Fredag 17. september 2010
Tilbake til sjeselongen?
Psykoanalysen gjenoppstår som alternativ til et rasjonalistisk syn på menneskesinnet, mener idéhistoriker Haakon Flemmen.

- Psykoanalysen er et stort og viktig tema i norsk idéhistorie, som det er skrevet altfor lite om.


Det sier Haakon Flemmen, redaksjonsmedlem i det idéhistoriske tidsskriftet Arr, og ansvarlig for dets siste nummer som bærer tittelen «Psykoanalysen i Norge». Flemmen sier at de tekstene som finnes om psykoanalyse i Norge oftest har dreid seg enten om psykoanalysen som terapeutisk tradisjon eller Freuds påvirkning på norsk litteratur, og at de nå ønsket å trekke fram andre og mer ukjente sider ved psykoanalysens innflytelse på norsk åndsliv.


Godsaker


- Idéhistorisk er dette et meget interessant felt fordi det griper inn i så mange områder. Samtidig som det er en behandlingsform og en organisert bevegelse, er psykoanalysen en voldsom og vital impuls i både kunst, litteratur, teologi og filosofi. Det er vitenskapshistorie og kulturhistorie på samme tid. Den kombinasjonen er godsaker for idéhistorikere, sier han.


Arr-redaksjonen har også registrert et aldri så lite oppsving i interessen for psykoanalyse de siste årene, og tirsdag kveld inviterte de til debatt på Litteraturhuset - og fikk fullsatt sal. Slik forklarer Flemmen utviklingen:


- I mellomkrigstida ble Freuds lære oppfattet som positivistisk og naturalistisk. Psykoanalysens norske fanebærere mente den ga en rasjonell og naturvitenskapelig forklaring på mennesket og kulturen. I dag synes psykoanalysen å ha en helt annen rolle. Nå framstår den som en reaksjon på et menneskesyn som mange oppfatter som for positivistisk og teknisk, sier han, og fortsetter:


- Dagens fagpsykologi konsentrerer seg mer om kognisjon enn underbevissthet. I medisinen og den stadig mer populære nevrovitenskapen fokuserer man på de fysiske prosessene i hjernen. Det er kanskje ikke rart at det oppstår et behov for begreper som lar oss snakke om dypereliggende og dunklere sider ved menneskesinnet. Som Siri Gullestad sa det under debatten vår, kan psykoanalysen «skape et rom for det mollstemte i tilværelsen».


Alle skal med


Flemmen sier at det som skiller psykoanalysen fra mange andre terapiformer, er at den krysser grensene mellom vitenskap, filosofi, litteratur og kunst. Dermed eies den ikke bare av psykologene, og kan ikke reduseres til å være kun et spesialfelt og en teknikk.


- Den er et kulturelt allemannseie som alle også kan være med på å diskutere, uttaler han.


- Hvorfor får den et oppsving nå?


- Det å kunne snakke om dypere motiver i menneskets liv, å kunne diskutere hva som driver oss og hvorfor vi er som vi er - disse spørsmålene har kanskje fått for liten plass i den offentlige samtalen. Jeg tror nok også at deler av fagpsykologien har utviklet seg til et så spesialisert felt at folk flest ikke kan delta i noen diskusjon om den.


I debatten på Litteraturhuset spurte Arr-redaksjonen nettopp om psykoanalysen er aktuell eller avleggs. Debatten viste at det er stor interesse for nyere psykoanalyse, men at mange oppfatter Freuds opprinnelige teorier som nokså utdaterte, mener Flemmen.


- Freud står for mange som en som seksualiserte kulturen, barndommen - i det hele tatt vårt eget selvbilde. Dét er nok en av grunnene til at han kan virke kuriøs. Men et vel så viktig bidrag han har gitt, er vektleggingen av de ubevisste prosessene i sjelslivet. Dette er blitt så integrert i vår selvforståelse at mange ikke lenger en gang ser på det som en arv fra psykoanalysen, sier han.


Åpner opp


Psykolog og karakteranalytiker Jon Sletvold, mener tvert imot at når psykoanalysen opplever en slags revitalisering, henger det sammen med at den har utviklet seg i mer vitenskapelig retning. Sletvold, som selv skriver seg inn i den karakteranalytiske tradisjonen fra Wilhelm Reich, mener at både hans egen og andre tradisjoner de senere årene har blitt både mer åpne og vitenskapelige.


- Tidligere var de preget av å være lukkede skoler som red sine kjepphester, og liknet på flere måter mer på teologi enn på vitenskap. Psykoanalysen stilte seg dessuten selv lagelig til for hogg ved å framtre som forsvarer av dogmatiske synspunkter, sier han.


- Men kan ikke en slik vitenskapeliggjøring av psykoanalysen føre til at den nærmer seg kognitivismen og behaviorismen, som du kritiserer for å være for snevre?


- Den vitenskapen psykoanalysen i størst grad er i ferd med å åpne seg mot, er utviklingspsykologien. Psykoanalysen har alltid vært opptatt av utvikling, men nå er den i ferd med å få et mer empirisk grunnlag. I motsetning til dette, har verken kognitivismen eller behaviorismen vært spesielt opptatt av utvikling. Psykoanalysen er dessuten den eneste psykologiske tradisjonen som søker en mer helhetlig forståelse av vår psykologi. Alternativene behaviorisme og kognitiv terapi, som fokuserer på henholdsvis ytre atferd og tenkning, er mer avgrensede vinklinger som ikke har utviklet noe syn på hvordan vårt indre liv henger sammen, sier Sletvold.


Livsveileder?


Den store forskjellen på psykoanalyse og andre terapiformer, er ifølge Sletvold at psykoanalytiske terapier forsøker å tilby noe mer enn bare symptomreduksjoner - som kognitiv atferdsterapi fokuserer på.


- Min erfaring er at mange ønsker noe mer enn bare symptomlette. De ønsker å få hjelp til å finne en vei videre i livet, sier han.


- Bygger ikke denne oppfatningen om psykoanalytikeren som en livsveileder opp under bildet av terapeuten som en allvitende autoritet?


- Jo, det gir rom for et sånt bilde. Men dette er det få som forsvarer i dag. De fleste ser på terapi som et dialogisk forhold. Jeg tror også forskjellene mellom de ulike formene for terapi kan overdrives. All psykoterapi har mye felles, og kognitive terapeuter er ingen trussel for oss. Selv opplever jeg å få stadig flere henvendelser fra folk som har forsøkt kognitiv terapi, og som er på utkikk etter noe mer. Den kognitive terapien kan ha hjulpet dem til å komme raskt ut av en depresjon eller en angstreaksjon, men de opplever etter hvert at det er mange ting i livet som ikke har endret seg. Da kommer de til oss.


- Hvilken agenda har norsk psykoanalyse i dag?


- Nå representerer jeg den karakteranalytiske tradisjonen, og vet ikke om jeg er beredt til å si noe om norsk psykoanalyse i sin helhet. Men jeg tror mange er opptatt av å utvikle og styrke helhetsforståelsen av mennesket og hva det vil si å leve i våre dager. Jeg ser med bekymring på tendenser innen helsevesenet med galopperende utvikling av overfladisk diagnostikk. Særlig ille blir det når denne blir langt til grunn for en omfattende og skadelig medikamentbruk.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.37
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk