- Digital kompetanse, hva er det? Finnes det analog kompetanse også?

Det sier Lars Avik, som leder Skolefagsundersøkelsen 2009. Den tar for seg læringseffekten av dataundervisningen, offisielt kalt IKT.

- Vi er mer og mer skeptisk til skolen mål om digital kompetanse og digital dannelse. Flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på, sier Vavik.

Russisk dukke

Skolefagsundersøkelsen, som har blitt utført ved Høgskolen i Stord/Haugesund, viser at økt bruk av data og IKT i skolen ikke nødvendigvis fører til at elevene lærer mer eller bedre. Det som først og fremst er utslagsgivende er lærerne.

- IKT i skolen er som en russisk dukke, sier Vavik.

- Lærerens fagkompetanse er den største dukken, og bruk av data i undervisningen er den minste. IKT er ikke helt uten effekt, men effekten er veldig liten, sier han

Farlig kombinasjon

Vavik mener at liten, men målrettet bruk av data var det som hadde den mest positive effekten på elevenes læring. Og det var de lærerne som var høyt utdannede og entusiastiske i forhold til faget sitt maktet å utnytte data på en konstruktiv måte.

- Disse lærerne bruker IKT veldig spisset, sier han.

- De har en helt annen plan. De lar seg ikke forstyrre av IKT, men har evnen til å lede klassen, samt en tung fagdidaktisk kompetanse.

Samtidig kan digitale hjelpemidler i hendene på feil lærer ha et negativt utslag.

- Mye bruk av IKT, sammen med lav faglig kompetanse hos læreren er en farlig kombinasjon, ifølge Vavik.

Spennende muligheter

- Gitt riktig bruk så kan data ha stor læringseffekt i skolen, mener Knut Yrvin, prosjektleder for Skolelinux. Han mener det ligger mange spennende muligheter i å koble informasjonsteknologi med pedagogikk, så fremt data brukes som en naturlig del av fagene.

- Elevene kan visualisere ting i naturfag, de kan gjøre forsøk og eksperimentere selv. Det at vi i et samfunn kan etterprøve vitenskapelig konklusjoner er avgjørende for at ungdommene skal kunne ta kunnskapen videre og lære selv.

Problemet med IKT i skolen, slik Yrvin ser det, er at lærerne ikke får den kompetansen de trenger.

- Lærerne får ikke kurs i undervisningsverktøy, men i enkle kontorstøtteverktøy som Office-pakken. Som om de i tredje klasse har bruk for det! Hele dataundervisningen er kuppet av et kontorverktøy. mener han.

- Burde dataundervisningen i skolen fokusere mer på grunnleggende datakunnskaper som for eksempel forståelse av hvordan datamaskiner og programmering fungerer?

- Det blir som med en bil, du må vite hvordan du skal fylle bensin og skifte olje for å få den til å fungere. Skal man forstå data er det viktig å forstå hvordan det er skrudd sammen. Med den raske utviklingen som finner sted på innenfor datateknologi mener jeg det er viktig å fokusere på det grunnleggende, fordi man da ville se at det ikke er så mye som egentlig er nytt, sier Yrvin.

Forståelse

Gisle Hannemyr, lektor på institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, er mer skeptisk til dataundervisning som skal gå direkte på forståelse av teknologi og programmering.

- Jeg synes dagens grunnskole allerede er for full av ambisjoner om at barna skal «forstå» dette og hint. Mye av dette dreier seg om svært vanskelige fenomener som jeg bare må innrømme at jeg selv faktisk har problem med å forstå, og jeg stusser over at barn skal bruke sin knapt tilmålte tid på å kjempe med slikt.

Hannemyr referer også til et eldre IT-fag som fokuserte på programmering, som ifølge ham ikke fungerte optimalt.

- Dette faget var en katastrofe på mange måter, skriver han.

- Jeg mener at programmering er en praksis som krever modenhet, disiplin, og ikke minst forståelse for grunnleggende matematiske prinsipper. Dessverre er dette forutsetninger som man i dag ikke finner hos flertallet av elevene på Videregående skole. Programmering er det tidsnok å lære for de som er motivert for dette som yrke, og som da velger dette som profesjonsutdanning på høyskolene eller på universitetene.

Naturlig framvekst

- Jeg mener det er et tap at satsingen på IKT i Norge ikke har utviklet seg til et mer praktisk fag innenfor informasjonsteknologi på ungdomstrinnet, slik man har i flere andre europeiske land, sier Lars Vavik.

- Vi skulle hatt et emne i teknologi og design, der man kunne integrert for eksempel programmering og robotteknologi. Det kunne vært utgangspunktet for mange spennende prosjekter.

Samtidig konkluderer både Vavik og Skolefagsundersøkelsen 2009 med at bruken av IKT i de andre skolefagene bør være forankret i fagets kontekst og vokse fram ut ifra behov, heller enn å være et mål i seg selv.

- IKT burde utvikle seg naturlig i de ulike fagene, sier Vavik

- De som studerer medisin og design bruker avanserte teknologiske hjelpemidler, men de bruker dem fordi de er relevante for fagene, ikke fordi de IKT er satt som et ferdighetsmål innenfor deres fagområde.