Klassebakgrunn har fått større betydning for elevenes prestasjoner i ungdomsskolen etter innføringen av Kunnskapsløftet, ifølge en ny forskningsrapport utført på oppdrag av Utdanningsdirektoratet.

Det har alltid vært sterk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas karakterer, men siden 2007 har klassebakgrunn blitt enda viktigere.

- Vi ser en klar tendens til at foreldres utdanning blir enda viktigere for hvilken karakter elevene får når de går ut av grunnskolen, forteller Nova-forsker og sosiolog Anders Bakken, som har skrevet rapporten «Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år - kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning.»

SV i posisjon

Sosialistisk Venstrepartis skolepolitiske manifest slår fast at skolen bør være «vår viktigste arena for sosial utjevning.» Likevel har altså målet blitt stadig fjernere etter at partiet kom i regjering og fikk ansvar for skolepolitikken i 2005.

Kunnskapsdepartementet svarte ikke på Klassekampens henvendelser mandag.

Klasse blir viktigere

Bakken har sett på karakterene til elever i ungdomsskolen i perioden 2002-2009. Rapporten er en del av evalueringsprosjektet «Kunnskapsløftet - Også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?» som utføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Rapporten viser at sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og elevens karakterer var stabil i første halvdel av 2000-tallet. Men i 2007 begynte karakterforskjellene å øke.

Siden har foreldrenes utdanningsnivå fått stadig større betydning for elevens karakter.

- Aller tydeligst er det for elevene som gikk ut i 2009, altså de som har hatt tre år på ungdomsskolen etter innføringen av Kunnskapsløftet, sier Bakken.

Kunnskapsløftet

Bakken understreker at tendensen til sterkere sosial reproduksjon ble tydelig allerede skoleåret før reformen ble innført. Likevel sier han at det er mye som tyder på at Kunnskapsløftet fører til at skolen reproduserer klasseforskjeller i enda større grad enn før.

En av Bakkens hypoteser er at reformens betoning av teoretiske ferdigheter favoriserer elever med utdannede foreldre. Når skolen blir mer teoretisk anlagt, får elever fra hjem bemøblet med bokhyller et fortrinn, tror han.

- Man har fjernet praktiske valgfagene, som vel fungerte som et slags pusterom for elevene som presterte svakest tidligere. Nå har de valget mellom et fremmedspråk eller fordypning i engelsk eller norsk, forteller Bakken.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen tok i vår til orde for at de praktiske valgfagene burde gjeninnføres i ungdomsskolen.

Mer teori

I tillegg til at valgfagene har forsvunnet, har Kunnskapsløftet gitt teoretisk kunnskap større plass i fagene som faktisk er praktisk orientert.

- De praktisk-estetiske fagene har blitt mer teoretiske. Det er større krav til at elevene skal reflektere over egne arbeidsprestasjoner, at de skal lese og skrive mer, sier Bakken.

Det bekreftes av forsker Jorunn Spord Borgen ved Nifu Step. Sammen med Tine Sophie Prøitz har hun skrevet rapporten «Rettferdig standpunktvurdering - Det (u) muliges kunst?» som tar for seg hvordan standpunktkarakterer settes i ungdomsskolen.

- Argumentet for kunst og håndverksfaget har vært at det skal åpne opp for alternative læringsformer, særlig for elever som sliter teoretisk. Men når vi snakker med lærere om hvordan de setter standpunkt i faget, viser det seg at de setter standpunkt etter universelle kriterier for godt og dårlig, sier hun, og forklarer:

- Faget likner derfor mer på matematikk enn på norsk. Skriftlighet har stor betydning. Det er ikke elevenes innsats eller holdninger som teller. Men det er da også helt i tråd med Kunnskapsløftet, sier Spord Borgen.

Bruker hele skalaen

En annen forklaring på de økte karakterforskjellene, sier Anders Bakken, er at lærerne bruker hele karakterskalaen i større grad enn tidligere.

- En elev som tidligere fikk treer, har større sjans for å få to eller én i dag. Og samtidig med at de svakest presterende elevene får dårligere karakterer, ser det ut til at det har blitt lettere å få sekser enn før, sier Anders Bakken.

Kjønn og etnisitet

Nova-rapporten viser at jentene fortsatt får bedre karakterer en gutter, men at skjevheten er stabil. Heller ikke etnisk bakgrunn har fått større betydning for elvenes prestasjoner enn tidligere.