Ap-politiker Hadia Tajik sitter i Stortingets kirke- og undervisningskomité, og har som politiker besøkt skoler landet rundt. Hun kjenner godt til at en del norske skoler deler elever inn i grupper basert på faglig nivå eller selvstendighetsnivå, slik Klassekampen skrev om lørdag.

Til tross for at opplæringsloven sier at skoler «til vanlig» ikke skal dele elevene inn i grupper basert på kjønn, etnisitet eller faglig nivå, gjøres dette i større og mindre grad i basisfagene norsk, engelsk og matte. Forskjellene fra skole til skole er store, og det finnes ingen nasjonal oversikt over hvordan norske skoler organiserer sine elever.

Tajik oppfatter det som et problem at grupper basert på nivå blir for varige.

Politikere gir opp

- Ja, jeg mener det er et problem at disse gruppene blir for rigide. På en del skoler jeg har besøkt, har jeg blitt skremt over hvor lite reflektert en er over at elever er nødt til å bli veiledet ut fra hvordan de ligger an, og ut fra hvordan de skal kunne strekke seg, sier hun.

Tajik tror noe av årsaken til at nivådelingen brer om seg, er at det gjør undervisningen lettere for skolen.

- Det oppleves som lettere for skoler å plassere elever som strever med det samme i de samme gruppene. Det er mer av hensyn til skolen enn til elevene. Det skremmer meg. Det er ingen positiv utvikling.

- Hva mener du skal gjøres for å unngå utviklingen, som du er negativ til?

- Jeg tror at lokale skoleeiere må være helt tydelig på at skoler ikke skal drive med en type inndeling som blir for rigid. Her opplever jeg dessverre at en del skoleeiere har abdisert, og ikke engang vet at deres skoler driver med nivådeling. Men det er en del av skoleeierrollen å vite det, og gi klar beskjed om at det ikke er greit.

Eksperimentering

Tajik gjør oppmerksom på at Ap framover kommer til å bruke tid på å stramme opp egne politikere lokalt.

- Mange gjør et godt stykke arbeid, men mange kan engasjere seg mer i hva som er resultatene av de nasjonale prøvene, hvordan opplæringsloven praktiseres. Her har en del lokalpolitikere abdisert.

- Kan noe gjøres sentralt?

- Det vil alltid være spørsmål om det går an å lage flere og tydeligere retningslinjer sentralt. Men i utgangspunktet kan jeg ikke se at det er behov for å være klarere på dette enn man allerede har vært.

- Hvor mye er det greit at elever lærer i en nivådelt gruppe?

- Det er greit å gjøre det innenfor et klart definert tidsrom, der man jobber målrettet med faget i det tidsrommet, for eksempel for elever som strever med lesing.

- Et klart definert tidsrom kan være fra etter høstferien og ut året?

- Det må være et klart definert begrenset tidsrom. Men jeg kan ikke si om det skal være to eller åtte uker. Fokusert, målrettet og i et avgrenset tidsrom, kan inndeling være en bra ting.

Parti- og komitékollega Truls Wickholm mener skoler som deler elever inn i nivådelte grupper over lengre tid «eksperimenterer» med elevene.

- Jeg er skeptisk til dette, slår han fast.

Han mener Kastellet skole, som Klassekampen skriver om lørdag, bryter opplæringsloven når skolen store deler av året deler elevene inn i grupper basert på hvor selvstendig de jobber. Rektor Torill Røeggen sa i lørdagsavisa at skolen har vurdert dette, og kommet til motsatt konklusjon.

- Dette er en deling som foregår i så lang tid og i så mange fag, nærmest ut fra personlighetstype. Karakterene i gruppene viser at det også er knyttet til resultater. Jeg mener det har en dårlig sosial effekt. Det bryter med noen av verdiene vi har i norsk skole - at man skal gå sammen med ulike elever, sier Wickholm.

Krever kartlegging

Han forteller at han gjennom året han har tilbrakt i Stortingets undervisningskomité har møtt på forskjellige versjoner av differensiert oppfølging på norske skoler, som han mener grenser opp mot de systematiske kursplanene på 1960- og 70-tallet.

- Det er et stort behov for å kartlegge norsk skole. Kastellet skole mener at det de driver med er bra. Men de har ikke annet grunnlag å basere seg på enn at elevene får gode karakterer og at det går bra i timene, sier han.

Ap-eren understreker at han støtter fullt opp under målrettet tilpasset opplæring av kortere varighet.

- Men en tilpasset opplæring over flere år høres merkelig ut. Når man skal drive med dette, kall det eksperimentering, må man vite mer om hva slags effekt dette får over tid. Ikke bare om effekten der og da i klasseromsituasjonen, sier han.

- Hvor mye nivådeling er greit?

- Det er kanskje et godt spørsmål. Men man skal ikke dele elever grupper over lengre tid. Det er fint at det finnes fleksibilitet, men da må man ikke søke å utnytte det.

Wickholm mener sentrale myndigheter bør bidra med gode eksempler på hvordan skoler kan bedrive tilpasset opplæring, basert på forskning og erfaring.