- Jeg er interessert i regjeringssamarbeidet i Norge, fordi det nå er en diskusjon i Tyskland om Die Linke skal inngå i et regjeringssam­arbeid i framtida. Jeg ønsker å høre om hvordan den rødgrønne regjeringen takler uenig­het, om velgerne forventer for mye av et venstreparti, og om det er mulig å tilfredsstille forventningene.

Det sier Gesine Lötzsch, nyvalgt leder i det tyske venstrepartiet Die Linke til Klassekampen. I disse dager er hun på en besøksrunde til venstrepartiene i Danmark, Sverige, Norge og Nederland, for å lære. Klassekampen hang med på lasset under hennes møte med SVs nestleder og statsråd Audun Lysbakken og seinere med nestleder og parlamentarisk leder Bård Vegar Solhjell.

Venstreside i medgang

Ulik historie til tross. Det ­tyske venstrepartiet Die ­Linke står i dag på mange måter i samme posisjon som det SV gjorde før partiet gikk inn i det som da var en historisk rødgrønn regjeringsallianse.

Die Linke gjorde et brakvalg ved parlamentsvalget i fjor høst, der de hentet hjem 11, 9 prosent av stemmene. Siden har partiet holdt seg stabilt høyt på meningsmålingene.

Likevel har de tyske sosialdemokratene hittil vært negative til å samarbeide med Die Linke på riksplan. Ønsket om regjeringsmakt er også omstridt internt i opposisjonspartiet, slik det også har vært i SV.

Gesine Lötzsch står også overfor store utfordringer knyttet til å opprettholde partiets relativt solide posisjon. I mai overtok hun som leder etter karismatiske Oskar La Fontaine, sammen med Klaus Ernst, og mange har dømt henne nord og ned.

Lysbakken følger partiet med interesse.

- For venstresida i Europa betyr det mye med et sterkt venstreparti i Tyskland. Det er i ferd med på utvikle seg et sterkt fellesskap mellom venstrepartiene i Norge og ­Europa. Og vi er spesielt opptatt av å utvikle kontakten med disse partiene. Det interessante med Die Linke er at de har opprettholdt høy støtte også der de har sittet lenge med makt regionalt, sier han.

Afghanistan-ultimatum?

Gesine Lötzsch peker på sosiale spørsmål som hovedårsak bak partiet gode tall.

- Vi har ikke minstelønn i Tyskland, og vi kjemper for det. Vi er opptatt av hvordan folk skal få endene til å møtes. Av internasjonale spørsmål er det Afghanistan. Vi har støtte fra omkring 70 prosent av befolkningen for å hente soldatene hjem.

- Vil det være aktuelt for dere å inngå i en koalisjonsregjering som ikke går inn for å avslutte oppdraget i Afghanistan?

- Det er et vanskelig spørsmål. For sosialdemokratene, De grønne, og de andre prøver nå å finne en vei ut. Men de vet ikke hvordan. Nederland har hentet hjem troppene, og alle følger nå med på situasjonen. For Nato-troppene har vært der i ni år uten å oppnå det de ønsket. Folket blir mer og mer kritisk, og alle ser krigen ikke er noen god idé, sier Lötzsch.

Hun påpeker at politiske ­ultimatum er svært vanlig i Tyskland, og mener den politiske kulturen på dette punktet er ulik fra i Norge.

- Det er interessant å høre at partiene i regjering her ikke stiller offentlige ultimatum til hverandre, sier hun.

Lötzsch påpeker også den store forskjellen mellom de nordiske land og Tyskland i det at koalisjoner i Tyskland ikke inngås før etter valg­dagen. Hun har merket seg med interesse at de rødgrønne partiene i Sverige allerede før valget har blitt enige om en felles plattform.

- Hvorfor tror du den svenske venstresida sliter nå før valget, til tross for at de er i opposisjon?

- Det er vanskelig for meg å analysere det. Men det er en stor diskusjon om innvandring, og det er et tema som er vanskelig å diskutere, og som det også er vanskelig for venstresida å komme med gode løsninger på.

Lysbakken ser også med bekymring på oppslutningen til svensk venstreside, og da spesielt Vänsterpartiet. Men sier han er optimist.

- Det hadde betydd mye for oss i Norge om vi kunne få en rødgrønn regjering i Sverige. Vänsterpartiet har noe av den samme utfordringen som vi hadde ei 2005. Det er krevende når du er i koalisjon med sosialdemokratene å i valgkampen vise hvorfor det er viktig å ha et sterkt parti til venstre for «sossarna». Så gjør jo den svenske regjeringen det bedre enn vi hadde trodd til nå. Men jeg tror at de rødgrønne kommer til å vinne valget. Det ville gitt oss mye energi til det rødgrønne prosjektet her hjemme.

- Og om de ikke klarer det?

- Hehe, det påvirker ikke norsk politikk så direkte, men det hadde vært en veldig positiv ting.

Trenger nye ideer

Den norske regjerings­sommeren har vært preget av stor indre strid. Og på svar på Lötzsch’ spørsmål om hvordan regjeringen takler intern uenighet, svarer Lysbakken at partiene ikke i alle saker kan gå ut med sitt primærstandpunkt.

- Men i store saker, er vi enige om å gjøre det, sier han.

Lysbakken legger heller ikke skjul på at regjerings­partiene nå sliter med oppslutningen på meningsmålingene.

- I 2005 hadde vi mye ­energi, og reformer på agendaen. Etter fem år i regjering må man fornye seg. Den største utfordringen for den rødgrønne regjeringen nå, er å fortsatt være et prosjekt som forandrer. Vi har ikke vært flinke nok til å holde initiativet i den offentlige debatten. Vi må komme med nye ideer, som også gir ny energi, sier han.

- Hva er det viktigste forum for nye rødgrønne ideer i dag, Lysbakken?

- Det er både partiene og bevegelsene rundt oss. I SV har vi tatt noen initiativ etter valget for å danne ny politikk. Vi har laget et manifest for integreringspolitikk, og vi skal gjøre det samme med nærings- og helsepolitikk.

I tillegg jobber vi med nytt prinsipprogram. Jeg føler vi gjør jobben i SV nå, og det er viktig for å utvikle partiets profil. Faren ved å sitte i regjering er at du ikke fyller opp skuffen med ny politikk, slik du alltid gjør i opposisjon. Vi tar noen bevisste grep for å styrke partiets politikk på områder vi føler vi ikke har vært bredt nok til stede i debatten.