Invasjonen

Torsdag 7. oktober, 2010
I dag er det ni år siden USA invaderte Afghanistan, et jubileum som i store deler av verden først og fremst markeres med demonstrasjoner mot den årelange okkupasjonen. Noe særlig å feire er det ikke, uansett hvilket syn en måtte ha på de utenlandske soldatenes nærvær i det krigsherjede landet. I dagens avis skriver vi at sivile tap økte med 14 prosent i 2009, til 2412. Den humanitære tilgangen ble redusert til et minimum i hele 60 prosent av landet. Denne statusrapporten står å lese i Utenriksdepartementets proposisjon til statsbudsjettet, og viser at ni år med krigføring ikke har ført til frihet og framgang for afghanerne. Tvert imot.
Norske styrker er i Afghanistan gjennom den Nato-ledede Isaf-styrken. Den ble opprettet 6. desember 2001 etter et vedtak i FNs sikkerhetsråd, to måneder etter den opprinnelige invasjonen. Det er dette det vises til når statssekretær i Utenriksdepartementet Espen Barth Eide snakker om «et eksplisitt FN-mandat». Som han formulerte det i herværende avis tidligere i sommer: «Selv om man mener at invasjonen opprinnelig var ulovlig, så har Sikkerhetsrådet nullet dette ut i dag.» Vi er altså på trygg folkerettslig grunn i Afghanistan, uansett om den opprinnelige invasjonen var folkerettsstridig eller ikke. Det er sikkert godt for norske myndigheter å ha slått dét fast. Men det hjelper ikke Afghanistans utarmede befolkning det spor å vite at FN beleilig nok har nullet ut tidligere ugjerninger.
Det som heller ikke hjelper Afghanistans i overkant av 29 millioner mennesker, er svikten i den humanitære bistanden. Etter hvert som den militære situasjonen forverres, brukes stadig mer på sikkerhetstiltak for de internasjonale styrkene, mens sivil og humanitær hjelp henger etter. Norge vil neste år bruke 380 millioner kroner mer på militær enn på sivil innsats i Afghanistan, selv om målsettingen er at bidragene skal være jevnstore. Men som Forsvaret sier på sine hjemmesider: «Etter årtier med krig har Afghanistan behov både for sivil og militær innsats.» Ja, om det er noe en savner etter tiår med krig, så er det synet av soldater i gatene.










