Gjeldskamp
- Klassekampen kunne før helga bringe nyheten at verdens definitive overklasse - dollarmillionærene - nå helt har kommet seg etter krisa. Formuene deres er oppe på nivået før finanskrisa slo inn i 2008, ifølge en rapport fra Merrill Lynch. Samtidig er situasjonen for vanlige folk i hele den industrialiserte verden kraftig endret. I stat etter stat møter folk kutt i velferdsordninger, opparbeidede rettigheter og lønnsvilkår som ville vært utenkelige for bare få år siden. Millioner har mistet jobben, atter millioner har mistet hus og hjem. Og det er ingen snarlig bedring i vente.
- Velferdskuttene begrunnes med «statsgjelden». Statene har tatt opp enorm gjeld for å hindre total økonomisk kollaps. For noen staters del kommer dette på toppen av en allerede høy gjeld. Snusfornuftige økonomer står nå i kø for å belære oss om at «vi» har levd over evne, og nå må regningen tas. Retorikken tilslører at det som i realiteten foregår, er en massiv interessekamp. Stater må finansiere driften gjennom skattlegging. Når skatteinntektene er mindre enn utgiftene har de tydd til lån. På den måten har de utsatt den politiske dragkampen om hvem ressursene skal tas fra - fra vanlige arbeidere eller fra den tidligere nevnte økonomiske eliten.
- Når gjelda forfaller, og statene ikke lenger anses å være kredittverdige, kommer denne motsetningen til overflaten. Hvis de private kreditorenes krav skal være hellige, og storselskaper ikke skal skattlegges hardere, blir det vanlige folk som må ta regningen. Det som da i realiteten skjer, er en massiv overføring av rikdom, fra flertallet til den lille promillen på toppen. Når verdensøkonomien krymper, og de aller rikestes formuer ikke gjør det, kommer pengene et sted fra. Vi har et økonomisk system som privatiserer gevinstene, og sosialiserer risikoen. Men som opptøyer og streiker i Hellas, Spania og andre land viser, er det ikke gitt at det må være slik for evig tid. Spørsmålet er om man kan formulere en alternativ politikk som kan gjøre at interessekampen får et annet utfall enn i dag. Det er en utfordring for hele venstresida.
