- Vi som driver med kultur for barn har en tendens til å klage på at ingen bryr seg om oss. Men ønsker vi oss dramatikk for barn, må vi rett og slett skrive den selv, sier leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) Sverre Henmo. Debatten har lenge dreid seg om hvem som skal ta ansvar for en slik utdanning.

Starter pilotprosjekt

Nå har NBU i samarbeid med Dramatikkens Hus (DrH) og Norsk barnebokinstitutt tatt initiativ til å sette i gang en helt ny utdanning innen scenetekst for barn og ungdom. Det var NBUs forfattere som fremmet ønske å skrive for scenen.

- Det er et spennende initiativ forfatterne nå tar. Dette er noe som må følges opp av teatrene, sier påtroppende teatersjef ved Det Norske Teatret, Erik Ulfsby.

Tenker tradisjonelt

Sverre Henmo mener et vanlig problem i institusjonsteatrene er at de ofte tenker for tradisjonelt og sikkert om teater for barn. Han mener likevel at dette er et mønster som er i endring.

- I dag ser vi at flere av de nye teatersjefene ønsker å satse innen teater for barn. Dersom ikke teatrene hadde vært interessert i ny dramatikk for barn, ville det ikke vært interessant for oss å skrive den, påpeker Henmo.

- Teatrene er veldig positive til prosjektet. Utfordringen nå blir å skrive godt nok. Gjør vi det, er teatrene klare for oss.

Erik Ulfsby vektlegger at han som ny teatersjef er opptatt av å styrke Det Norske Teatrets ungdomsprofil og å slippe til nye dramatiske penner.

Teatrets muligheter

Dramatikerstudentene vil gjennom studiet bli knyttet til hvert sitt teaterhus, og følge en produksjon fra idé til ferdig forestilling. Forfatterne vil få jobbe nært med skuespillere.

- På denne måten vil forfatterne lære seg håndverket, og oppdage hvilke muligheter teatret byr på. De får følge en oppsetning fra leseprøver til premiere, og ser hva teatret gjør med en tekst, sier spesialrådgiver innen teater for barn ved DrH, Ragnhild Mærli. Hun har hun bidratt til å presse på for å rette søkelyset mot barnedramatikk.

- De som er tatt opp på det nye studiet er veldig bra forfattere, sier Mærli.

Dyktige forfattere

- De har mye på hjertet og skriver om det de er opptatt av. Lykkes ikke disse forfatterne i å skape god ny barnedramatikk, kan jeg ikke skjønne hvordan vi skal lykkes, mener han.

Blant de ferske studentene finner prisbelønte forfattere som Annette Münch, Iben Sandemose og Arnfinn Kolerud. Sverre Henmo understreker at det ikke er mulig å gi forfatterne noen garanti om at stykkene de skriver vil bli spilt.

- Vi gir dem utdanningen, men de siste skrittene må de gå selv, sier han.

- Men ved å gi forfatterne et vertsteater der de kan komme og gå, kan de knytte kontakter som seinere kan gjøre veien inn i teatret kortere.

En utdøende rase

- Dersom vi skal unngå at teaterpublikummet dør ut, er vi nødt til å fange nye grupper, sier Ulfsby.

Ragnhild Mærli ved DrH mener institusjonsteatrene har to store utfordringer når det gjelder ny dramatikk for barn og unge.

- For det første hevder teatersjefene at de i dag ikke har gode nok manus. For det andre er det et problem at institusjonsteatre ikke tør satse på ukjent dramatikk.

Hun mener dette er en grunnløs bekymring ettersom de teatrene som våger å satse viser seg å lykkes dersom oppsetningen i seg selv er god.

- Teater for barn har akkurat de samme utfordringene som andre prosjekter: en må finne relevans til tida en lever i, sier Erik Ulfsby til Klassekampen.

Forfatternes ønske

Henmo sier det var at NBUs medlemmer som ønsket å lære mer om dramatikk for barn.

- Mange av våre forfattere syntes dette hørtes spennende ut, og med dette ettårige tilbudet har prosjektet vokst seg stort. Ikke bare medlemmer er tatt opp ved utdanningen, sier Sverre Henmo, som er svært fornøyd med kvaliteten på søkerne.

- Vi var usikre på om etablerte forfattere mente alvor da sa de ønsket å sette seg på skolebenken igjen, men det gjorde de.

Henmo mener NBU slett ikke ønsker seg monopol på utdanninga.

- Jo flere, desto bedre, sier han.