Fredag 17. september 2010
Tilbake til sjeselongen?
Psykoanalysen gjenoppstår som alternativ til et rasjonalistisk syn på menneskesinnet, mener idéhistoriker Haakon Flemmen.

- Psykoanalysen er et stort og viktig tema i norsk idéhistorie, som det er skrevet altfor lite om.


Det sier Haakon Flemmen, redaksjonsmedlem i det idéhistoriske tidsskriftet Arr, og ansvarlig for dets siste nummer som bærer tittelen «Psykoanalysen i Norge». Flemmen sier at de tekstene som finnes om psykoanalyse i Norge oftest har dreid seg enten om psykoanalysen som terapeutisk tradisjon eller Freuds påvirkning på norsk litteratur, og at de nå ønsket å trekke fram andre og mer ukjente sider ved psykoanalysens innflytelse på norsk åndsliv.


Godsaker


- Idéhistorisk er dette et meget interessant felt fordi det griper inn i så mange områder. Samtidig som det er en behandlingsform og en organisert bevegelse, er psykoanalysen en voldsom og vital impuls i både kunst, litteratur, teologi og filosofi. Det er vitenskapshistorie og kulturhistorie på samme tid. Den kombinasjonen er godsaker for idéhistorikere, sier han.


Arr-redaksjonen har også registrert et aldri så lite oppsving i interessen for psykoanalyse de siste årene, og tirsdag kveld inviterte de til debatt på Litteraturhuset - og fikk fullsatt sal. Slik forklarer Flemmen utviklingen:


- I mellomkrigstida ble Freuds lære oppfattet som positivistisk og naturalistisk. Psykoanalysens norske fanebærere mente den ga en rasjonell og naturvitenskapelig forklaring på mennesket og kulturen. I dag synes psykoanalysen å ha en helt annen rolle. Nå framstår den som en reaksjon på et menneskesyn som mange oppfatter som for positivistisk og teknisk, sier han, og fortsetter:


- Dagens fagpsykologi konsentrerer seg mer om kognisjon enn underbevissthet. I medisinen og den stadig mer populære nevrovitenskapen fokuserer man på de fysiske prosessene i hjernen. Det er kanskje ikke rart at det oppstår et behov for begreper som lar oss snakke om dypereliggende og dunklere sider ved menneskesinnet. Som Siri Gullestad sa det under debatten vår, kan psykoanalysen «skape et rom for det mollstemte i tilværelsen».


Alle skal med


Flemmen sier at det som skiller psykoanalysen fra mange andre terapiformer, er at den krysser grensene mellom vitenskap, filosofi, litteratur og kunst. Dermed eies den ikke bare av psykologene, og kan ikke reduseres til å være kun et spesialfelt og en teknikk.


- Den er et kulturelt allemannseie som alle også kan være med på å diskutere, uttaler han.


- Hvorfor får den et oppsving nå?


- Det å kunne snakke om dypere motiver i menneskets liv, å kunne diskutere hva som driver oss og hvorfor vi er som vi er - disse spørsmålene har kanskje fått for liten plass i den offentlige samtalen. Jeg tror nok også at deler av fagpsykologien har utviklet seg til et så spesialisert felt at folk flest ikke kan delta i noen diskusjon om den.


I debatten på Litteraturhuset spurte Arr-redaksjonen nettopp om psykoanalysen er aktuell eller avleggs. Debatten viste at det er stor interesse for nyere psykoanalyse, men at mange oppfatter Freuds opprinnelige teorier som nokså utdaterte, mener Flemmen.


- Freud står for mange som en som seksualiserte kulturen, barndommen - i det hele tatt vårt eget selvbilde. Dét er nok en av grunnene til at han kan virke kuriøs. Men et vel så viktig bidrag han har gitt, er vektleggingen av de ubevisste prosessene i sjelslivet. Dette er blitt så integrert i vår selvforståelse at mange ikke lenger en gang ser på det som en arv fra psykoanalysen, sier han.


