Neste mandag er det ett år siden den demokratisk valgte presidenten Manuel Zelaya ble avsatt i et kupp. Porfirio Lobo ble seinere valgt til president, i et svært omstridt valg som ble massivt boikottet, og som foregikk uten internasjonale observatører.

ITUC er den internasjonale faglige samorganisasjonen (International Trade Union Confederation), og brevet fra generalsekretær Guy Ryder til president Lobo tar blant annet opp angrepet på José Luis Baquedano, visegeneralsekretær for den faglige samorganisasjonen CUTH.

Baquedano ble beskutt fra en minibuss med ugjennomsiktige vinduer da han var ute og kjørte med datteren og tre barnebarn. Fagforeningslederen, som også er en av lederne i motstandsbevegelsen FNRP, klarte å komme seg unna uten at noen kom til skade. Da han seinere ble stoppet av politiet, ble han beskyldt for å ha ansvaret for skuddene, og for å ha latt de skyldige unnslippe.

«Det er ikke første gang jeg er blitt utsatt for beskyldninger og trusler. Etter kuppet har jeg fått flere trusler på telefonen. (…) Ukjente mennesker har overvåket huset mitt og forhørt seg om hva jeg driver med,» er Baquedano sitert i brevet fra ITUC.

ITUC ber også Lobo etterforske drapet på Oscar Molina 10. juni. Han var svogeren til Porfirio Ponce, visepresident i STIBYS, foreningen for arbeidere i leskedrikkindustrien. Molina ble drept med 42 skudd, midt på dagen, da han stoppet ved rødt lys i et kryss.

Kort tid før drapet på Molina ble Carolina Pineda, en av lederne i lærerorganisasjonen COPEMH, beskutt mens hun kjørte. COPEMH har vært blant de sterkeste kritikerne av kuppet, og Pineda har fortalt at hun har mottatt flere dødstrusler på telefon og tekstmeldinger.

I ITUCs årsrapport for 2009 er Honduras på tredje plass på listen over drap på fagforeningsfolk, med tolv drepte. Colombia er øverst på listen, med 48 drepte, mens 16 ble drept i Guatemala.

Mediene er også utsatt. Hittil i år er ni journalister drept, men myndighetene legger skylden på landets generelle voldsproblem, knyttet til narkotikasmugling og gjengkultur, som det deler med nabolandene Guatemala og El Salvador.

Sikkerhetsminister Oscar Alvarez uttalte i et intervju med nyhetsbyrået IPS tidligere i vår at drapene på journalister ikke hadde noe med jobben deres å gjøre, og at de måtte «være forsiktige» på grunn av den ustabile sikkerhetssituasjonen i Honduras.

Inter-American Commision on Human Rights (IACHR), en underavdeling av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), var forrige måned i Honduras for å undersøke menneskerettighetssituasjonen, og uttrykte bekymring for «manglende etterforskning» av drapene på journalister og menneskerettighetsaktivister.

Honduras’ menneskerettighetskommissær Ramon Custodio hevdet da overfor IPS at han allerede flere måneder tidligere hadde forsøkt å få IAHCR interessert i saken, men uten respons.

Forrige uke hadde OAS møte i Peru, der blant annet gjenoppretting av Honduras’ suspenderte medlemsstatus sto på dagsordenen. USAs utenriksminister Hillary Clinton gikk sterkt inn for at Honduras skulle gjenopptas, med henvisning til Lobos sterke dedikasjon til «demokrati og grunnloven».

Men brorparten av de latinamerikanske statene anerkjenner ikke Lobos styre, og spørsmålet ble aldri diskutert i sin fulle bredde i plenum. I stedet ble det vedtatt å sende en undersøkelseskommisjon til Honduras, som skal avgi sin rapport til generalforsamlingen seinest 30. juli.

Ifølge OASS’ generalsekretær José Manuel Insulza, er det største hinderet for Honduras gjenopptakelse at Manuel Zelaya fortsatt er nødt til å leve i eksil i Den dominikanske republikk, nesten ett år etter at han ble avsatt.