Ytterlige fire norske soldater ble i går drept i Afghanistan. Tallet på døde utenlandske soldater siden invasjonen av Afghanistan i 2001, nærmer seg 2000. Lite tyder på at de utenlandske styrkene i landet nærmer seg roligere tider i Afghanistan.

- Utnevnelsen av David Petraeus som ny øverstkommanderende er en forsikring fra Obama om at USA fortsatt forplikter seg til Afghanistan. Strategien forblir uendret, uttalte Natos høyeste sivile representant, Mark Sedwill, til BBC.

Forrige uke måtte USAs øverstkommanderende i Afghanistan, general Stanley McChrystal, gå, etter å ha gått hardt ut mot Obama og hans medarbeidere. McChrystal var arkitekten bak USAs opptrappingsfase i krigen, det som skulle være et avslutningsstøt før USA kunne trekke seg ut med hevet hode, men som har vist seg å være for lite optimistisk til at det lar seg gjennomføre med en snarlig tilbaketrekning fra Afghanistan.

Det hvite hus erstattet McChrystal med general David Petraeus, og beskjeden fra Det hvite hus er klart: Krigsplanen er uendret. Mark Sedwill advarer Taliban mot å tro at «Petraeus betyr gode nyheter for dem».

- Vi bryr oss ikke om det er McChrystal eller Petraeus som er sjef. Vi er tydelige på at vi vil kjempe inntil invasjonsstyrkene forlater landet, uttaler talsmannen for Taliban, Yousuf Ahmadi til nyhetsbyrået AFP.

En pengeslukende krig

Den avskjedigede general McCharthy fikk det han ba om, 30.000 ekstra soldater for sin Operation Omid (Håp), og ytterligere 33 milliarder dollar til opptrappingen i Afghanistan. Mens McChrystal planla en storoffensiv i Kandahar-provinsen, ble plutselig den relativt rolige Helmand-provinsen inntatt av Taliban-styrker, noe som gjorde provinsen til en ny usikker sone.

Milliarder av dollar ble sprøytet inn i en offensiv i februar, for å få kontroll over byen Marjah. Men ikke før hadde Nato vendt ryggen til regionen og fokusert på Kandahar, før det altså bekreftes en gang for alle at afghanske styrker ikke er kapable til å ta over.

I 2000 var krigsbudsjettet i USA 280 milliarder dollar, i oktober presenterte den amerikanske presidenten Obama det største krigsbudsjettet noen gang i historien, på svimlende 680 milliarder dollar. I en tid med økonomiske nedgangstider, økende arbeidsledighet og større press på dollaren, blir Afghanistan-krigen stadig vanskeligere å markedsføre.

I en tid da europeerne innfører innstramningsplaner for å unngå en økonomisk krise, slik den Hellas sliter med, er det vanskelig å selge en krig der milliarder av dollar har vært brukt uten nevneverdig forbedringer, og ikke minst uten at noen ser en slutt på den.

Støtten rakner

En nyere meningsmåling utført av Washington Post viser at stemningen i USA har snudd. Mens amerikanerne tidligere mente det var verdt å bruke penger på krigen i Afghanistan, mener nå 52 prosent at opptrappingen ikke er verdt å bruke penger på.

Støtten rundt krigen i Afghanistan rakner, både opinionsmessig og hos den politiske ledelsen i allierte land. Flere land har signalisert at de ønsker sine styrker ut av landet så snart som mulig. Canada har varslet at de snart trekker sine styrker ut, Polen har gitt liknende signaler.

Tonen har endret seg i London etter regjeringsskiftet og den britiske forsvarsministeren har sagt at han vil ha de britiske styrkene hjem «så snart som mulig», og at Storbritannia ikke kan være «globalt politi».

I Frankrike er 80 prosent mot opptrappingen i Afghanistan. Den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, holder lavt terreng etter å ha ledet landet inn i en uvant proamerikanske retningen under Bush-administrasjonen.

En flerfrontkrig

Krigen i Afghanistan, eller rettere sagt fiaskoen i Afghanistan, har å gjøre med flere faktorer. McChrystal uttalte, ifølge The Independent, at verken det afghanske politiet eller den afghanske hæren er kapable til å ta over.

Styrkene har fått lite trening, det har vært «kritisk få trenere, og det er dette som er essensielt for å sikre kvalitet». Av en planlagt styrke på 2325 treningsoffiserer, var bare 846 til stede, og nærmere 660 var ventet.

Den afghanske regjeringen har full kontroll over bare fire distrikter, mens deres styring var «uproduktiv» i 45 andre distrikter, «elendig» i 29 andre og «fraværende» i 15 distrikter, kunne McChrystal bekrefte.

Sikkerhetssituasjonen er elendig etter ti års krigføring og bruk av milliarder av dollar. Bare en tredjedel av de 122 områdene som skulle vært sikre soner, er i dag sikre, og bare 47 prosent av befolkningen kan føle seg trygge. Heller ikke det afghanske rettssystemet representerer en fredelig front i krigen, det lider av en «kronisk korrupsjon».