- Jo flere kokker, jo mere søl, sukker professor og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage, og understreker at det ikke nødvendigvis er palestinernes interesser som står i fokus blant de mange aktørene som nå engasjerer seg i situasjonen på Gazastripen.

- I kjent stil brukes palestinerne av mange land til egne politiske formål, sier hun.

Det iranske nyhetsbyrået IRNA meldte i helga at Irans Røde Halvmåne vil sende to skip med nødhjelp og hjelpearbeidere til Gaza. Irans revolusjonsgarde står ifølge iranske myndigheter klare til å eskortere skipene.

- Det svekkede regimet i Teheran kan ikke ha tenkt alvorlig gjennom dette «tilbudet». Hvis Iran virkelig gjør alvor av dette vil det være en rein krigserklæring mot Israel, og gi Tel Aviv en nesten legitim grunn og det påskuddet de trenger for å gyve løs på Iran med all den kraft de sitter på som verdens 5. sterkeste militærmakt. For palestinerne vil det være en rein katastrofe, sier Waage, og peker på at et slikt iransk framstøt vil snu bildet, og gi Israel massiv støtte i den vestlige verden.

- Finnes det noen som kunne tenkes å si «nei takk»?

- Det tviler jeg på. Jeg tror ikke Hamas har så tett kontakt med Iran som Israel påstår, blant annet fordi Iran er sjiamuslimsk og Hamas er sunni. Jeg tror Hamas tar imot penger og våpen der de kan få det, antakelig kommer hovedtyngden fra Gulfstatene. Men jeg tror ikke at de har den type kanaler som skal til for å be Iran ligge lavt. Ikke vet jeg noen andre som har slik innflytelse over Iran heller.

Henriksen Waage sier at hun tror dette er et av en lang rekke utspill som det ikke blir noe av, og at desto mer presset regimet i Teheran blir, desto mer spiller de rollen som løs kanon på dekk.

- Jeg både håper og tror at dette ikke blir gjennomført.

Imens bølger debatten om en mulig letting av blokaden av Gaza videre. Både FN og EU har tatt til orde for at Israel skal oppheve blokaden, og Frankrike har foreslått at EU skal få ansvaret for å sikkerhetssjekke skip med nødhjelp til Gazastripen, eventuelt også grenseovergangen mellom Gaza og Egypt. Regjeringskilder i Israel antydet i helga at de kan komme til å lette på blokaden, men understreker at dette var en diskusjon som allerede var på gang før kontroversen rundt Gazakonvoien. Mange mener også at USA i det stille har lagt press på Tel Aviv for å få dem til å revurdere blokaderegimet.

Henriksen Waage mener at vestlige land er dobbeltmoralske.

- Det er vel å bra å kritisere Israel, og å presse dem for å få opphevet den folkerettsstridige blokaden som tyner sivilbefolkningen. Det de vestlige landene ikke snakker om, er at de selv også står samlet bak sanksjonsregimet. De kritiserer Israel for en politikk de også selv fører. Blokaden av Gazastripen ble innført med støtte fra den såkalte Midtøstenkvartetten (USA, EU, FN og Russland) etter at Hamas vant et lovlig valg i 2006. Så langt har jeg ikke hørt noe som tyder på at det internasjonale samfunnet har tenkt å oppheve dette sanksjonsregimet, som ble vedtatt for å få palestinerne til å skifte mening. Blokaden har hele tiden hatt bred oppslutning både i Israel og i det internasjonale samfunnet. Man har ønsket å holde folk i Gaza på eksistensminimum, men ikke sulte dem i hjel. Ingen har gjort noe forsøk på å heve blokaden, med et hederlig unntak for Norges feilslåtte forsøk i 2007.

Hun viser til at også Norge nå er med på sanksjonsregimet, og gir budsjettstøtte til Ramallah-regjeringen.

- Det betyr blant annet at vi er med på å finansiere at 50-60.000 mennesker som er ansatt hos selvstyremyndighetene i Gaza hever lønn hver dag for ikke å gå på jobb.

Det ble lørdag kjent at norsk medisinsk utstyr verdt fem millioner har stått i sju måneder på lager i Ramallah, og ikke nådd fram til Gaza. Utstyret er betalt av norske myndigheter.

- Dette er blant annet avansert røntgenutstyr som kostbare MR- og CT-maskiner som skal til Shifa-sykehuset. Dette er et viktig sykehus på linje med Ullevål eller Ahus i Norge, og de driver avansert kirurgi uten dette viktige utstyret, sier lege Erik Fosse til NTB.

Midtøsteneksperten registrerer at mange nå tar til orde for å finne løsninger som kan bidra til å lette blokaden, men frykter at det enda en gang er fine ord for å dempe kritikken i opinionen.

- Det er forskjell på politisk retorikk og handling. Det er helt sikkert mange land, blant annet Norge, som ikke ønsker sanksjonene mot Gaza. Men de er under hardt press fra USA. Så lenge USA står last og brast med Israel er det vanskelig å se at man kan få til noe før USA endrer sin politikk, og da må Egypt også åpne sin grense, sier hun, og minner om at heller ikke Egypt har reint mel i posen når det gjelder palestinerne.

Henriksen Waage mener at til tross for økt kritikk mot Israel etter aksjonen mot båtkonvoien er det grunnleggende for Tel Aviv nå som før at de har beholdt USAs støtte.

- De som sier at det er ille for Israel at de mister Tyrkias støtte, tar feil. Det viktige for Tel Aviv er og blir USA.

Debatten om en gransking av aksjonen mot båtkonvoien sist mandag går også sin gang. FN har tatt til orde for en internasjonal gransking under ledelse av New Zealands statsminister, med representanter fra Israel og Tyrkia. Israel har avvist forslaget om internasjonal gransking, men har antydet at de kan gå med på en israelsk gransking med observatør fra USA.

Israel får fortsatt mye motbør internasjonalt etter aksjonen. Sør-Korea nedgraderte søndag den israelske presidenten Shimon Peres’ besøk fra statsbesøk til «arbeidsbesøk».

Det ble også kjent i helga at en rekke internasjonale artister har avlyst sine oppdrag i Israel i kjølvannet av det israelske angrepet på konvoien.

- Israel er offer for en form for kulturterrorisme, sa en av landets ledende musikkpromotører, Shuki Weiss, som kommentar til avlysningene i en kunngjøring søndag.

Både det amerikanske rockebandet The Pixies og de britiske bandene Klaxons og Gorillaz har avlyste opptredener i Israel, ifølge NTB.

Også Elvis Costello og Carlos Santana er blant dem som nylig har avlyst opptredener i Israel.

The Pixies mottok for tre måneder siden et brev fra israelske menneskerettighetsaktivister som oppfordret dem til å boikotte konserten i Tel Aviv for å vise motstand mot okkupasjonen av de palestinske områdene, ifølge NTB.