Åpner opp


Psykolog og karakteranalytiker Jon Sletvold, mener tvert imot at når psykoanalysen opplever en slags revitalisering, henger det sammen med at den har utviklet seg i mer vitenskapelig retning. Sletvold, som selv skriver seg inn i den karakteranalytiske tradisjonen fra Wilhelm Reich, mener at både hans egen og andre tradisjoner de senere årene har blitt både mer åpne og vitenskapelige.


- Tidligere var de preget av å være lukkede skoler som red sine kjepphester, og liknet på flere måter mer på teologi enn på vitenskap. Psykoanalysen stilte seg dessuten selv lagelig til for hogg ved å framtre som forsvarer av dogmatiske synspunkter, sier han.


- Men kan ikke en slik vitenskapeliggjøring av psykoanalysen føre til at den nærmer seg kognitivismen og behaviorismen, som du kritiserer for å være for snevre?


- Den vitenskapen psykoanalysen i størst grad er i ferd med å åpne seg mot, er utviklingspsykologien. Psykoanalysen har alltid vært opptatt av utvikling, men nå er den i ferd med å få et mer empirisk grunnlag. I motsetning til dette, har verken kognitivismen eller behaviorismen vært spesielt opptatt av utvikling. Psykoanalysen er dessuten den eneste psykologiske tradisjonen som søker en mer helhetlig forståelse av vår psykologi. Alternativene behaviorisme og kognitiv terapi, som fokuserer på henholdsvis ytre atferd og tenkning, er mer avgrensede vinklinger som ikke har utviklet noe syn på hvordan vårt indre liv henger sammen, sier Sletvold.


Livsveileder?


Den store forskjellen på psykoanalyse og andre terapiformer, er ifølge Sletvold at psykoanalytiske terapier forsøker å tilby noe mer enn bare symptomreduksjoner - som kognitiv atferdsterapi fokuserer på.


- Min erfaring er at mange ønsker noe mer enn bare symptomlette. De ønsker å få hjelp til å finne en vei videre i livet, sier han.


- Bygger ikke denne oppfatningen om psykoanalytikeren som en livsveileder opp under bildet av terapeuten som en allvitende autoritet?


- Jo, det gir rom for et sånt bilde. Men dette er det få som forsvarer i dag. De fleste ser på terapi som et dialogisk forhold. Jeg tror også forskjellene mellom de ulike formene for terapi kan overdrives. All psykoterapi har mye felles, og kognitive terapeuter er ingen trussel for oss. Selv opplever jeg å få stadig flere henvendelser fra folk som har forsøkt kognitiv terapi, og som er på utkikk etter noe mer. Den kognitive terapien kan ha hjulpet dem til å komme raskt ut av en depresjon eller en angstreaksjon, men de opplever etter hvert at det er mange ting i livet som ikke har endret seg. Da kommer de til oss.


- Hvilken agenda har norsk psykoanalyse i dag?


- Nå representerer jeg den karakteranalytiske tradisjonen, og vet ikke om jeg er beredt til å si noe om norsk psykoanalyse i sin helhet. Men jeg tror mange er opptatt av å utvikle og styrke helhetsforståelsen av mennesket og hva det vil si å leve i våre dager. Jeg ser med bekymring på tendenser innen helsevesenet med galopperende utvikling av overfladisk diagnostikk. Særlig ille blir det når denne blir langt til grunn for en omfattende og skadelig medikamentbruk.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.37
Torsdag 22. februar 2018
Munchmuseet frykter at det vil gå glipp av utstillinger med verdenskjente kunstnere hvis ikke den statlige forsikringsordningen for museer blir bedre.
Onsdag 21. februar 2018
Det finnes knapt digitale lydbøker på norske biblioteker i dag. Det vil kulturminister Trine Skei Grande (V) gjøre noe med.
Tirsdag 20. februar 2018
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.
Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk