Det var nok ikke helt slik de hadde tenkt det skulle gå, da arrangørene av Berlin Pride - det tyske motstykket til Skeive dager - inviterte queerteoriens ubestridte lederskikkelse Judith Butler til den tyske hovedstaden for å ta imot «Civil courage award», en pris for sivilt mot som deles ut hvert år.

«Medvirkning til rasisme»

Under mottakelsen lørdag, gikk Butler, som er professor i retorikk ved Berkeley-universitetet i California, i stedet opp på scenen for å si at hun ikke kunne ta imot prisen. «Jeg er nødt til å distansere meg fra medvirkning til rasisme», uttalte hun, og sa deretter at hun heller ville gi prisen videre til organisasjoner som fortjente den langt mer. Hun nevnte Gladt, LesMigras, Suspect og ReachOut, samtlige organisasjoner som jobber for homo-, bi- og transseksuelles frigjøring på tvers av kulturell og etnisk bakgrunn.

Samtidig benyttet hun anledningen til å kritisere det hun anså for å være Berlin Prides bånd til «homonasjonalistiske organisasjoner».

Kritiker i Klassekampens bokmagasin, Susanne Christensen, befinner seg for tiden i Berlin, og var til stede da Butler holdt foredrag på Volksbühne fredag kveld, dagen før prisoverrekkelsen.

- Med dette sier Butler veldig tydelig at queerpolitikk er noe annet enn homopolitikk, og at kamp mot rasisme og ulike antimuslimske elementer må være del av den, sier hun.

- Skrik så mye dere vil

Nyheten om Butlers avvisning av prisen verserte på ulike blogger denne helga. Suspect, en av organisasjonene Butler mente fortjente prisen mer enn henne, la blant annet ut en pressemelding hvor de hyllet hennes mot, ikke minst for kritikken av båndene til homonasjonalistiske organisasjoner. Butlers tale ligger nå på YouTube. Her er også organisatorenes reaksjon på avvisningen med - en oppvisning sistnevnte kommer svært dårlig fra, ifølge Christensen.

- Idet Butler er ferdig med å snakke, kommer to av organisatorene, Jan Salloch og Ole Lehmann, opp på scenen. Og de takler situasjonen overraskende dårlig. Etter at de kontant avviser alle beskyldninger om rasisme, påpeker de til femtitalls frammøtte fra queermiljøet blant minoritetene at «Dere kan skrike så mye dere vil. Dere er ikke majoriteten».

Kommersialisme

Tidligere har homobevegelsen og arrangementer som Berlin Pride blitt kritisert for sin kommersialisme. Også Butler nevnte dette i talen sin, men mest vekt la hun altså på rasisme, forteller Christensen.

- Hun beskrev forbindelsen mellom den nasjonalistiske homopolitikken og verning av landegrenser, og satte dette opp mot queer-bevegelsens alliansebygging og antikrigsstrategi. For Butler er queer ikke en fastlagt identitet, men en bygging av allianser, sier hun.

«Homoseksuelle, men også bi-, trans- og queerpersoner kan bli brukt av dem som ønsker å føre krig», uttalte Butler, og plasserte med dette homobevegelsen der hun mener den hører hjemme - på venstresida og i antikrigsbevegelsen.

Organisasjonen Suspect skriver i sin pressemelding at rasismen de siste årene har gått som en rød tråd gjennom internasjonale homoarrangementer, fra Toronto til Berlin. Som eksempel trekker de fram Berlin Pride sitt slagord fra to år tilbake, som var «Hass du was dagegen?», som kan oversettes som «Har du noen problemer med det, eller?» og som spiller på homofobi som et problem tilhørende unge fra minoritetene.