- Hæ, hvor den kommer fra? Jeg selger bare bra saker. Hundre kroner grammet, du kan få en femmer for fire hundre.

Motvillig brekker han av en bit av den nevestore klumpen han trekker fram fra lomma. Den er mørk utenpå, lett glinsende og bøyer seg først noe før den knekker og avdekker en lysere brun, kornete substans inni. En svak krydderaktig lukt når neseborene våre.

- Ser du? Bra saker, sier han og ser seg utålmodig rundt.

En tur langs Akerselva levner liten tvil om at hasjen fortsetter å strømme inn i Norge. Fersk narkostatistikk fra Kripos som Klassekampen har fått tilgang til, viser 18 prosent økning i cannabisbeslag i første halvår i 2010, sammenliknet med samme periode i fjor.

Men hvor kommer det fra, dette stoffet som både er eldst og klart mest populært av alle narkotiske stoffer som brukes i Norge i dag?

Hasj til Europa

Fram til nylig har det ikke vært tvil om at Marokko er den viktigste leverandøren av hasj til EU og Norge, noe både politimyndigheter og rusforskere bekrefter overfor Klassekampen. Nå har imidlertid det nordafrikanske landet fått konkurranse.

Da USA og Nato invaderte Afghanistan nådde landet raskt verdenstoppen i produksjon av heroin. I årets narkotikaoversikt fra FN-organet UNODC har landet overtatt ledelsen i hasjproduksjon. I ly av det voksende kaoset som har fulgt opptrappingen av «Operation enduring freedom», dyrkes nå cannabis på et område anslått til mellom 10.000 og 24.000 hektar.

Avlingen gir en årlig produksjon på mellom 1500 tonn og 35.000 tonn, ifølge FNs narkoavdeling. Mesteparten eksporteres. Og hasjen er sterkere enn før og mer skadelig enn tidligere antatt, fastslår UNDODC. Kommer noe av den til Norge?

Vanskelig å spore

Hasjlangeren ved Akerselva som nettopp har tilbudt Klassekampens utsendte kvantumsrabatt ved kjøp av fem gram av det forbudte narkotiske stoffet, aner ikke hvor varene hans kommer fra. Og siden verken forskningsinstitusjoner eller politimyndigheter ville ta imot en «vareprøve» for å fastslå stoffets opprinnelsesland, var det heller ingen grunn til å slå til på tilbudet.

Dessuten begynte langeren å bli irritert av de nærgående spørsmålene. Da han plystret, og tre fire skikkelser nærmet seg i raskt tempo, var det på tide å trekke seg tilbake.

Heller ikke Kripos, Politidirektoratet, ekspertene ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) eller narkospesialistene ved Politihøyskolen kan fastslå med sikkerhet hvor all hasjen i Norge kommer fra. Og eksplosjonen i afghansk hasjproduksjon er et nytt fenomen.

Harald Holmsen ved Avdeling for organisert kriminalitet i Politidirektoratet mener det fortsatt er for tidlig å anslå noe presist hva det har å si for innførselen av hasj til Norge, men han har likevel en mening om saken.

- Når man antar at Afghanistan kommer opp som største produsent i verden, så er det ikke usannsynlig at noe av dette stoffet kommer til Norge, sier han til Klassekampen.

I tillegg til erfaringen i «orgkrim» som det heter i korridorene hos Politidirektoratet, har Holmsen deltatt i flere større narkosaker med internasjonale forgreininger.

- Når det avdekkes noe stort og tungt i Norge, så vurderes det hvor mange ledd bakover vi kan gå, sier han.

- Ofte går sporene til Nederland, sier Holmsen, som legger til at det jobbes hardt for å bedre oversikten over narkokriminalitetens internasjonale forgreininger.

- En sak som begynner under ei bru på Akerselva kan ende i Amsterdam eller Marokko eller Afghanistan.

Følger gamle ruter

Afghanistan-ekspert ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Helge Lurås tror også den økte hasjproduksjonen i Afghanistan kan være på det norske markedet allerede. I alle fall dersom hasjen følger de etablerte smuglerrutene fra før Taliban slo ned på og så godt som utryddet landets narkotikaproduksjon i år 2000.

Før dette hadde afghansk hasj blitt fraktet gjennom Sentral-Asia langs jordstier, på esler, kameler og i trailere. Derfra har den, via diverse omveier, nådd Europa. Den nederlandske havnebyen Rotterdam antas å være knutepunktet for videre distribusjon til Nord-Europa.

Tillegg til heroin

Kritikerne mener det er mer og mer uklart hva slags onder okkupasjonen av Afghanistan skal bekjempe. President Barack Obama har uttalt at det bare er et hundretall al-Qa’ida-terrorister igjen i landet.

Kritikerne mener at militære midler er dårlig egnet til å overvinne kvinneundertrykkelsen i det afghanske samfunnet, og spør om det virkelig var edle motiver om frihet som lå bak beslutningen om å invadere landet. Lite tyder på at det er narkotikaproduksjon Nato er kommet for å bekjempe.

- Nato har nok fiender som det er. Om de skulle begynne å gå løs på opiums- og cannabisdyrkerne, vil nok enda flere lokkes over til Talibans rekker, sier Lurås.