Kirgisistans fungerende president Roza Isakovna Otunbajeva (60) kom i går med en advarsel: Dersom det politiske kaoset og den etniske uroen ikke legger seg, vil parlamentsvalget 10. oktober blir avlyst.

- Jeg er usikker på hensiktene og handlingene til enkelte partier. Om det blir spørsmål om landets integritet og enhet, vil vi erklære unntakstilstand, og valget vil bli stanset, erklærte presidenten som selv er fra markedsbyen Osj der angrepene mot usbekere fant sted i juni.

Otunbajeva stilte seg i spissen for overgangsstyret etter at president Kurmanbek Bakijev ble tvunget ut av landet under protester og opprør som startet i nord og spredte seg til hovedstaden Bisjkek.

Nær 400 mennesker, og trolig flere hundre flere, ble drept i de etniske sammenstøtene mellom etniske usbekere og kirgisere i juni, som førte til at deler av det gamle markedet og hus ble brent ned.

Bønder i vansker

Borgermesteren i Osj har utfordret Bisjkek og fyrer opp under sjåvinismen mot usbekerne. Tilhengere og klaner allierte med Bakijev sitter fortsatt på vent flere steder i Jalalabad-provinsen. De økonomiske og sosiale årsakene som lå under opprøret i april har ikke forsvunnet.

Situasjonen er vanskelig for bøndene i sør. Poteter og grønnsaker råtner på rot eller lager fordi bøndene ikke får produktene sine til markedene utenfor den sørlige regionen. Dette er en følge av den etniske spenningen som går på tvers av landegrensene, til nabolandene Usbekistan og Tadsjikistan, som Kirgisistan deler den etnisk sammensatte Ferghana-dalen med.

Bøndene selger med tap. 4-4,5 som for en kilo poteter. Kostnadene ligger på 6-6,5 som og har gått opp fordi sesongarbeiderne fra Usbekistan ikke har kommet i år. I fjor gikk en kilo for 12 som, rundt 1,80 kroner.

Atskillig færre oppkjøpere fra Bisjkek og Kasakhstan kommer til Osj, og i sør er 353.000 fortsatt avhengig av matvarehjelp, ifølge FNs Verdens matprogram (WFP).

Den fulle effekten av urolighetene vil slå ut til vinteren, advarer landbruksminister Mamatsharip Turdukulov.

Skolestart

Det var spenning knyttet til skolestart 1. september. Mange familier har ikke vendt tilbake til de urolige områdene, men er enten internt fordrevne eller befinner seg i Usbekistan hvor mange har tatt inn hos slektninger og klanfrender. Lærere er blant flyktningene.

Usbekiske foreldre i kirgisiske nabolag har holdt barna hjemme fra skolen av frykt for mobbing. Den etniske volden i juni knuger fortsatt bydelene med «blandingsskoler». En tredel av de rundt tusen skolene i Jalabad og Osj er «blandingsskoler».

Mobbing og gjenger var et problem før sammenstøtene i juni. Ungdom har mobiltelefoner med opptak av angrepene. Myndighetene har bedret sikkerheten ved flere skoler, men rekker ikke over alle og har bedt sentralmyndighetene i Bisjkek om hjelp til å ansette vakter, ifølge lokale medierapporter.

Problemene lar seg imidlertid ikke løse med vakter alene. Bearbeidelsen vil ta lang tid, og mistroen er fortsatt utbredt.

Det er derimot ikke rapportert om nye voldsutbrudd. Folk ber for at det ikke bare skyldes fastemåneden ramadan som blir avsluttet 10. september i Kirgisistan.

Ramadanrykter

Etter ramadan starter også valgkampen, enda en grunn til at foreldre vurderer å holde barna ute av skolen til etter valget. Partier har utrustet seg med bevæpnet milits som forbereder seg på bråk, ifølge Eurasianet.

- Ryktene har svært negativ effekt på den generelle situasjonen og stemningen blant vanlige folk. Nå snakker folk om mer vold etter at ramadan er over, og folk uroer seg for at myndighetene ikke klarer å holde situasjonen under kontroll, sier Larisa Kuznetsova, barneprosjektkoordinator i den ikke-statlige hjelpeorganisasjonen Blagodat (Overflod) i Osj, til nettstedet.

- Dette er et avgjørende valg, og jeg ber dere om ikke å ty til vold. Vi må gjøre alle anstrengelser for at spenningene ikke stiger. Jeg ber dere om ikke å politisere spørsmålet om de mellometniske forholdene, sa Otunbajeva i sin appell tirsdag.

- Grunnloven gir mer rett, i egenskap av president, til å treffe de alvorligste tiltakene.

Grunnloven ble vedtatt ved folkeavstemning bare to uker etter de verste sammenstøtene. Den gir større politisk makt til regjeringssjefen i en region dominert av sterke presidentstyrer, i praksis livstidspresidenter som Islam Karimov i Usbekistan (siden 1990), Nursultan Nasarbajev i Kasakhstan (siden 1990), Imomali Rakhmon i Tadsjikistan (siden 1992) og Gurbangulij Berdimohammedov, arvtakeren etter turkmenbashi Saparmurat Niyazov (1990-2007) i Turkemenistan.