- Per i dag har vi liten sikker kunnskap om funksjonshemninger blant innvandrere og flyktninger. Forskning og praksis tyder på en overrepresentasjon av hørselshemming og autismerelaterte problemer i innvandrerbefolkningen, sier sosionom og sosiolog Berit Berg ved NTNU Samfunnsforskning til Klassekampen.

Dette vil Justisdepartementet nå ta tak i. Sammen med andre berørte departementer vil de kartlegge funksjonshemninger blant innvandrerbarn, som grunnlag for eventuelt videre oppfølging. Det kommer fram av Justisdepartementets proposisjon for budsjettåret 2011.

Justisdepartementet vil at mennesker som får opphold i Norge skal kunne delta og bidra i samfunns- og arbeidslivet. For å få til det må barn og unge med innvandrerbakgrunn få et godt grunnlag for å delta i samfunnet. Men mistanken om at det er en overhyppighet av funksjonshemninger blant innvandrerbarn, innebærer at disse barna kan ha lærevansker, og det kan vanskeliggjøre integreringen i Norge. Ansvaret for barna er delt på flere sektorer.

Mangler kunnskap

Før statsbudsjettet ble lagt fram, var det et møte i justisdepartementet om hørselhemming blant innvandrerbarn. I møtereferatet er konklusjonen at det bør arbeides mer helhetlig med problemstillingen i tida framover. Møtet skjedde på bestilling fra statssekretær Pål Lønseth (AP). UDI skal nå skaffe seg oversikt over asylbarn og funksjonshemninger, en oversikt de per i dag mangler. Derimot får UDI tilbakemeldinger fra vertskommuner for mottak om asylbarn med autisme og hjerneskade, som forteller at barnas hemninger skaper «store utfordringer for alle involverte». UDI skal etter det Klassekampen kjenner til lyse ut forskingsprosjektet i løpet av oktober.

Kulturforklares

For til nå har problemet enten ikke blitt fanget opp, eller det har blitt forklart med kulturforskjeller.

- Barn og unge med ikke-synlige funksjonshemninger blir i liten grad sett. Både lav bemmaning på mottakene og mottakssituasjonen i seg selv tilsier at funksjonshemninger skal være sterkt synlig for å bli oppdaget. Dessuten vet ikke alle ansatte at disse menneskene har rettigheter i systemet. Kommuner kan vegre seg for å ta grep, fordi man er usikker på om den det gjelder skal bli i landet eller ei, sier Berg.

- Diffuse funksjonshemninger kan gjøre læring vanskelig, sier Berg.

- Ofte forklares ting ut fra kultur og religion, eller man viser til psykiatri ut fra flyktningstatus. Signaler feiltolkes ofte, som for eksempel når en femåring som har bodd på mottak i hele sitt liv ikke snakker. Ofte viser mottaket til flyktningbakgrunn og språklig forvirring i stedet for å undersøke om dette er en funksjonshemning, sier Berg.

Tilleggsutfordringer

Berg gjorde et pilotprosjekt i Bydel Bjerke i Oslo i 2007 om minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn. Studiet avdekket store utfordringer i møtet mellom minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn og tjenesteapparatet. Pilotstudien er nå fulgt opp med en større undersøkelse i seks ulike kommuner. Noen utfordringer er gjenkjennbare fra norske familier med funksjonshemmede barn.

- I tillegg kommer utfordringer som språk, kommunikasjon og informasjon. Flere snakker greit hverdagsnorsk, men sliter mer med faguttrykk og kan ikke nok om velferdssystemet til få den hjelpen de har krav på, sier Berg.

Søskenbarnekteskap

Forsker Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet undersøkte i 2007 effekten av inngifte blant norskpakistanere. Da ønsket myndighetene å vite mer om omfanget og de medisinske konsekvenser av inngifte.

- Vi vet altfor lite om sammenhengen mellom funksjonshemninger og søskenbarnekteskap, sier Stoltenberg.

- I vår undersøkelse så vi på effekten av inngifte på registrerte misdannelser ved fødsel, død i første leveår og dødfødsel. Nå håper vi å gjøre en undersøkelse på effekten av inngifte seinere i livet, sier Stoltenberg til Klassekampen.

Hun forklarer at det ikke har vært mulig å gjøredette tidligere i Norge, fordi vi ikke har hatt et pasientregister med diagnoser fra sykehus og poliklinikker.

- Nå håper vi å få bruke data fra pasientregisteret sammen med data fra medisinsk fødselsregister, sier hun videre.

Hennes tidligere studier av inngifte viser bare toppen av isfjellet, mener hun. Det tar tid å få tilgang til data, men hun håper å komme i gang i løpet av neste år. Inngifte har samme virkning i alle befolkningsgrupper, men de med pakistansk opprinnelse vil antakelig være i fokus igjen, fordi dette er den største gruppen som praktiserer søskenbarnekteskap i Norge.

Den svenska sjukan

Svensk-somaliske barn har 3 til 4 ganger høyere forekomst av autisme sammenliknet med helsvenske barn, ifølge svensk forskning fra 2008. Mats Humble, overlege ved akuttpsykiatrisk klinikken ved Universitetssykehuset i Malmö anser at dette kommer av miljøfaktorer som sollys og dets effekter. Dyrestudier viser at d-vitaminbrist under fosterutviklingen medfører forstyrret hjerneutvikling. Hos mørkhudede kreves 5-10 ganger mer sollys for at tilsvarende mengde d-vitamin skal lages i huden, ifølge Humble. For tiden arbeider Signo kompetansesenter for hørselshemmede med et prosjekt om likestilling og deltakelse for flyktninger, asylsøkere og innvandrere med særlig kommunikasjonsutfordringer med støtte fra Helsedirektoratet.