29. juni blir det ny generalstreik i protest mot nedskjæringene til EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), varsler de største forbundene i privat og offentlig sektor i Hellas, GSEE og ADEDY.

Mandag starter en ny aksjonsuke som munner i generalstreiken neste tirsdag.

Forbundene, som til sammen har 1,3 millioner medlemmer, retter streiken mot regjeringsdekretet om å forverre arbeidsvilkårene og pensjonene, ifølge ADEDYs leder Spyros Papasyrou til AFP.

Pensjonsalderen skal heves til 65 år for alle og øker ansattes egenandel til pensjonen.

Dekretet ble kjørt gjennom i parlamentet onsdag, samme dag som de t-baneansatte i Aten gikk ut i 24-timers streik til støtte for 285 kontraktarbeidere som mister jobben når kontrakten løper ut. Torsdag sto all offentlig transport stille i fire timer i protest mot lønnskutt og nedskjæringer i den sosiale velferden.

Sandpåstrøingen av krisevedtakene i parlamentet øker trykket på venstresida. I begynnelsen av juni holdt Synaspismos, det største partiet i venstrefronten Syriza (Den radikale venstrekoalisjonen), sin sjette kongress. Den ekstraordinære kongressen endte i splittelse.

Rundt tjue prosent av de vel 1350 delegatene gikk inn for at Synaspismos skulle forlate Syriza, fordi koalisjonen etter deres mening er for radikal. «Fornyelsesfraksjonen» eller «modernistene» som de kaller seg, vil i stedet søke tettere samarbeid med det sosialdemokratiske regjeringspartiet Pasok.

Etter avstemningen forlot mindretallet forsamlingen og tok med seg fire parlamentsmedlemmer, to fra Aten B (forstedene), en fra Attica og en fra Achaea. Syrizas grupperer dermed redusert fra 13 til ni representanter i nasjonalforsamlingen.

Bruddet innebærer at det spisser seg til på venstresida under krisa. Hellas’ kommunistiske parti (KKE) har 21 representanter i parlamentet.

Hellas’ kommunistiske organisasjon (KOE) gikk inn i Syriza, en forkortelse for Synaspismós Rizospastikis Anstrás (Koalisjon for det radikale venstre), en skog av kommunistiske partier av ulike avskygninger, grønne og venstresosialdemokrater.

- Koalisjonen er i krise på grunn av reformistpartiet og på grunn av krisen i reformistpartiet, sa Erikkos Finalis (KOE) om Synaspismós da han nylig gjestet Rødts landsmøte.

Den største utfordringen ligger i å bryte med systemet, mener han.

- Folk ser på oss som en del av systemet. Vi må vise at vi er noe annet, sa Finalis.

KOE foreslo i Syriza at parlamentarikerne skulle flytte sine kontorer, ut av parlamentet, til fagforeningskontorene på arbeidsplasser og til boligkvartalene som har organisert seg, for å jobbe for folket. Forslaget ble ledd av.

- Venstre er ofte redd folkets sinne, men vi vil gjerne være i ledelsen av bevegelsen. Lede streiker, vokte streiker, mobilisere når transporten er nede.

Det blir organisert folkekomiteer. Nylig var antallet 45, men det kommer nye til hver uke, ifølge Finalis.

- Folk deltar, også folk som fortsatt er med i Pasok. Komiteene har en dobbelt rolle. De skal holde opp aktiviteten, og de skal drive politikken framover, sier han.

Det fins et mylder av daglige kamper og protester. Da et busselskap doblet prisene, gikk folk på bussene og nektet å betale mer enn gammel pris.

Privatiseringen av veiene har ført til bompenger på 3-5 euro selv på korte strekninger. Folk fra forstedene nekter å betale og blokkerer bompengestasjonene. Under en aksjon ved Aten ble 30 bommer knekt.

Melk på supermarkeder koster 1,20 euro. Folk stiller seg i kø og begynner å prute med de i kassa - tilbyr 50 cent, fordi det likevel gir fortjeneste. Det skaper oppstand blant kundene. Mange føler dyrtida og er enige. Fetaost, samme produkt, samme forpakning, er billigere i Berlin enn i Aten. Det opprører folk.

Streikene har skjerpet forholdene i privat sektor, særlig etter 5. mai. Folk får sparken for å mobilisere andre til generalstreik.

- Nå gjelder ingen lover og regler lenger. Tillitsvalgte får sparken. Seks ganger har vi gjennomført okkupasjoner for å få folk tilbake. Tre ganger har det lyktes, tre ganger har vi feilet, forteller Finalis.

- Folk må se fordelen ved å organisere seg og å utvikle solidaritet mellom seg. Vil det bli verre? Ja, folk må organisere den praktiske solidariteten. Leger gir fri helsetjeneste til arbeidsløse og gamle. Advokater gir rettshjelp. Lærere som er hardt rammet av nedskjæringene, gir fri undervisning til barn som er blitt tvunget til å være hjemme.

Hellas står overfor en fattigdomseksplosjon. Folk vil bli satt på gata, på arbeidsplassen og sine hjem. Bankene har begynt tvangsutkastelser og auksjoner. I fjor gjaldt det 15.000; for i år fins det ingen statistikk, men Finalis har hørt at det dreier seg om tre eller fire ganger så mange.

Nabolagene mobiliserer for å hindre utkastelser.

Arbeidsløsheten steg fra 9 prosent i januar 2009 til 14,1 prosent i april. Den vil nå 20 prosent før året er omme. 17.000 lærere går nå på timebetaling uten sosiale velferdsgoder, og mange har ikke fått lønn på fire måneder. De får sparken i løpet av året.