- Kategoriene har vært nødvendige ledd i et tungt politisk arbeid, og har formet folks virkelighet. Det er mulig at vi etter hvert kommer i en situasjon hvor kategoriene vil bli overflødige, men der er vi ikke på noen måte i dag, sier Knut Olav Åmås.

I går lanserte kjønnsforsker Agnes Bolsø pamfletten «Folk flest er skeive». I tillegg til det forventede oppgjøret med sine meningsmotstandere fra «Hjernevask», går hun også ut mot homobevegelsen, som hun mener er altfor opptatt av den klart definerte homofile identiteten. Men den tida er over, og nå er de homofiles monopol på homoseksualiteten til hinder for mangfoldet, mener Bolsø.

Ikke rettlinjet

Men Åmås, som foruten å være debatt- og kulturredaktør i Aftenposten, har gitt ut en rekke bøker om filosofi, litteratur og kjønnsforskning, mener det er verdt å være oppmerksom på at det kun skal små politiske vindskift til for at rettighetskampen blir satt betydelige hakk tilbake.

- Homokampen er ikke noen rettlinjet utvikling, påpeker han, og legger til at kjønn og kjønnskategorier kanskje er noe av det seigeste en kan forsøke seg på å endre i samfunnet.

- Er ikke utvidelsen av homobevegelsen til lesbiske, bi- og transseksuelle et tegn på at kategoriene er i ferd med å utspille sin rolle, slik Bolsø argumenterer for i «Folk flest er skeive»?

- Jeg mener det er tegn på det motsatte: At vi trenger kategoriene til å synliggjøre enda flere grupper, et enda større mangfold. Utvidelsen er et svært godt tegn for homobevegelsen, som har vært nødt til å akseptere disse gruppene til dels etter trykk utenfra. Takhøyden i homobevegelsen har vært lav, og som alle andre har den hatt sine utgrupper.

Nå når homofili er blitt mer «salgbart» og mainstream i Norge, er det desto viktigere å være oppmerksom på hvem som nå faller utenfor, mener Åmås.

- Lovmessig og i liberale miljøer har aksepten av homofile blitt bedre. Men under overflaten tror jeg det utspiller seg langt mindre liberalitet enn mange vil ha det til. Jeg er en av de som har et litt dystert-realistisk syn på virkeligheten, og tror at alt som har med kjønn og kjønnskategorier å gjøre, er omfattet av mye konservatisme og endringsuvillighet hos folk flest, sier han.

Uløste problemer

- Hvilken effekt vil det ha å «avskilte homser» slik situasjonen er i dag?

- Det er altfor tidlig. Jeg tror det vil usynliggjøre uløste problemer og politiske farer. Gitt at Norge er et angivelig liberalt land når det gjelder homofili, er det fortsatt mange rundt i landet og i diverse miljøer som sliter. Da tenker jeg på religiøse samfunn, men også på idretten og deler av arbeidslivet - ikke minst den delen av det som faller inn under LOs område. For min del kan man godt avskilte for å flagge en ideologi - men det stemmer ikke overens med virkeligheten.

For selv om man blant en del yngre mennesker har sett litt flørting med oppheving av kjønnslige og seksuelle kategorier, er det mer et motefenomen enn et tegn på grunnleggende holdningsendring, mener Åmås.

- Det kan høres ut som du ville synes det var greit om den skeive teorien faktisk beskrev virkeligheten?

- Jepp! Og det kan jo hende den beskriver en virkelighet som ikke ligger så langt fram i tid. Jeg har en ting felles med skeive teoretikere, og det er at heller ikke jeg ser på homofili som «medfødt» eller en «legning». Jeg stritter like mye imot de ordene som Bolsø gjør. Mitt eget utgangspunkt er et eksistensfilosofisk valgperspektiv: Gjennom en rekke bevisste og ubevisste valg vi foretar gjennom livet, orienterer vi oss mot en posisjon. Å si at homofili er et valg på disse måtene, gjør det politiske rettighetsarbeidet tyngre, men den risikoen må man ta.

Forfeilet virkelighet

I «Folk flest er skeive» skriver Agnes Bolsø om hvordan heteroseksualitet og homoseksualitet ikke er fastlåste kategorier, men at de to formene for seksuell omgang kan ha mye felles, og gli over i hverandre. «Heldig er den mann som finner en kvinne som tar en maskulin posisjon i det erotiske, hvis det er det han liker. Mangfoldet blir hindret når homofile tar monopol på homoseksualiteten», uttalte hun til Klassekampen i går.

- Ville det ikke vært en fordel for aksepten av homofile om også heterofile fikk forståelse av at deres egen seksualitet kan ha elementer av homoseksualitet?

- Jo, og omvendt. Men jeg tror virkeligheten i folks hoder er mye mindre flytende enn hun vil ha det til og ønsker seg. Skeiv teori har for mye ideologi og ønsketenkning i seg til å være relevant i en slik sammenheng. Hvis en politikk skal ta utgangspunkt i virkeligheten og i fakta, er man nødt til å bruke kategorier som avspeiler den. Derfor er queer forfeilet som virkelighetsbeskrivelse i dag.

Den skeive teorien har dessuten enorme formidlingsproblemer, mener Åmås.

- Jeg kommer ikke i farten på noen skeive teoretikere i Norge som skriver engasjert og forståelig. De bruker et helt fryktelig og uinntakelig stammespråk. Så om de vil bli en folkebevegelse, bør de først lære seg litt om kommunikasjon.