Forslaget ble fremmet under LO-lederens innlegg på Den internasjonale faglige samorganisasjonens (IFS) kongress i Vancouver. Flåthen tok til orde for en nasjonal skatt på alle finanstransaksjoner, som kan sikre økte skatteinntekter, samtidig som det kan være med på å forhindre spekulasjon og for store svingninger i markedet.

Maria Walberg, økonom i LOs samfunnspolitiske avdeling, sier til medlemsbladet LO-Aktuelt at finansskatten kan begrense spekulasjon.

- Skatt på finanstransaksjoner vil kunne begrense omfanget av finanshandelen og på den måten forhindre kraftige svingninger i markedet, sier hun.

Videreføring av Tobin

Forslaget om finansskatt er en videreføring av Tobin-skatt, som har vært mantra for radikale økonomer i en årrekke. Mens Tobin-skatt kun gjelder valutahandel, går forslaget om finansskatt ut på å innføre skatt på alle finanstransaksjoner. En rekke organisasjoner har tatt til orde for den nye ordningen, og nå stiller den internasjonale fagbevegelsen seg bak kravet gjennom IFS.

Dette gleder særlig Attac, som har vært pådriver for en slik skatt lenge.

- Poenget med en slik transaksjonsskatt er å ta spekulasjonen ved rota. Det vil da være mindre lønnsomt med kortsiktig spekulasjon, samtidig som vi lar spekulantene betale for virkningene av hva de driver med, sier første nestleder i Attac, Thomas Nygreen, til Klassekampen.

Nygreen ser positivt på at LO nå varsler at de vil ta forslaget opp med regjeringen.

- Vi opplever at Ap er sinken her. Vi har fått støtte fra både Sp og SV om å innføre en norsk børsskatt. Men fra Ap er beskjeden at man vil vente på internasjonale initiativ. Men dette står og faller kun på politisk vilje.

Diskutert på G20

Finansskatt er en av få skatter som er tenkt både nasjonal og global. Slik Attac og LO foreslår den, skal skatten tredeles. En del skal komme vertslandet til gode, en del skal tildeles et internasjonalt fond for utvikling i Sør, og en siste del skal gå til bekjempelse av klimaendringene. Ifølge LO-Aktuelt har land som Storbritannia og Brasil allerede innført skatten.

Under G20-toppmøtet i Toronto diskuterte lederne for verdens største økonomier en finansskatt, på initiativ fra forbundskansler Angela Merkel i Tyskland. Tyskland fikk ikke med seg de øvrige landene på å innføre ordningen, men har varslet at debatten også skal tas opp i EU, hvor Tyskland er et av de mektigste medlemslandene.

- Dragkampen står nå om hvem som skal forvalte disse pengene. Flere G20-land har gått inn for finansskatt, men mange av disse vil at IMF skal forvalte et slikt fond. Da blir det i så fall et banksikringsfond som man kan redde bankene med når krisa slår til igjen. Det tar kanskje vekk noe av spekulasjonen, men viderefører igjen systemet der skattepenger skal brukes til å redde spekulantene når det går dårlig, sier Nygreen.

- Vi er skeptiske til å bruke finansskatt på å holde IMF kunstig i live.

Vil ha norsk variant

Som følge av disse forhandlingene, kompromisser og debatt, har den aktuelle satsen for en slik finansskatt blitt stadig lavere. Mens James Tobin i sin tid tok til orde for en skatt på beskjedne 0,5 prosent på valutatransaksjoner, har forslagene som har versert internasjonalt ligget på 0,01 prosent, betydelig lavere enn utgangspunktet.

I Klassekampen 28. juni gikk en rekke politikere og fagforeningsledere i innlegg inn for en egen norsk finansskatt. De frykter en situasjon der Norge må godta en for lav internasjonal finansskatt som skal administreres av IMF. Lederne bak innlegget mener i stedet satsene må være høyere, og at det må være et solidaritetsprinsipp. Et annet argument for en egen norsk finansskatt er muligheten til å differensiere takstene, slik at spekulasjonsformer som er uønsket i Norge, som derivater og hedgefond, blir hardere skattlagt.

- De skattesatsene som er aktuelle internasjonalt er på promillenivå. Vi ser for oss mellom 0,5 og én prosent skatt på børsomsetning. Dette vil gi 20 milliarder norske kroner til å trygge velferd her hjemme, sier Nygreen.

Gjeld, gjeld, gjeld

Debatten om finansskatt kunne ikke kommet på et gunstigere tidspunkt. OECD advarer i sine framtidsanalyser om en situasjon der land må kutte kraftig i velferdstilbudet for å betale gjeld som skyldes spekulasjon. Organisasjonen advarer mot kraftig forgjelding av flere stater.

En finansskatt vil kunne bety en sårt tiltrengt skatteinngang i en tid da skatteinngangen ellers svikter grunnet dårlige økonomiske tider og mye gjeld. Daglig omsetning av verdipapirer globalt anslås å ha en verdi 74 ganger mer enn alt som produseres i verden. Andre anslag hevder en finansskatt på 0,1 prosent globalt vil kunne gi årlige skatteinntekter på 970 milliarder dollar, eller tilsvarende vel 6300 milliarder kroner. Dette tilsvarer omtrent tre ganger størrelsen av det norske oljefondet.

- Denne skatten er ikke teknisk vanskelig, og har vært drøftet grundig blant økonomer. Det å skattlegge finanstransaksjoner er også en relativt enkel form for skatt, som vil fungere både nasjonalt og internasjonalt, avslutter Nygreen.