- De som sier at ingen lærer noe av historien, snakker bare tull, slår Roy Eriksen fast.

Han er professor i engelsk renessanselitteratur og kultur ved Universitetet i Agder, og en av arrangørene bak prosjektet «Tolerance and the City», som denne helgen avholder sitt syvende sommersymposium i Kristiansand. Prosjektet tar for seg forholdet mellom mennesker og bylandskap, og forholdet mellom mennesker i bylandskap. Eriksen selv mener moderne byutviklere kan lære mye av hvordan europeiske byer ble organisert i renessansen:

- Renessansen er aktuell, ikke bare av antikvarisk interesse, men fordi det samfunnet vi har i dag er et produkt av den situasjonen man hadde på 1500-tallet, hevder han, og peker på at vi i dag kan lære mye av de gamle renessansemetropolene, der all menne­skelig aktivitet fra arbeid til underholdning foregikk på samme område.

- Det er møteplassene som er viktige, og det er de vi er i ferd med å miste, sier han.

Avstumpes

Variasjon, dialog og mangfold i virksomheter er ifølge Eriksen det som må til for at man skal kunne skape og opprettholde levende byer. Selv er han sterkt kritisk av polarisering og segregering av byrommet, det være seg på bakgrunn av politikk, religion eller markedstenkning.

- I de byene vi ser nå, avstumper man folk menneskelig ved å ikke la dem utfolde seg som de vil, ikke minst ved å flytte folk fra hverandre og segregere dem geografisk. Handel skal være på et sted, underholdning på et annet og så skal man bo et tredje. Det bør være mulig å ha hustyper og miljøer selv i hjertet av storbyer, der det kan bo småbarnsfamilier.

En alternativ by

- Det er lett å romantisere og idealisere byene og glemme at byer ofte har vært anlagt for å gi enevoldsherskere kontroll over innbyggerne, sier Eriksen

- Humanistene i renessansen så for seg en alternativ by, en by av åpenhet, variasjon og tilpassing; det var det aspektet som fascinerte meg,

Renessansen la grunnlaget for det samfunnet vi kjenner i dag. Det moderne sentraliserte statsapparatet ble etablert, kapitalismen som økonomisk system fikk fotfeste, samtidig som massemedier og universiteter fikk større utbredelse. Flere av de samme spørsmålene som preget London og Firenze i renessansen, preger også dagens moderne byer. Blant annet integrering.

Flyktningbølge

- Dette var kanskje den største brytningstiden i Europas historie. Det var massive sosiale endringer som fant sted som følge av religionskrigene mellom protestanter og katolikker på den ene siden, og kristne og muslimer på den andre.

Religionskrigene i Europa førte til at store flyktningstrømmer flommet inn i byene på 1400- og 1500-tallet. Dette skapte på den ene siden et fruktbart miljø for kunst og vareproduksjon, men også en svært sammensatt befolkning, med mange ulike språk og kulturer og grunnlag for sosiale konflikter. Dermed ble integreringsspørsmålet også aktuelle for tidens myndigheter, ifølge Eriksen.

- Hundretusener, kanskje millioner av mennesker, krysset landegrensene og flyktet til de stedene som tok dem imot. I byer som London hadde man store befolkningsgrupper med hver sin kultur, hvert sitt språk, egne trykkerier og kirker. Og på den andre siden engelske myndigheter som forsøker å integrere disse, ved å gi ut ordbøker og skolebøker for eksempel på engelsk, fransk og italiensk.

Toleranse

- Nye ideer, forståelse av nyskapende endringer og forandring kommer nesten alltid gjennom byen. Den er en slags levendegjøring eller anskueliggjøring av endringsvilje og åpenhet, av samspillet mellom ideer, for eksempel om toleranse, og harde materielle fakta, sier Jahn Holljen Thon, professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder, og en av medarrangørene under helgas symposium.

- Toleranse er jo et stort, allment, vagt og ullent begrep, sier Thon

- Fokuset på byer er en måte å konkretisere hva toleranse har betydd. Selv har jeg jobbet mye med offentlighetssfærer, blant annet vårt syn på fremmede, dette er med på å gjøre det levende og konkret og håndterlig.

Byens røtter

«Tolerance and the city» er et tvillingprosjekt der Eriksen leder prosjektet «Tidlig moderne bykultur», med fokus på «den lange renessansen», og Thon har ansvaret for moderne bykultur gjennom prosjektet «Byens offentlighet». Symposiet samler akademikere fra velrenommerte institusjoner som Cambridge, St. Andrews, og Universitet i Marburg, i tillegg til forskere fra UiA og Universitetet i Oslo.

Selv om at prosjektet skal dekke både moderne og eldre bykultur, så ligger hovedvekten i programmet på fortidens urbane rom. Jahn Thon ser ikke dette som noen motsetning.

- Byen bærer alltid spor av fortid, sosiale mønstre, sosiale institusjoner, byplaner og universiteter. Noe av hovedpoenget mitt er samsvaret mellom nettopp den eldre tid og den moderne. Hvordan mye av våre framstillingsformer og væremåter har sine røtter i fortiden. Da er byene et veldig godt anskuelsesmiddel for å få fram slike sammenhenger.

Revolusjonært teater

Hovedtemaet for årets symposium («University Wits as Agents of Change ») er teater og drama som pådrivere for endring, endringer vi fortsatt ser resultatene av i dag.

- Renessanse­teateret sprang ut av universitets­miljøene og skapte en bevissthet i befolkningen om urettferdighet og hvilke rettigheter de hadde, opplyser Eriksen.

- Dramaene lærte folk å tenke, argumentere og reflektere over sosiale og moralske problemstillinger. De skapte en deloffentlighet der det var rom for å gjøre narr av autoriteter og gjøre seg sine egne tanker. Skuespill var både oppdragende og underholdende.

Teateret la slik grunnlaget for mentalitetsendringer, ifølge Eriksen, mentalitetsendringer som vi kanskje fortsatt kan spore i våre egne byer, ­institusjoner og teatre, der temaene i skuespill av Shakespeare og Marlowe fortsatt er rykende aktuelle.

Modell for staten

Mens renessansekultur er et stort internasjonalt forskingsfelt, har det vært relativt lite fokus på epoken i Norge i de siste 20-30 år. Roy Eriksen og Jahn Thon forsøker med dette prosjektet å etablere et kritisk refleksjonsrom for forståelse av vår egen kulturelle status.

- Bykultur har aldri vært et veldig stort emne i Norge, der byene har vært få og små, sier Roy Eriksen.

- Vi har manglet nettopp denne dimensjonen i forståelsen av hvordan den moderne staten har oppstått. Byen er på mange måter en modell for staten på godt og vondt.