- Vi vil tilby jenter og kvinner i risikogruppen en underlivsundersøkelse. Tvungne underlivsundersøkelser av alle jenter og jenter i risikogrupper er vurdert, men vil ikke være et riktig tiltak.

Dette sa tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) i november 2008, da han sammen med daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, lanserte underlivssjekk som sitt nye tiltak i kampen mot kjønnslemlestelse.

Huitfeldt la til at det likevel var et lite ris bak speilet.

- Dersom tilbud om samtale eller underlivsundersøkelse ikke blir benyttet, må helsepersonellet vurdere om opplysningsplikten til barnevernet eller avvergelsesplikten inntrer. Er helsepersonellet i tvil, kan det være en god idé å diskutere saken anonymt med barnevernet, sa Huitfeldt.

I løpet av høsten 2009 og våren 2010 er ordningen med frivillig underlivsundersøkelse blitt innført gjennom skolehelsetjenesten i Lier og Drammen og i enkelte bydeler i Oslo.

På et dialogmøte om regjeringens arbeid mot kjønnslemlestelse 26. mai kom det fram at ingen av dem som hadde fått invitasjon til undersøkelsen hadde takket ja til tilbudet.

Klassekampen får dette bekreftet av Helsedirektoratet, som også opplyser at man ennå ikke har gitt tilbudet til alle de ulike trinnene alle steder, slik regjeringen la opp til. I vedtaket fra regjeringen heter det at tilbudet skal gis ved skolestart, 5. klassetrinn og i 10. klasse.

Regjeringens intensjon i 2008 var at prøvetiltaket skulle gjøres permanent og landsdekkende fra 1. januar 2010. Dette er nå utsatt. Klassekampen kjenner ikke til at det har vært foretatt noen vurdering av tiltaket.

Hvorfor har ingen foreldre samtykket i å la barna sine undersøkes?

Advokat Thomas Wyller ser ikke bort ifra at det har en sammenheng med at foreldrene som får tilbudet, som i første rekke kommer fra afrikanske land som Somalia og Gambia, allerede har lav tillit til helsevesenet og myndighetene. Wyller har representert somaliske foreldre, som har opplevd at barna deres er blitt utsatt for tvangsundersøkelse beordret av politi og barnevern, uten at de har samtykket, eller at undersøkelsen har påvist kjønnslemlestelse. Det har ikke lyktes Klassekampen å få en full oversikt over antallet slike tvangsundersøkelser. Tallene som har versert i media har variert fra 30 til 50. Wyller mener dette uansett skaper mye uro i miljøer som er relativt små.

- De føler seg stigmatisert som gruppe, sier Wyller og legger til at mange også er redde.

- Jeg tror mange takker nei til en slik undersøkelse, fordi de har liten kunnskap om et moderne helsevesen, og ikke vet hva dette går ut på, sier han.

Jordmor Sara Kahsay er en av dem som gjennomfører underlivsundersøkelser ved Ullevål. Hun sier til Klassekampen at det nesten er umulig å få barna til å ligge stille når ikke foreldrene er til stede.

- Barn liker ikke å bli holdt fast. De spør igjen og igjen: Hvorfor?

Kahsay, som i sin tid tok initiativ til en poliklinikk for behandling av kjønnslemlestede kvinner, mener det er avgjørende med godt samarbeid med familiene for å bekjempe det overgrepet kjønnslemlestelse er.

- Vi kan ikke overkjøre foreldrene. Det er de som har ansvaret for barna, og det er de som avgjør om barna skal omskjæres eller ikke. Vi kan ikke vinne denne kampen uten foreldrene, sier hun til Klassekampen.

I likhet med Wyller tror hun at de tvungne undersøkelsene har svekket tilliten til helsevesenet, og kan ha medvirket til at foreldre har takket nei til de frivillige undersøkelsene. Selv har hun bakgrunn fra Eritrea og har snakket med mange fortvilte foreldre.

- De opplever undersøkelsene som frivillig tvang, sier Kahsay.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering OMOD har bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere underlivsundersøkelsene opp mot diskrimineringslovverket. Leder Akhenaton de Leon håper og tror at det verste hysteriet rundt kjønnslemlestelse har gitt seg, og at myndighetene nå vil etterspørre mer kunnskap før de innfører drastiske tiltak.

- Jeg opplever at vi nå er i en justeringsfase. De ti siste årene er det blitt brukt flerfoldige millioner på å bekjempe omskjæring, samtidig som vi ikke har noen funn på at det skjer i Norge. Det er ingen tvil om at søkelyset på problemet har hatt en forebyggende effekt, men mange politikere ser ut til å ha glemt at vi lever i en rettsstat, sier de Leon.