Drøye to måneder før mellomvalget til Kongressen står kampen om jobber og fattigdom, krigene i Irak og Afghanistan og sosial rettferdighet. Brutale kutt i delstatsbudsjettene kommer som «den tredje fasen» i den økonomiske krisa som nå står i fare for en double-dip, advarer økonomer gjennom Financial Times.

Back to the 60s

United Auto Workers og pastor Jesse Jackson, frontfigur i den gamle Rainbow Coalition, går i fremste geledd når «March for Jobs, Justice and Peace» toger gjennom bilbyen Detroit i dag, i optimistiske orde­lag på venstresida omtalt som en gryende gjenoppliving av alliansen mellom fagbevegelsen, den afroamerikanske borgerrettsbevegelsen med Black Power og antikrigs­bevegelsen mot Vietnam fra 60- og 70-tallet.

2. oktober marsjerer fagbevegelsen AFL-CIO, den største afroamerikanske borgerrettsorganisasjonen NAACP og latino-bevegelsen La Raza i Washington D.C.

Detroit, økonomisk ruin

Byen er ikke tilfeldig valgt. Detroit blir sett på som episenteret for den økonomiske krisa i delstaten Michigan som var åsted for noen av de mest betydningsfulle fagforeningskampene i USA som sitt-ned-streiken ved General Motors i Flint i 1937 og kampen for å få anerkjent UAW ved Ford i 1941. Detroit har i dag har 81 prosent afroamerikanske innbyggere.

Arbeidsløsheten er skyhøy, i realiteten nær 50 prosent, ifølge beregninger utført av avisa Detroit News, datert 16. desember. Den offisielle, silte statistikken viser opp mot 30 prosent.

48,5 prosent av byens menn mellom 20 og 64 år hadde ikke jobb en eller flere ganger i 2008, 26,6 prosent i Michigan og 21,7 prosent for hele USA. Nær to år etter et tallene mye høyere.

Penger til krig

Krigsbudsjettene juger ikke, bortsett fra at det dekker seg bak andre budsjettposter i andre departementer. Budsjett for 2011 er på 708 milliarder dollar, opp fra 680 milliarder og andre rekordnotering for Obama på like mange år.

Militæret og militærindustrien står støtt i USAs krise­økonomi. Det militær-industrielle komplekset sysselsetter tre-fire millioner, og det er kamp mellom delstatsrepresentantene i Kongressen om kontrakter, prosjekter og soldater til sitt eget valgdistrikt.

1,4 millioner er i aktiv tjeneste; ytterligere 833.000 i ­reserven, som for mange innebærer heltid i Irak og Afghanistan. Militærbedriftene sysselsetter vel 1,6 millioner.

Bare tre distrikt har hatt økonomisk framgang med hensyn til kjøpekraft de siste årene: San Antonio i Texas, Virginia Beach i Virginia og Washington D.C., alle med et tungt militært og militær-industrielt nærvær.

Kalkulert feiltelling

«Om vi ikke hadde de gigantiske militære arbeids­programmene, ville USAs arbeidsløshet ikke ligget på 9,5 prosent, men 11,5 prosent,» skriver den ansette skribenten Robert Reich, arbeids­minister under president Bill Clinton (1993-97), og betegnet av Time Magazine som en av de ti mest innflytelsesrike ministrene i forrige århundre.

De offisielle tallene er allerede friserte.

«Den oppgitte arbeidsløsheten er like under ti prosent fordi USAs regjering ikke lenger - siden den korrupte Clinton-regjeringen - regner med personer som har vært arbeidsløse i over ett år. Etter ett år og én dag, ryker de ut av arbeidsløshetsstatistikken.» Det skriver økonomen Paul Craig Roberts, visefinansminister under president Ronald Reagan (1981-82).

Han beregner den reelle arbeidsløsheten til 22 prosent med metodene som ble brukt i 1980.

Kutt i budsjetter

Om Reich og Roberts viser fram en del av kapitalismens «Twilight Zone», har Kongressen «spilt inn» nye episoder under behandlingen av bevilgningene til delstatene for å bevare 318.000 offentlig ansatte innen utdanning og helse og for å finansiere Medicaid. For å hindre Tea Party-republikanerne fra å stanse forslaget, foreslo Demokratene å kutte 6,7 milliarder dollar til matvarekupongene, Supplemental Nutrition Assistance Program (SNAP).

Først da Demokratenes leder i Senatet, Harry Reid (Nevada), gikk med på å utvide kuttene til 11,9 milliarder, stoppet Republikanerene sin filibustertaktikk.

Recovery-loven fra 2009 inneholder 13,6 prosent økning i matkupongene for å hjelpe arbeidsløse. Det nye lovforslaget Healthy, Hunger-Free Kids Act som ble vedtatt 5. august, stanser tillegget i SNAP fra april 2014.

På randen av konkurs

Delstaten Illinois, med storbyen Chicago, lå i begynnelsen av august rundt 150 dager på etterskudd med regningene, med underskudd på 12 milliarder dollar, noe som tilsvarer rundt halvparten av budsjettet. De er ikke alene. Alle delstater går med dundrende underskudd, med unntak av Vermont.

California, som alene utgjør verdens åttende største økonomi, har fått størst oppmerksomhet, men Illinois og andre delstater er langt verre ute. District 201 i Chicago må kutte 22 prosent av lærerstillingene for å spare penger.

New Jersey kutter i utdanninga, Idaho i støtten til eldre med lav inntekt og uføre, Mississippi kutter mer enn hundre arbeidsplasser i statens eneste senter for yrkesopplæring for ungdomsforbrytere. Flere delstater vurderer å tillate reklame på bilskiltene for å dra inn penger.

Nedskjæringene treffer folk som allerede er hardt presset, av arbeidsløshet i kjølvannet av finanskrisa, av tvangssalg eller utkastelser fra boliger.