
EU-tristesse ble krimtrilogi
Torsdag 7. oktober, 2010
- Bokideene kom til meg under de altfor lange og altfor mange møtene i EU-parlamentet. Jeg vil kalle det en tristesse, under for eksempel timelange innlegg fra EU-tjenestemenn om gjødseldirektivet, på italiensk, der tankene lett kunne vandre. Jeg begynte å fantasere. Hva om denne personen som sto der og snakket om unionens politikk for forbrenningsanlegg og tilsetningsstoffer bærer på en hemmelighet? Tenk om han faller om midt i talen, offer for en listig giftmorder?
Nyvalgt Riksdagsmann Jonas Sjöstedt (Vänsterpartiet) satt elleve år i EU-parlamentet, elleve år som har avfødt en krimtrilogi der nettopp det politiske miljøet i Brussel og Strasbourg fyller bakgrunnen. Nå i høst lanseres den siste av bøkene, «Spanska brev».
Røde ekorn og andeegg
Alle de tre bøkene i trilogien, der den svenske venstresosialistiske gruppa i EU-parlamentet er de udiskutable heltene, tar utgangspunkt i et politisk fenomen Sjöstedt vil beskrive.
- Særlig spørsmålet om Vest-Sahara og den spanske borgerkrigen er viktige for meg. Jeg bestemte meg for å skrive bøker med de konfliktene som utgangspunkt.
Resultatet er høstens «Spanska brev», og «Sahara» som ble gitt ut i vår. Den første EU-krimmen, det noe uoversettelige «Sammanflöden», har lobbyisme og dumping av farlig, kjemisk avfall som tematikk. «Sahara» forteller om økonomiske interesser knyttet til den marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara og «Spanska brev» om hvordan Spanias politiske fortid fortsetter å stake ut folks liv.
Men bøkene gir også et satirisk blikk inn bak EU-fasaden, der leseren får møte snakkesalige komitémedlemmer i miljøkomiteen med et brennende engasjement for vår tids viktigste sak, nemlig vern av det europeiske røde ekornet - og mordmistenkte med glimrende framtidsutsikter innen byråkratiet for unionens eggepolitikk - nærmere bestemt for andeegg.
- Skildringen av miljøet i parlamentet er ganske autentisk, sier Sjöstedt.
Enkelte av utkantpersonene i romanene er lett forkledte utgaver av virkelige personer, som den erfarne og sindige franske gruppelederen for venstregruppa.
- Jeg vet jeg er blitt lest av mange kollegaer med erfaring fra miljøet, og blitt satt pris på, sier Sjöstedt.
Borgerkrigen
Opprinnelig var Sjöstedt metallarbeider ved Volvo Lastvagnar i Umeå i Västerbotten, før politikken førte ham til Brussel og miljøkomiteen i EU-parlamentet. I år gjorde han comeback i politikken, og i hans valgkrets gikk Vänsterpartiet klart fram.
- Da jeg var ferdig i Brussel og flyttet til New York med familien i 2006 fikk jeg tid til å skrive, sier Sjöstedt. Hans debut som forfatter kom med intervjuboka «Masthugget Moskva Madrid», om kommunistekteparet Bengt og Greta Segerson fra Göteborg. Bengt var blant de svenske brigadistene til den republikanske siden i borgerkrigen.
I romanen «Spanska brev» vender Sjöstedt tilbake til tematikken i det han lar hovedpersonen i romanene, politikerassistenten i EU-parlamentet David Löf, arve et knippe brev en ukjent grandonkel skrev til hans bestemor. Grandonkelen skrev fra borgerkrigens Spania, der han som brigadist deltok i slaget ved Brunete, og til slutt endte sitt liv foran en fascistisk godseiers geværmunning i Caspe i Zaragoza.
- Hvorfor er venstresida så opptatt av akkurat den spanske borgerkrigen?
- Borgerkrigen var et forsvar av en demokratisk venstrerevolusjon. Det var en heroisk kamp mot fascismen, en kamp som ble tapt. Dessuten var borgerkrigen en unik kraftanstrengelse for venstresida globalt. 40.000 frivillige meldte seg til tjeneste for republikken, 550 svensker. Hver tredje internasjonale brigadist falt i kampen for det spanske demokratiet, forteller Sjöstedt.
Oppgjør med fortida
Samtidig som den unge romanhelten Löf graver i familiefortida, blir en konservativ spansk EU-politiker funnet drept sammen med sin elskerinne. Pilene peker i retning den væpnede baskiske separatistbevegelsen ETA, som vanlig er når det utføres terror mot spanske mål.
- Jeg var til stede i EU-parlamentet etter terrorangrepene i Madrid 11. mars 2004. Batasuna, regnet som ETAs politiske fløy, hadde en representant i salen, og det oppsto en utrolig aggressiv stemning mot ham. Jeg har ikke noe til overs for ETA, men det refleksive hatet mot Batasunas mann var veldig ubehagelig.
Ifølge Sjöstedt er det ingen av de spanske venstrerepresentantene som ikke har familiemedlemmer som ble drept under borgerkrigen eller under Franco-regimet.
- Og alle visste svært godt hvem i den spanske konservative gruppa som hadde falangistbakgrunn eller tidligere sympatier med Francostyret, sier han.
«Spanska brev» tematiserer det fra et venstreståsted uutholdelige i å måtte finne seg i å bli belært om demokrati av gamle fascister og francoister. Men Sjöstedt nekter seg ikke å skvette litt blod og gørr og middelalderske henrettelsesmetoder utover sidene.
- En kriminalroman må jo ha noe død og vold. Det jeg vil er at leseren skal tenke i starten «hva slags sykt menneske har gjort dette» - men når siste side er lest kanskje forstå det likevel. Hva gjør fascismen med mennesker, og finnes det muligheter for forsoning?
- Er det slutt nå? Med Sverigedemokraterna inne i Riksdagen går jo Sverige spennende politiske tider i møte?
- Det blir ikke flere bøker fra EU-miljøet. Men i det siste kapitlet i «Spanska brev» får hovedpersonen David Löf arbeid i Riksdagen. Så helt usannsynlig er det ikke.










