«Motstanden har sjelden vært sterkere enn i dag», skrev Agnes Bolsø i Klassekampen i går. De av oss som har fulgt med på «Hjernevask»-debatten denne våren, vet hva hun snakker om - for visst har kjønnsforskerne møtt motstand.

Bolsø selv, men også kjønnsforskerkollega Jørgen Lorentzen, har flere ganger snakket i mediene om hvor sterkt presset har vært etter det som i manges øyne var usedvanlig ukloke opptredener på norske tv-skjermer denne våren.

Sykdom og avvik

Det lange svaret, det som ikke fikk plass verken på tv-skjerm eller i kronikkform, ble lansert av forlaget Manifest i går. Men «Folk flest er skeive» skulle i utgangspunktet være et oppgjør med helt andre folk enn evolusjonspsykologer og positivister.

- I utgangspunktet var det homobevegelsen jeg ville ta et oppgjør med. Så kom «Hjernevask», og jeg måtte i stedet krangle med forsvarere av standpunkter som homobevegelsen forfektet på 1950- og 1960-tallet, hvor det ble hevdet at homofili var en sykdom og et avvik som måtte tolereres, sier hun, og fortsetter:

- Da føles det ekstra rart da Harald Eia klarte å framstille det som om jeg representerte en teori eller et politisk syn som har makt. Sannheten er at queer teori lenge ikke har blitt hørt i det hele tatt.

Fra 1800-tallet

Det er den klart definerte homofile identiteten homobevegelsen kan takke for at de har kunnet stå samlet for å kjempe for like rettigheter som heterofile. Men tida da dette var nødvendig er forbi, mener Bolsø, som i «Folk flest er skeive» argumenterer for at vi ikke lenger trenger å snakke spesifikt om «homofile» og «heterofile».

- Hvorfor skal vi oppheve disse kategoriene så lenge de har en betydning og mange identifiserer seg med dem?

- Alle historiske perioder tenker sin sosiale organisasjon gjennom ulike kategorier. Før hadde vi en kategori som «uekte barn», som nå er borte fordi vi tenker annerledes både om familier, om kvinner og om barn. På samme måte har vi blitt vant til å tenke homoseksualitet gjennom «den homofile». Nå mener jeg den kategorien er moden for å brytes opp, men dette er ikke noe mer dramatisk enn en kritikk av den språkfestingen av seksualitet vi nå har dratt med oss siden 1800-tallet. Det er så mye vi går glipp av når vi holder oss med slike kategorier.

- Hva tenker du på da?

- Vi får ikke med oss mangfoldet. I seksuell attraksjon er det ikke slik at egg tiltrekkes av sæd. Selv om en mannskropp elsker med en kvinnekropp betyr ikke det at mannskroppen ikke kan bære med seg feminine sider, og at kvinnekroppen ikke kan bære med seg maskuline sider. Heldig er den mann som finner en kvinne som tar en maskulin posisjon i det erotiske, hvis det er det han liker. Mangfoldet blir hindret når homofile tar monopol på homoseksualiteten.

- Det kan virke som du mener at de fleste seksuelle forhold dreier seg rundt polene maskulin/feminin. Tror du dette har en biologisk årsak?

- Først: forholdet maskulint/feminint er ikke sentralt i alle seksuelle forhold. Men veldig ofte er det det - også blant homofile - og ja, jeg tror det har med biologi og reproduksjon å gjøre. Det betyr ikke at disse polene klistrer seg fast på folks kropper. Menneskene er avhengige av å møtes på så mange ulike nivåer. Jeg kan ikke forestille meg en lykkelig heteroseksuell relasjon og reproduksjon uten en mangfoldig kjønnslig dynamikk.

- Men genetisk klarte vi oss jo fint gjennom Victoria-tida, og da var vel ikke den heteroseksuelle relasjonen spesielt mangfoldig?

- Jo, men motsatt har du barokken, hvor menn gikk med silkestrømper og pudder i parykkene. Maskuliniteten står ikke stille. Den er fleksibel, og den må den være om det skal fungere. Det gjelder både det overordnede sosiale plan, men også innad i forhold.

Ny ekteskapslov?

Men hvordan skal en ny seksualitetspolitikk utformes i praksis? Det vil kreve nokså store politiske omlegginger, blant annet innen utdanning og helsesektorene, tror Bolsø.

- Gid-klinikken på Ullevål sykehus, som ble omtalt i «Hjernevask», utfører operasjoner på små barn som er født med utydelig kjønn. I motsetning til det som kom fram i programmet, er jeg mot kirurgi på spebarn, og jeg mener at hele denne klinikken bør revurderes. Det samme bør seksualitetsundervisningen i skolen. Kanskje kan vi tenke oss en ny ekteskapslov hvor ordene «homo» eller «hetero» ikke nevnes?

- Men oppriktig talt er jeg mer opptatt av hverdagsseksualiteten. Vi må erstatte båssettingen i homo-, hetero- og biseksuell med diskusjoner om god versus dårlig sex, ansvar, bevissthet om makt, og seksuell etikk og moral.

Den sterke motstanden Bolsø har blitt møtt med i etterkant av «Hjernevask», har fått henne til å ta i bruk begreper som «hjernevaskbevegelsen».

Hjernevaskbevegelse

«Hjernevaskbevegelsen er streng og normativ (...) Hjernevaskbevegelsens forståelse av biologi, kjønn og homoseksualitet er relativt enkel: Et lite mindretall av menneskeheten er født kjønnsatypisk og har stor sjanse for å utvikle seg til å bli homoseksuelle», skrev Bolsø i Klassekampen i går. Men hva legger hun i begrepet «hjernevaskbevegelsen»?

- Det er flere elementer, sier kjønnsforskeren.

- For det første sikter jeg til den delen av internasjonal forskning innen psykologi og samfunnsvitenskap som er opptatt av biologiske forklaringer. Med «Hjernevask» var det mange som kastet seg på, og om de ulike utspillene ikke var koordinert, var de overraskende samstemte. Hver gang jeg ytret meg, var det som et kor som reiste seg.

- Hva sa det koret?

- Det var en kritikk av samfunnsforskningen, av velferdsstaten, av postmodernismen og poststrukturalismen. Det føltes merkelig å bli pekt ut som representant for alle disse retningene. Og i debatten som fulgte, var det umulig å reposisjonere seg. Denne boka er en anledning til å gjøre det.