Mandag 12. juli 2010
- Eliten tar for lite plass
Norske intellektuelle må ta tilbake retten til å føre diskusjoner ikke alle kan forstå, mener tidsskriftredaktør og ­sosiolog Cathrine Holst.

Norsk kulturelite vil heller bygge hytter og pusse opp bade­rom enn å skrive tidsskriftartikler. Dét bekymrer sosiolog og tidsskriftredaktør Cathrine Holst. I sin aller første lederartikkel i Nytt Norsk Tidsskrift, som hun overtok denne våren etter Rune Slagstad, skriver hun, med henvisning til Helene Aarseths artikkel om den norske utdanningsmiddelklassens «gjør-det-selv-orientering»: «Når de får seg en frihelg, bruker de den til å bære stein eller male lister - framfor for eksempel å skrive en ekstra tidsskrift­artikkel. Som NNT-redaktør er jeg faktisk litt bekymret.»


- En intellektuell kultur skapes ikke av seg selv, og det må særlig akademikerne ta et større ansvar for, mener Holst, som i lederen også skriver at «det er en helt anstendig sak å redigere et organ for «eliten»». Dette handler ikke bare om at eliten skal «få lov til» å holde seg med en virksomhet ikke alle kan ta del i - styreformen vår er demokratisk, men i realiteten sterkt ekspertise­basert. Som samfunnskritiker må man evne å kikke den ekspertisen i kortene, og det krever kunnskap, mener Holst.


- At visse grupper kan ha sine egne blader, og at det er greit, er noe alle er enige om. Vi har ytringsfrihet, og alle står fritt til å lage sine menighetsblader. Derfor handler ikke dette bare om at den intellektuelle eliten skal ha lov til å eksistere. Jeg mener at folk som virkelig kan noe og som har tenkt gjennom det de snakker om, bør ta mer plass, sier hun til Klassekampen.


- Du skriver i lederen i NNT at folk er tjent med å holde seg med en elite?


- Ja. I samme nummer skriver for eksempel filosofen Olav Gjelsvik en artikkel hvor han kritiserer sosial­økonomien for ikke å gjøre oss i stand til å takle klimakrisen. For å skjønne hva han mener, må man kunne en del om filosofi og økonomi. Alle kan ikke forstå denne artikkelen, i hvert fall ikke med en gang. Likevel er det avgjørende at den typen diskusjoner blir ført utenfor de lukkede rom. Vi kan ikke overlate økonomikritikken til sosial­økonomene i styringsapparatet. Men uinformert økonomikritikk hjelper heller ikke. Debatten om rettsliggjøring er et eksempel på det samme. Når store beslutninger skal tas, er det viktig at alt er på bordet, også nyanser ikke alle forstår seg på umiddelbart. Det finnes flere ting å mene om rettsliggjøring enn at man er «for» eller «mot».


- Hvordan definerer du en intellektuell?


- Det er en som er kritisk, og ikke bare tar imot det overleverte. En intellektuell har en viss kontemplativ og diskuterende holdning, og er vite­begjærlig.


En intellektuell kan være en akademiker, men trenger ikke å være det, mener Holst.


- For noen er det å være professor som et hvilket som helst yrke. Om akademia fremmer eller hemmer intellektuell orientering er en viktig diskusjon. Høyere utdanning skal forberede for yrkeslivet. Men et universitet bør også fremme en intellektuell orientering. Den akademiske kulturen gjør det på sitt beste. På sitt verste skaper den etter­plaprere som behersker en viss sjargong, og det er det.


- Men hvorfor skal den intellektuelle eliten ha sitt eget fora?


- Jeg ønsker å lage tidsskrift for tenkende mennesker. Et slikt tidsskrift er ikke for alle. Alle mennesker har et potensial, men mange verken kan eller vil tenke noe særlig. Årsakene til dette er mange, men det er et faktum. Dessuten er det slik at noen tekster krever forkunnskaper ikke minst av akademisk art.


Men det retoriske klimaet vi lever i, gjør at det ikke er enkelt å tilstrebe å virke som intellektuell, tror Holst.


- Jeg mener at det går an å ha politisk og moralsk likhet, men likevel vedkjenne seg at noen vet mer enn andre, sier hun, og fortsetter:


- Jeg fylles nesten av forakt når folk kommer tilbake fra utlandet og «uroes» over dumme lille Norge og hvor mye lavere nivå det er på alt her. Og så drar de på hytta, eller på konferanse i en eller annen metropol. Det er ikke særlig imponerende. Men det er et faktum at det egalitære kan ha en pervers effekt. Hvis man er altfor opptatt av å ikke ha noe skille mellom «vanlige folk» og «eliten», at alle skal være «like» og «vanlige» kan det stå i veien for opplysning og avklaring. Det kjennes godt å føle seg populær og omsluttet, men kritikeren kan ikke alltid holde seg inne med «folk flest».


Problemet oppstår når kultur­eliten, i sin iver etter folke­lighet, lar seg absorbere av privatlivet og hverdagen, og ikke tar intellektuelt ansvar. Holst innrømmer at hun er bekymret.


- Bildet Helene Aarseth gir av norsk utdanningsmiddelklasse er ikke bare oppløftende synes jeg. Likestilling og sosial likhet er bra, og det ligger mye mening i samværet med familie og venner. Men var det ikke noe mer? Dette viser også betydningen av en velfungerende offentlighet: den må være slik at dette sjiktet synes det er interessant å delta der.


Det at Norge er lite og offentligheten relativt egalitær, har sine gode sider - blant ­annet at man lett kommer til orde.


- Ulempen er at nesten hvem som helst slipper til over spalter i store aviser, samme hvor useriøse de er. Dette støyer for dem som har noe ordentlig å melde. Det er definitivt ikke bra for nivået på diskusjonen, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.36
Lørdag 20. januar 2018
Historien som har skapt forsider om Trine Skei Grande denne uka, skulle aldri blitt viderebragt i seriøse medier, mener forfatter Linn Stalsberg.
Fredag 19. januar 2018
VED VEIS ENDE
Fredag 19. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet. Nå mener kunsteksperter at Nasjonalmuseet må gjenoppta dialogen med Stein Erik Hagen om Canica-samlingen.
Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk