FNs matvareorganisasjon FAO har innkalt til krisemøte i slutten av september, for å diskutere de økende matvareprisene. Forrige uke omkom sju personer under opptøyer i Mosambik, etter at myndighetene økte brødprisene med 30 prosent, og Russland forlenget eksportforbudet på hvete med 12 måneder, etter tørke og skogbranner. Prisen på hvete er nå 60 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

- FAOs rapport fra 2008 er helt klar: Vi kan ikke fortsette som nå. Og økologisk landbruk kan øke matproduksjonen med 132 prosent, sa Aksel Nærstad, redaktør for Utviklingsfondets rapport, under gårsdagens lansering.

Tusenårsmål

- Vår rapport bruker vitenskapelige data til å vise hvordan økologisk bærekraftig småskalaproduksjon av mat kan fø en verdensbefolkning på mer enn ni milliarder.

Makrotallene er velkjente og forstemmende: Én milliard mennesker sulter, samtidig som det produseres nok mat til å fø alle. FNs tusenårsmål skulle halvere sulten innen 2015. Det vil ikke skje.

- Ifølge FN har vi også et 40 prosent større «økologisk fotavtrykk» enn det som er bærekraftig, fortalte Nærstad.

- Det er tre ting som ligger som bakteppe bak vår rapport: miljøødeleggelsene, klimaendringene og sulten i verden. Dagens industrilandbruk er ikke levedyktig, Ved å satse på de tre milliardene som er småprodusenter av mat, kan vi både øke matproduksjonen og redde jorda, sa han.

Brekk tok imot

Landsbruks- og matminister Lars Peder Brekk var til stede under lanseringen, og selv om han ville lese rapporten før han uttaler seg, fortalte han om et stemningsskifte i internasjonal politikk.

- Jeg var på et møte med landbruksministrene i OECD - og dette var før Russlands eksportstopp - og der var matsikkerhet i fokus. Og i motsetning til tidligere møter i OECD, snakker man nå om nasjonal matproduksjon først, før handel, fortalte Brekk, som medgikk at småskalalandbruk er av­gjørende for den globale matforsyningen.

- Vi må øke bistanden til småskalalandbruk, sa ministeren.

Ti prosent av bistanden

Et av hovedpunktene i Utviklingsfondets kampanje er å øke landbruksbistanden til ti prosent av bistandsbudsjettet, et lenge uttalt mål.

- Vi ser gode effekter av norske bistandsprosjekter innen økologisk landbruk, der man viser respekt for gamle metoder. Ved å plante trær i Afrika sør for Sahara har man for eksempel både klart å gjødsle jorda naturlig, med løvavfall, og man holder på vannet i jorda, på grunn av røttene, sa Nærstad.

Fondet vil også ha økt bistand til bondeorganisasjoner, stanse støtten til kunstgjødselprosjekter (selv om Nærstad understreket at fondet ikke har noe imot Yara og kunstgjødsel som sådan), og trekke Oljefondets investeringer ut av Monsanto og andre som driver genmodifiserte landbruksprodukter.

Infrastruktur

- Jeg tror vi må passe oss for å bli for småbonderomantiske, sa Arvinn Eikeland Gadgil, rådgiver for utviklingsminister Erik Solheim.

- Mange er allergiske for det de oppfatter som teknologipessimisme. Man kan ikke skrive ut en enkelt resept for hele verden. For hva med infrastrukturen rundt landbruksproduksjonen? Det må finnes mulighet til å avsette maten på et marked, ta opp lån, og få tak i såkorn. Slike ting ligger på nasjonalstatsnivå, sa Gadgil.

Han henviste til den britiske økonomen Paul Collier, som statsråd Solheim tidligere har vært svært ­opptatt av (og blant annet skrevet forord til en av bøkene hans):

- Collier skriver at dette handler om tre ting: Naturressurser, teknologi og reguleringer. Og mens teknologi uten reguleringer vil føre til ødeleggelse av planeten, vil reguleringer uten teknologi føre til sult.