Etter drapet på de fire norske soldatene i Afghanistan søndag, har debatten om Norges deltakelse eksplodert i norske medier. Mens diskusjonen her hjemme nå går nye på definisjoner - om Norge deltar i en krig eller om vi deltar i «krigsliknende operasjoner», slik regjeringen hevder, går diskusjonen internasjonalt også på den juridiske lovligheten av krigen.

Den diskusjonen kan nå også komme til Norge for fullt.

- Norge deltar i en illegal krig. Angrepet på Afghanistan var hevn, og ikke selvforsvar, og dette er Norge med på å føre videre i dag, sier Peter Ørebech til Klassekampen.

Ørebech er jurist og førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han er nå i sluttspurten med en internasjonal artikkel om bruken av begrepet «selvforsvar» for å legitimere invasjonen av Afghanistan i 2001. Ørebech mener krav på selvforsvar gjennom folkeretten ikke dekker invasjonen, fordi man ikke kan bevise Talibans medvirkning til angrepet 11. september.

- Tvert imot har man funnet indikasjoner på at Talibans øverste leder, Mullah Omar, i forkant av angrepet 11. september advarte mot å gjennomføre noe slikt. Og uten et formelt vedtak, kan altså ikke regimet klandres for hva som skjedde 11. september.

- Terror, ikke angrep

Ørebech mener sistnevnte er en endelig spiker i kisten på at Taliban noensinne hadde noe med angrepet 11. september å gjøre. Han mener derfor angrepet mot tvillingtårnene i New York må regnes som en terrorhandling, noe som etter amerikansk føderal lov skal føres for en sivil domstol og ikke kan kobles til folkerettens paragraf om selvforsvar.

- Kun dersom det er kompetente mennesker som gjør noe på vegne av et land, kan et land sies å stå bak. Folkeretten er rettsregler mellom stater, og kobles ikke inn bakgrunn av handlinger av enkeltpersoner. Derfor var angrepet på Afghanistan som et angrep å regne, ikke selvforsvar. Og når et land går inn i et annet med våpen så er det definitivt å regne som krig med mindre det er selvforsvar.

Ørebech sier videre at FN-charteret krever at alle medlemsland løser sine konflikter diplomatisk, og krever en enstemmig resolusjon i sikkerhetsrådet for å kunne godkjenne våpenbruk i selvforsvar. De to FN-resolusjonene som omhandler Afghanistan fordømmer terror, men nevner ikke selvforsvar med ett ord.

Ørebech har også gått gjennom materiale på Folkeretten for å finne en presedens i liknende saker på selvforsvar. Som jurist mener han at Folkeretten stiller svært strenge krav på når krav om selvforsvar skal utløses, krav som hendelsene 11. september på ingen måte innfrir.

- Gitt at Taliban var medskyldig, så sier rettspresedensen i Folkeretten uansett at det må et vedvarende angrep til for å utløse krav på selvforsvar. 11. september var tragisk, men var et enkeltangrep - som også tok livet av angriperne. Da er det etter rettspraksisen ingen å forsvare seg mot.

- Falskt premiss

Påstanden om at krigen i Afghanistan er folkerettsstridig er ikke ny. Fra politisk hold har det vært oppe til debatt lenge, der politikere på venstresiden både i Norge og internasjonalt har hevdet at krigen er et klart brudd på Folkeretten. I Norge har det særlig vært politikere i Rødt og SV som har hevdet dette.

Det nye med Ørebechs artikkel, er at denne bygger på systematisk gjennomgang av praksis knyttet til Folkeretten, av hva USA hadde av støtte før invasjonen. Mye av arbeidet er dessuten gjort i samarbeid med kolleger i USA, blant annet Francis Boyle ved University of Illinois.

Påstanden om brudd på Folkeretten ført til flere granskinger og redegjørelser. Disse mener Ørebech har blitt ført på feil premisser.

- Legger man til grunn at de internasjonale styrkene i Afghanistan og invasjonen står der for å støtte opp om regimet, så er ikke dette lovstridig. Men faktum er at det styrende regimet under invasjonen ikke var Nordalliansen og Karzai, men Taliban og Mullah Omar. Og vår tilstedeværelse i Afghanistan skyldes dette regimet, og ikke Karzais invitt.

Ørebech mener derfor Karzai-regjeringens invitasjon til vestlige makter om militær støtte brukes som en saliggjøring av en ulovlig krig.

- Karzai hadde ikke vært statsminister om ikke USA hadde invadert. Og han hadde neppe vært statsminister om han ikke i etterkant kom med den invitasjonen.

Juridisk diskusjon

Ørebech engasjerer seg i Afghanistan-debatten fra et faglig ståsted.

- Jeg er jurist. Mitt utgangspunkt er FN-charteret, og i det ligger det relativt klare regler som formulerer selvforsvar, væpnede konflikter og liknende. Jeg har også sett på Kellog-Briand-traktaten av 1928, som er en ikke-voldsavtale mellom flere land, deriblant Afghanistan og USA. Men den er jo fullstendig kastet på båten i denne sammenheng.