Ap-politiker Khalid Mahmood ble strøket fra Arbeiderpartiets liste hele 2120 ganger i fjor høst. Og Mahmood er ikke alene. En gjennomgang Klassekampen har gjort av de endrede stemmesedlene fra fjorårets stortingsvalg i Oslo, viser at kandidater med utenlandskklingende navn får stryk av velgerne.

Tydeligst er denne trenden i Arbeiderpartiet og Frp. Alle Aps fem innvandrerkandidater er strøket på over tusen lister. Selv ikke Balasingham Yogorajah, som i utgangspunktet sto på tredje siste plass på lista, slipper unna. Til og med han er strøket 1172 ganger.

Enda tydeligere er bildet i Frp. Fremskrittspartiet har bare to innvandrere på sin liste, men både Mazyar Khesvari og Ombir Singh Upadhyay er strøket over tusen ganger. Det er nesten dobbelt så mange strykninger som tredjemann på lista.

Det stopper ikke der. I Høyre er Afshan Rafiq strøket nesten fjorten hundre ganger. Foruten de tre toppkandidatene er det innvandrerkandidatene som blir strøket mest også på SVs lister. Aller hyppigst strykes Akhtar Chaudhry, med 588 strykninger. Til gjengjeld har innvandrerkandidatene ofte mange renummereringer, noe som kan tyde på at mange også flytter dem opp på listene.

- Dette har jeg erfart helt siden jeg stilte til valg til bystyret for første gang i 1983. Vi som er innvandrere blir strøket ikke på grunn av noe vi gjør, men på grunn av noe vi er, sier Khalid Mahmood når Klassekampen presenterer ham med tallene fra fjorårets valg.

Mahmood mener det er trist at denne type problemer ikke får større oppmerksomhet i media.

- I stedet setter man kritisk søkelys på kampanjene innvandrerpolitikere driver for å få sine egne til å kumulere dem oppover på listene, sier Mahmood.

Han tror politikere med innvandrerbakgrunn må være enda mer tykkhuda enn vanlige politikere.

- Det er veldig krevende å være politiker med innvandrerbakgrunn. Det handler ikke bare om å bli valgt, men også om å nå opp i partiene. Vi må innse at innvandrerpolitikere aldri får ta hele kaka, men må ta til takke med smulene, mener Ap-politikeren.

Mahmood mener dette viser hvor viktig det er for kandidater med innvandrerbakgrunn å ha stor oppslutning i sine egne miljøer.

- Hvis innvandrerpolitikerne ikke hadde den støtten og populariteten vi har blant våre egne, ville vi hatt ganske blendahvite kommunestyrer i Norge. Mangler man sterk støtte i innvandrermiljøene, faller man også ut av listen, sier han.

Bystyrepolitikeren avviser at det kan være aktuelt med en kampanje rettet spesielt mot å kumulere fram innvandrere. I stedet håper han på endringer i valgloven.

- Det ville vært bedre om det bare var lov med positiv markering gjennom for eksempel kumuleringer. Nå som man har gjeninnført strykninger må innvandrere være forberedt på å bli strøket i hopetall, sier han.

2120 strykninger til tross, Mahmood nekter å gi opp.

- Vi kan ikke miste troa. Forhåpentligvis kan jeg og andre bidra til å bane vei, og gjøre det lettere for dem som kommer etter oss, sier han.

- Dette minner om det man tidligere gjorde med kvinnelige politikere. Den gang laget man jo egne kampanjer for å kumulere fram kvinner, sier Kari Helen Partapuoli.

Lederen for Antirasistisk Senter mener innvandrerrepresentasjon i politikken møter problemer over hele linja.

- En ting er at partiene ikke satser på innvandrerkandidater. En annen ting er at man sliter med å rekruttere innvandrere til politikken. Og så har man altså dette som en tredje faktor, sier Partapuoli.

Hun mener man nå må jobbe med holdninger hos majoritetsbefolkningen.

- Ved hvert valg får diverse organisasjoner midler for å få innvandrere til å stemme. Det er et viktig arbeid, men vi må nå se på hva vi kan gjøre for å endre holdningene hos majoritetsbefolkningen også, sier Partapuoli.

- Synes du det er overraskende at Arbeiderpartiet ikke skiller seg fra Frp i denne sammenhengen?

- Nei. Ingen partier jobber konsekvent med å få fram innvandrerpolitikere. Velgerne gjør egentlig bare det samme som partiene gjør, nemlig å flytte ned innvandrerkandidater. Her er det ingen som har gode resultater å vise til, sier hun.

Partapuoli mener man nå må ta debatten om man bør kvotere innvandrere i politikken.

- Kvotering er liksom et tiltak alle er redde for. Men det er mulig at man kanskje bør begynne å ta tak i det. Vi trenger i alle fall en kampanje for å flytte innvandrere opp på lista, både i minoritetsmiljøene og i majoritetsbefolkningen, sier hun.

Det er tre partier som skiller seg ut hva strykningen av kandidater med utenlandske navn angår. Verken hos KrF, Venstre eller Rødt finnes det noen merkbar tendens til å stryke innvandrere. Av disse tre partiene er det bare Rødt som har flere innvandrerkandidater på sine lister.

- Jeg tror dette er politisk. Vi står for et inkluderende samfunn og for en human flyktninge- og asylpolitikk. Det kan det virke som om velgerne våre er enige i, sier nestleder i partiet Bjørnar Moxnes.

- Det er ikke bare et utslag av at Rødt er smalt, dette?

- Hadde vi fulgt samme mønster som de andre, ville man også blant våre 40 000 velgere kunne spore en markant tendens. Men det er ikke bare reine tall, men også andelen strykninger som er lavere hos oss. Det tyder på at svaret ligger i politikken.