Japansk skøyerstrek

Machiko Hasegawa (1920-1992) debuterte i 1935 med en avisstripe som fremdeles er en av Japans mest populære serier.

Hovedpersonen i tegneserien «Sazae-san» har eksistert i over 60 år, heter Sazae, er oppkalt etter et skjell og er husmor i Tokyo. At nettopp denne serien fremdeles er en av landets mest populære, kan virke snodig for den som forventer høyere superheltfaktor. I Japan svinger det fremdeles av en forklekledd dame fra fortida som regnes for å være en av landets historisk mest interessante, klassiske ikoner. Men muligheten for å bli kjent med henne i Norge, begrenser seg til noen skarve hyllecentimeter i fremmedspråkavdelingen på Norli.

Ærespris

«Sazae-san» er opprinnelig en avisstripe som Machiko Hasegawa daglig tegnet for riksavisen Asahi Shimbun i en periode på 25 år. Hasegawa var den første japanske kvinnen som gjorde karriere som serieskaper. Gjennombruddet hennes kom i 1949, da avisen Asahi Shimbun trykket serien i sin kveldsutgave. Serien ble en nasjonal suksess, og skjøv den amerikanske seriestripen «Blondie» ut av morgenutgaven.

I dag er Sazae-san mest sett som animasjonsserie, sendt av Fuji-tv hver søndag siden 1969.

Hasegawa er den første og eneste tegneserieskaperen som har fått regjeringens ærespris, men det skjedde først i 1992, to måneder etter at hun døde. Hun var en beskjeden dame som unngikk offentlig oppmerksomhet. Da hun døde, hadde hun ordnet det slik at pressen ikke fikk vite noe før begravelsen var over. Karrieren hennes er nesten ikke kjent utenfor Japan, blant annet på grunn av strenge opphavsrettigheter.

- Hun var sjenert, og ønsket å drive med sitt mest mulig i fred, forteller Junji Kawaguchi, direktør ved Machikos minnemuseum, «Hasegawa Machiko Memorial Museum of Art», i Tokyo.

- Dette museet var Machikos måte å kommunisere med offentligheten på. Machiko stilte sjelden opp til prisutdelinger og intervjuer. Privat var hun mer bestemt og veldig humoristisk, forklarer Kawaguchi.

I 1985 åpnet Hasegawas museum i nærheten av hjemmet hennes. Museet ble åpnet av Hasegawa og den eldste søsteren hennes, illustratøren Mariko Hasegawa. Museet stiller ut Hasegawas tegninger, fotografier, en selvbiografisk tegneserie og de tidligste animasjonsfilmene fra «Sazae-san». Søstrene var dessuten lidenskapelige kunstsamlere, og har gjort god plass til malerier i museet.

Bestemt fjortis

Machiko Hasegawa var 14 år gammel da hun bestemte seg for å bli serietegner, og 15 da hun debuterte. Faren døde, og moren ønsket at døtrene skulle ta utdanning for å kunne forsørge seg selv og familien.

En karikatur Hasegawa tegnet av familien viser moren og de tre søstrene sittende om bord i en skrøpelig robåt omgitt av høye bølger. Søstrene lyser av redsel, mens moren skuer seierssikker utover havet. Karikaturen er humoristisk, men uttrykker også beundring for morens mot og optimisme da hun ble alene med døtrene. Økonomien var dårlig, men hun var likevel fast bestemt på å finansiere utgivelsen av datterens tegneserier. For penger moren lånte startet søstrene et eget forlag for å utgi «Sazae-san».

Avisdronningen

Tegneserier i Japan ble populært utover 1900-tallet. I begynnelsen kjøpte avisene amerikanske tegneserier som «Knoll Tott», «Fiinbeck Fia» og «Blondie».

«Sazae-san» ble Japans egen serie, og skildrer japansk familieliv. Som tegner var Machiko Hasegawa en observatør med sans for de små, pinlige øyeblikkene i hverdagen. Serien utspiller seg i et urbant miljø i Tokyo, og beskriver det daglige strevet med matrasjonering, dyrking av poteter på små hageflekker og etablering av velstand og orden i etterkrigstida.

Stripene tok utgangspunkt i den tradisjonelle japanske kulturen, og formidlet den med humor og selvironi. Japanernes høflige omgangsform fikk særlig gjennomgå. Familiemedlemmene i Sazae-san har alle fått navn etter skalldyr, fisk og skjell og beskriver en familie hvor tre generasjoner lever sammen slik mange gjorde i årene etter krigen.

