest progressive for eksempel i klimasaken, men vi får ingen uttelling når vi står hver for oss, sier han.


Mangfoldig økonomi


I Wetterbergs forbundsstat har de sentrale myndigheter ansvar for utenriks- og sikkerhetspolitikken, finanspolitikkens rammer, de viktigste lovene, og andre politikkområder som bringer landene nærmere hverandre. Han mener potensialet for økonomisk og forskingsmessig gevinst er særlig stort.


- Hver for seg er alle landene svært avhengig av én bestemt bransje. I Norge har man olje og lite industri, i Finland dominerer Nokia, og den svenske bilindustrien ligger tynt an. Men samlet ville dette vært et svært mangfoldig næringsliv, som ville gjort at vi var mye bedre i stand til å takle tilbakeslag i én bransje.


- Framtida for Norden ligger i forskningen, men i dag går strømmen av dyktige forskere ut av de nordiske landene og til USA. Det er vanskelig å bygge opp attraktive forskningsmiljøer alene. Sammen har vi mye større mulighet for å bygge opp sterke forskningsmiljøer og naturlige samlingspunkter for nordiske forskere. Samtidig kan vi trekke til oss mange av de beste utenlandske forskerne, sier Wetterberg, som sier det er liknende stordriftseffekter blant annet på det sikkerhetspolitiske feltet.


Det er ingen tilfeldighet at nettopp Wetterberg, som til daglig er samfunnspolitisk sjef i arbeidstakerorganisasjonen Saco, tenner på tanken om et samlet Norden. Historikeren er vokst opp i Skåne, som de siste århundrene har vekslet mellom å være i danske og svenske hender. I dag tar tusenvis av skåninger den korte veien over Øresundsbroen for å jobbe i Danmark.


Men med EU-motstanden på rekordnivå er det liten grunn til å anta at nordmenn ser positivt på integreringstanken, selv om Brussel er byttet ut med Stockholm.


- Jeg kan forstå frykten for at Norge skal bli en lillebror, men forutsetningene for å tenke på den måten har forsvunnet de siste tiårene. Norge er det rikeste landet i Norden, og Finland ligger i føringen på forskning. Den svenske arrogansen er knekt, og det vil gjøre det lettere å møtes som genuint jevnbyrdige partnere, sier Wetterberg, og fortsetter:


- Det er snakk om en forbundsstat her, ikke en union. Det er åpenbart at en slik sammenslutning vil måtte respektere de ulike landenes og ikke minst regionenes egenart. Jeg har hatt Sveits litt i tankene når jeg har jobbet med dette. Der kan ikke staten gjøre noen beslutninger uten at alle kantonene uttrykkelig har delegert myndigheten i forkant. Slik må det også bli i en nordisk forbundsstat.


Til tross for sin fortid som diplomat og byråkrat, ser Wetterberg på forbundsstatstanken som en folkelig idé, ikke et eliteprosjekt.


- Jeg har blitt overrasket over den kraftige og positive responsen fra vanlige folk. På mange måter er dette en ekstremt folkelig tanke. I Oslo og København er det fullt av svenske arbeidstakere, og også mellom de andre nordiske landene går det liknende strømmer. Selv om det nok kommer til å gå mange år før dette er realistisk, viser folk gjennom sine bevegelser at dette slett ikke er utenkelig, sier Wetterberg.


Han mener en felles stat vil gjøre Norden mer, ikke mindre, demokratisk.


- Den norske EU-skepsisen kan minne om den svenske motstanden mot Nato. Det som går igjen er frykten for å måtte underordne seg, at vi får for lite innflytelse. Men en nordisk forbundsstat vil gi mye større mulighet til å trekke disse organisasjonene i riktig retning. Tenk for eksempel på likhetstanken, som står sterkere i Norden enn i de fleste deler av Europa. Den kunne fått mye større plass i EU-prosjektet.


Men der responsen fra vanlige folk har vært positiv, har politikerne vist stor skepsis til Wetterbergs visjon.


- Jeg tror det har å gjøre med at de blir usikre på hva som vil være deres rolle i dette. Det er trist. Hvis politikerne blir med, vil Norden bli en utviklingskraft uten sidestykke i Europa.


Gammel idé


Det er på ingen måte første gang noen foreslår at Norden bør forenes. 1800-tallets skandinavisme så for seg en fusjon mellom Sverige-Norge og Danmark, men prosjektet led et stort nederlag da danskene måtte kjempe alene mot Bismarck og Tyskland i 1864.


Etter andre verdenskrig ble ideen om nordisk forsvarssamarbeid drøftet, men igjen bidro hendelser utenfor Norden til å forspille planen. Det norske ønsket om eksplisitt tilknytning til Storbritannia og USA viste seg uforenlig med svenskenes krav om alliansefrihet.


- Den tradisjonelle nordismen har betont det kulturelle og språklige fellesskapet. Jeg vil ta det lengre og vise at det er solide økonomiske og politiske argumenter her. Hver gang det har vært bevegelse på feltet, har stormaktene kommet i veien. Nå, for første gang på 600 år, overlater stormaktene oss til oss selv. Vi bør gripe muligheten, sier Wetterberg.


Han mener den dynamikken i det dagens nordiske samarbeid er dømt til ikke å føre fram, og mener diskusjonen må inn på et nytt spor.


- Mange sier at om det ikke blir en stat, kan vi iallfall fordype samarbeidet. Men det er en avgjørende forskjell her. Når vi samarbeider, tar vi for oss et spørsmål av gangen. For at man skal bli enig, må alle føle at de tjener på det. Det gjør at alle ambisiøse forslag havarerer. Men innenfor rammen av en forbundsstat samarbeider man om mange spørsmål, noe som gir langt større mulighet for kompromiss, sier Wetterberg, som understreker at han ser på Forbundsstaten Norden som et langtidsprosjekt:


- Dette er ikke noe som vil skje over natta. Men mange ting peker i riktig retning. Politikerne sier de vil samarbeide, næringslivet knytter tettere bånd, og innbyggerne flytter til andre land for å jobbe. Jeg vil presentere ideen, slik at folk får sjansen til å vende seg til tanken. Så er vi kanskje i mål i 2030-2035.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.37
Mandag 25. september 2017
LINJESKIFTE: Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.
Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk