Illojalitet
- Pengebeviset i Treholt-saken kan være fabrikkert, akkurat som det er hevdet at pengefunnet i saken mot Asbjørn Sunde, som ble dømt for landssvik og spionasje til fordel for Sovjet i 1954, var falskt. Likevel handler ikke Treholt-saken bare om falske bevis, men også om hvordan vi mer generelt bedømmer den type handlinger Treholt utførte. Gjennom en årrekke hadde Treholt hatt konspiratoriske møter med høytstående KGB-offiserer, blant annet med Gennadij Titov, som var utvist fra Norge fordi han var mistenkt for å være føringsoffiser for Gunvor Galtung Haavik. Møtene med KGB ble notert ned i koder i Treholts syvende sans og ingen, bortsett fra Treholt selv og hans oppdragsgivere, visste om møtene, heller ikke hans overordnete i Utenriksdepartementet. I politiavhør erkjente Treholt at han hadde gitt KGB graderte dokumenter og at han hadde mottatt penger fra dem.
- «1984 var ikke året det var lurt å bevege seg inn i gråsoner», skrev Dagsavisen lørdag, i en sak der det legges stor vekt på at dette skjedde under den kalde krigen. «Mange som ikke har opplevd den kalde krigen og den konspiratoriske tenkemåten som preget denne tidsepoken, vil nok le av det sirkuset som oppsto etter arrestasjonen og rundt rettssaken», sier universitetslektor Øystein Sjaastad. Men uavhengig av kald krig og nøyaktig hvor mye penger Treholt fikk, gjenstår spørsmålet om denne typen illojalitet mot eget land kan reduseres til et spørsmål om «å bevege seg inn i gråsoner».
- Etter vårt syn er denne typen konspiratorisk samarbeid med et fremmed lands etterretningstjeneste en fullstendig uakseptabel illojalitet fra en høytstående embetsmann. For venstresida er dette spesielt viktig, fordi troverdigheten i kampen for demokrati og sosialisme i eget land, ikke lar seg forene med å gå fremmede makters ærend. Hvis denne typen handlinger skulle regnes som akseptable, vil også bunnen falle ut av venstresidas kritikk av den politiske eliten for utilbørlig å underlegge seg Washington eller Brussel. Og det kan sies mye positivt om Johan Galtung, men når han til VG lørdag sier at Treholt «spionerte for fred i verden», kan det knapt tas alvorlig.