Da serien startet, var Sazae ung og ugift. I den første avisstripa presenterte hun seg for Asahi Shimbuns lesere på følgende måte: Moren og småsøsknene sitter respektfullt på gulvet og venter på Sazae så de kan introdusere seg for avisens lesere. Når moren roper på henne, kommer Sazae slentrende inn i rommet med en matbit bulende i det ene kinnet. Resten av familien rødmer over den lite elegante entreen, og moren henvender seg til leseren med et unnskyldende «Beklager folkens, men det er sånn hun er». Machiko Hasegawas husmor er ikke av det pertentlige slaget, men opponerer heller ikke mot rollen lest med nåtidas øyne. Hasegawa brukte husmorrollen som den sentrale karakteren for å skildre livet i en japansk familie.

På grunn av Sazae-san ble mange jenter mer opptatt av tegneserier. Det at serien fikk oppslag i en avis, og ikke bare i jentemagasinene, gjorde serien tilgjengelig for et bredere publikum.

Animert familie

«Sazae-san» ble, og er, populær fordi den handler om en familie som mange kan identifisere seg med.

- Den har noe tidløst ved seg, men gir likevel en genuin tidsskildring, mener museumsdirektør Kawaguchi.

I 1969 ble stripene grunnlag for en animert tv-serie. Episodene produseres av Eiken animasjonsstudio i Tokyo. Studioet lager all animasjon uten digitale hjelpemidler, og det er de stolte av. Takayuki Seki, produksjonssjef ved studioet, forteller at «Sazae-san» fortsatt er en av Japans fem mest populære animasjonsserier, med 39 prosent av seertallene i sendetida.

- «Sazae-san» som serie har overlevd en utrolig utvikling. Fuji-tv satser faktisk på å sende den i 15-20 år til. Voksne har et nostalgisk forhold til serien, og ser den like gjerne som barna, sier Seki.

Til å være en av de første, viktige serietegnerne i Japan, er Machiko Hasegawa og Sazae-san lite kjent utenfor landet. Hasegawa mente humoren passet best for et japansk publikum, og derfor er blant annet rettighetene til tv-serien begrenset til hjemlandet hennes. Tegneseriene er derimot oversatt til engelsk og er solgt i over 62 millioner eksemplarer.

Det at serien fremdeles er så populær viser at den lille familien har klart å erobre en spesiell posisjon blant japanernes rikholdige utvalg av tegnefilmer og serier. Seriens nærhet til det virkelige liv er en av de mest interessante skildringene av Tokyos nære fortid.

Machiko Hasegawa (1920-1992) debuterte i 1935 med en avisstripe som fremdeles er en av Japans mest populære serier.

Hovedpersonen i tegneserien «Sazae-san» har eksistert i over 60 år, heter Sazae, er oppkalt etter et skjell og er husmor i Tokyo. At nettopp denne serien fremdeles er en av landets mest populære, kan virke snodig for den som forventer høyere superheltfaktor. I Japan svinger det fremdeles av en forklekledd dame fra fortida som regnes for å være en av landets historisk mest interessante, klassiske ikoner. Men muligheten for å bli kjent med henne i Norge, begrenser seg til noen skarve hyllecentimeter i fremmedspråkavdelingen på Norli.

Ærespris
«Sazae-san» er opprinnelig en avisstripe som Machiko Hasegawa daglig tegnet for riksavisen Asahi Shimbun i en periode på 25 år. Hasegawa var den første japanske kvinnen som gjorde karriere som serieskaper. Gjennombruddet hennes kom i 1949, da avisen Asahi Shimbun trykket serien i sin kveldsutgave. Serien ble en nasjonal suksess, og skjøv den amerikanske seriestripen «Blondie» ut av morgenutgaven.

I dag er Sazae-san mest sett som animasjonsserie, sendt av Fuji-tv hver søndag siden 1969.

Hasegawa er den første og eneste tegneserieskaperen som har fått regjeringens ærespris, men det skjedde først i 1992, to måneder etter at hun døde. Hun var en beskjeden dame som unngikk offentlig oppmerksomhet. Da hun døde, hadde hun ordnet det slik at pressen ikke fikk vite noe før begravelsen var over. Karrieren hennes er nesten ikke kjent utenfor Japan, blant annet på grunn av strenge opphavsrettigheter.

- Hun var sjenert, og ønsket å drive med sitt mest mulig i fred, forteller Junji Kawaguchi, direktør ved Machikos minnemuseum, «Hasegawa Machiko Memorial Museum of Art», i Tokyo.

