- Et land og et folks kjøkken kan fortelle oss mye. Den kaukasiske maten sier for eksempel noe om hvorfor kaukasierne er blitt som de er blitt og ser ut som de gjør, sier Wladimir Kaminer til Klassekampen.

Vi møter ham på kafeen på Litteraturhuset i Oslo, få timer før han inntar husets kjøkken for å diske opp med «Totalitært kjøkken». Plassene til arrangementet ble utsolgt to måneder i forveien, og flere hadde satt seg på venteliste i håp om å få med seg hans presentasjon av det kaukasiske kjøkken.

Øker potensen

- Det kaukasiske kjøkken er sterkt og krydret, de legger ekstremt stor vekt på urter og krydder. Så hevder de at denne maten øker potensen - mat som ikke gjør det, har ingen sjans i Kaukasus. For selv om kaukasiske menn oppfatter seg selv som potente fjellfolk, er alle pussig nok små og feite. Så gjennom maten forsøker de å få idealbildet til å stemme overens med virkeligheten, sier Kaminer.

Reisebok, kokebok, roman

Arrangementet er en direkte forlengelse av Kaminers bok «Küche Totalitär», som kom ut i Tyskland i 2006. I likhet med alle hans andre utgivelser, har boka, som inneholder oppskrifter på matretter fra alle de tidligere sovjetstatene i tillegg til kulturhistoriske skildringer av menneskene i de ulike landene, blitt en bestselger.

- Er det først og fremst en kokebok eller en dokumentar?

- Det er en beskrivelse av verden forkledd som kokebok, sier han, og fortsetter:

- Jeg skriver egentlig det samme hele tiden. Så for at forlaget skal gå med på å gi det ut, må jeg kalle det ulike ting hver gang: reisebok, kokebok, roman. Men det handler alltid om det samme: å klare å klyve over kløften mellom ideal og realitet. Hvis vi gjør alt riktig, vil verden bli et bedre sted.

Knallhumør

Wladimir Kaminer ble født i Sovjetunionen i 1967, og da han kom til Tyskland i 1990, var det nærmest som en feiltakelse. Han var egentlig på vei til Danmark, men så slumpet til å være i Berlin den kvelden Tyskland slo Argentina 1-0 i VM-finalen.

- Byen var forhekset av fotballstemningen, og jeg tenkte at «dette er et sted hvor folk er i knallhumør»! Slik var det selvfølgelig ikke dagen etter, men jeg bestemte meg likevel for å bli.

Ti år etter ankomsten, debuterte han som forfatter - på tysk - med «Russendisko», en samling berlinske fortellinger. Etter hvert har antallet utgivelser vokst til ni.

- Hvordan var det å begynne å skrive på et språk som ikke var ditt i utgangspunktet?

- Det var en selvfølge. Som et nysgjerrig medmenneske, var jeg nødt til å kunne forstå andre. Det hjelper ikke å gå rundt og se på bygninger. Det er gjennom sine fortellinger menneskene lever, det er slik du forstår deres historie og hvem de er. Når du har skjønt det, forstår du også hvorfor bygningene og maten - tingene man omgir seg med - er som de er.

- Man kan lære mer tysk på en måned i Berlin enn med ti års tyskundervisning i Norge. Da får en inn språket helt naturlig. Men jeg synes ikke man skal gjøre så mye ut av det. Det viktigste er å ha en historie å fortelle.

- En kunne jo tenke seg at man ble ekstra stresset og redd for å gjøre feil, når en skriver på et språk som ikke er ens eget?

- Det finnes gode rettskrivingsprogrammer.

Performanceartist

NRK-journalist Knut Hoem har flere lange Berlin-opphold bak seg, og ga nylig ut boka «Berlin. En Veiviser». Hoem har god oversikt over den tyske samtidslitteraturen, og sier til Klassekampen at Kaminer etter hans syn er Tysklands eneste morsomme forfatter. Selv fikk han først kjennskap til Kaminer i bokhylla til en ung sosiolog i Prenzlauer Berg.

- I bokhylla hans sto nesten bare sosiologiske klassikere, og én eneste skjønnlitterær bok: «Russendisko». Det endte med at jeg laget at halvtimes program med ham for NRK, og siden da har jeg fulgt ham i tykt og tynt. Jeg er en veldig stor beundrer av hans verk.

Kaminer skriver alltid selvbiografisk, men i motsetning til Karl Ove Knausgård, er han ikke selvutleverende, forteller Hoem.

- «Russendisko», som var hans gjennombruddsbok, består av en rekke fortellinger om ham selv og livet i Berlin. Han definerer seg ikke som en forfatter, mer som en performanceartist som skriver ned det han opplever.

Dans og nestekjærlighet

Kaminer har bodd i Berlin siden 1990, og spenningen mellom det russiske og det tyske ligger tykt i alt han gjør, også i «Küche Totalitär». I dag er Kaminer en av Tysklands mestselgende forfattere. Alle bøkene hans havner på Spiegels bestselgerlister, og Hoem mener at forklaringen på det ligger i lettheten i Kaminers prosjekt.

- Det at han lærte seg tysk da han kom i 1990, gjør at setningene er enklere og lettere tilgjengelig enn det som er vanlig. Kaminer skriver en livsgledens litteratur. Hele verket er en stående oppfordring til dans og nestekjærlighet, latter og moro.