Karakterer
- Store deler av venstresida har i mange tiår regnet det som selvforklarende at karakterer i skolen rammer de svakeste elevene. Men er det virkelig sant? En ny svensk undersøkelse, utført av Anna Sjögren for Institutet for arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU) i Sverige, kan tyde på det motsatte: barn av høytutdannete foreldre gjør det best i en karakterfri skole, mens sjansene blir dårligere for barn fra arbeiderfamilier.
- Den svenske undersøkelsen tar utgangspunkt i 1970-tallets Sverige, da det i en lengre periode var forskjellige karakterordninger fra kommune til kommune. Undersøkelsen viser at karakterer i tidlig alder gjorde at jenter fra familier med lav utdanning i gjennomsnitt skaffet seg noe lenger utdanning. Også for sønner fra familier med lav utdanning ser karakterer ut til å ha økt sannsynligheten for å havne på gymnasiet. Da karakterene forsvant, økte andelen barn fra lavt utdannete familier som ikke gikk videre til gymnaset fra åtte til 16 prosent for jenter, og fra sju til ti prosent for gutter. Sønner fra høyt utdannete familier tjente derimot på at karakterene ble borte.
- Årsaken til disse forskjellene kan selvfølgelig være flere, men rapporten kan tyde på at det faktisk er slik at barn fra familier med lav inntekt gjør det marginalt bedre med karakterer enn uten. For vår del er dette ikke så overraskende. Hvis man går bak frasene, er det ikke urimelig å anta at unger fra ikke-privilegerte sjikt er tjent med klare kunnskapsmål og evaluering. Når målene blir uklare, og den konkrete evalueringen forsvinner, vil barn og ungdom med høytutdannete foreldre likevel kunne få veiledning hjemmefra, noe barn og ungdom fra familier med lav utdanning ikke får i samme grad. Det paradoksale er at svekkingen av kunnskapsmålene og den konkrete evalueringen har skjedd parallelt med at høyere utdanning er blitt sett på som et viktigere og viktigere politisk mål. Da gjenstår som en ikke altfor luftig hypotese at venstresidas mangeårige strev for å avskaffe karakterene i skolen, i praksis har vært en kamp for å forbedre sjansene for ungdom fra høytutdannete familier, mens de man mente å tjene har tapt på «frigjøringen».