- Dette museet var Machikos måte å kommunisere med offentligheten på. Machiko stilte sjelden opp til prisutdelinger og intervjuer. Privat var hun mer bestemt og veldig humoristisk, forklarer Kawaguchi.
I 1985 åpnet Hasegawas museum i nærheten av hjemmet hennes. Museet ble åpnet av Hasegawa og den eldste søsteren hennes, illustratøren Mariko Hasegawa. Museet stiller ut Hasegawas tegninger, fotografier, en selvbiografisk tegneserie og de tidligste animasjonsfilmene fra «Sazae-san». Søstrene var dessuten lidenskapelige kunstsamlere, og har gjort god plass til malerier i museet.

Bestemt fjortis
Machiko Hasegawa var 14 år gammel da hun bestemte seg for å bli serietegner, og 15 da hun debuterte. Faren døde, og moren ønsket at døtrene skulle ta utdanning for å kunne forsørge seg selv og familien.

En karikatur Hasegawa tegnet av familien viser moren og de tre søstrene sittende om bord i en skrøpelig robåt omgitt av høye bølger. Søstrene lyser av redsel, mens moren skuer seierssikker utover havet. Karikaturen er humoristisk, men uttrykker også beundring for morens mot og optimisme da hun ble alene med døtrene. Økonomien var dårlig, men hun var likevel fast bestemt på å finansiere utgivelsen av datterens tegneserier. For penger moren lånte startet søstrene et eget forlag for å utgi «Sazae-san».

Avisdronningen
Tegneserier i Japan ble populært utover 1900-tallet. I begynnelsen kjøpte avisene amerikanske tegneserier som «Knoll Tott», «Fiinbeck Fia» og «Blondie».

«Sazae-san» ble Japans egen serie, og skildrer japansk familieliv. Som tegner var Machiko Hasegawa en observatør med sans for de små, pinlige øyeblikkene i hverdagen. Serien utspiller seg i et urbant miljø i Tokyo, og beskriver det daglige strevet med matrasjonering, dyrking av poteter på små hageflekker og etablering av velstand og orden i etterkrigstida.

Stripene tok utgangspunkt i den tradisjonelle japanske kulturen, og formidlet den med humor og selvironi. Japanernes høflige omgangsform fikk særlig gjennomgå. Familiemedlemmene i Sazae-san har alle fått navn etter skalldyr, fisk og skjell og beskriver en familie hvor tre generasjoner lever sammen slik mange gjorde i årene etter krigen.

Da serien startet, var Sazae ung og ugift. I den første avisstripa presenterte hun seg for Asahi Shimbuns lesere på følgende måte: Moren og småsøsknene sitter respektfullt på gulvet og venter på Sazae så de kan introdusere seg for avisens lesere. Når moren roper på henne, kommer Sazae slentrende inn i rommet med en matbit bulende i det ene kinnet. Resten av familien rødmer over den lite elegante entreen, og moren henvender seg til leseren med et unnskyldende «Beklager folkens, men det er sånn hun er». Machiko Hasegawas husmor er ikke av det pertentlige slaget, men opponerer heller ikke mot rollen lest med nåtidas øyne. Hasegawa brukte husmorrollen som den sentrale karakteren for å skildre livet i en japansk familie.

På grunn av Sazae-san ble mange jenter mer opptatt av tegneserier. Det at serien fikk oppslag i en avis, og ikke bare i jentemagasinene, gjorde serien tilgjengelig for et bredere publikum.

Animert familie
«Sazae-san» ble, og er, populær fordi den handler om en familie som mange kan identifisere seg med.

- Den har noe tidløst ved seg, men gir likevel en genuin tidsskildring, mener museumsdirektør Kawaguchi.

I 1969 ble stripene grunnlag for en animert tv-serie. Episodene produseres av Eiken animasjonsstudio i Tokyo. Studioet lager all animasjon uten digitale hjelpemidler, og det er de stolte av. Takayuki Seki, produksjonssjef ved studioet, forteller at «Sazae-san» fortsatt er en av Japans fem mest populære animasjonsserier, med 39 prosent av seertallene i sendetida.

- «Sazae-san» som serie har overlevd en utrolig utvikling. Fuji-tv satser faktisk på å sende den i 15-20 år til. Voksne har et nostalgisk forhold til serien, og ser den like gjerne som barna, sier Seki.
Til å være en av de første, viktige serietegnerne i Japan, er Machiko Hasegawa og Sazae-san lite kjent utenfor landet. Hasegawa mente humoren passet best for et japansk publikum, og derfor er blant annet rettighetene til tv-serien begrenset til hjemlandet hennes. Tegneseriene er derimot oversatt til engelsk og er solgt i over 62 millioner eksemplarer.

Det at serien fremdeles er så populær viser at den lille familien har klart å erobre en spesiell posisjon blant japanernes rikholdige utvalg av tegnefilmer og serier. Seriens nærhet til det virkelige liv er en av de mest interessante skildringene av Tokyos nære fortid.