- Det er bemerkelsesverdig at Rødt ikke har klart å vinne velgere - verken fra SV eller Ap etter en periode der begge disse partiene har sittet med regjeringsansvaret.

Slik slås det fast i en artikkel signert forskerne Bernt Aardal, Ingvild Stakkevold Reymert og Stine Renate Otterbekk, tilknyttet den store valgundersøkelsen som er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Stortingsresultatet på 1,3 prosent oppslutning ble en gedigen nedtur for et Rødt i stortingsmodus. Valgundersøkelsen viser nå at Rødt hadde et nettotap av velgere til SV på -0,5 prosentpoeng og Arbeiderpartiet på -0,3 prosentpoeng, mens det hadde en liten nettogevinst av velgere fra FrP og Sp.

Mister førstegangsvelgere

Undersøkelsen viser også at Rødt sliter med å trekke til seg velgere i aldersgruppen 30-50. Mens to prosent mellom 18 og 29 stemmer Rødt, stemmer bare en prosent av velgerne mellom 30 og 50 på samme parti. I aldersklassen 50 til 59 scorer igjen Rødt to prosent, mens en prosent av de eldste gir ytre venstre sin stemme.

- Det er veldig overraskende at Rødt ikke klarer å vokse når vi ser hvilke problemer SV har i regjering. Valget i fjor var en historisk mulighet for Rødt. Det har vært en klar høyredreining i SV, noe som burde gi store muligheter. Når Rødt ikke klarer å benytte muligheten, er det vanskelig å se hvordan partiet noen gang skal lykkes, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen til Klassekampen.

Svikter i etableringsfasen

Valgforsker Anders Todal Jensen mener velgerbevegelsene må tilskrives at velgere generelt beveger på seg, og da mellom de partiene som ligger nærmest hverandre. Han mener Rødt driver valgkamp i oppoverbakke fordi de store mediene favoriserer de største partiene.

- Skulle de ikke vinne på at SV og Ap er i posisjon?

- Det spørs om Rødt oppfattes som et attraktivt alternativ for de som er misfornøyde med det SV får til. Da må det jo være fordi Rødt uttrykker sterkere og klarere hva de står for. Om de ikke gjør det, kan det hende at velgerne blir sittende hjemme, sier han.

Todal Jensen vil ikke være skråsikker med hensyn til velgernes alder, fordi han mener tallmaterialet her kan være i minste laget.

- Men historisk sett er det mulig å tenke seg at Rødt står sterkere i generasjonene som ble radikalisert på seint 60- og 70-tallet. Det vil si de som er 50 og oppover. Førstegangsvelgere er et annet fenomen. De har en tendens til å stemme mer ekstremt enn befolkningen ellers. Sånn sett er det vanlig at partier som Frp, SV og Rødt står sterkere blant de aller yngste.

- Hva kan et parti som Rødt gjøre for å beholde dem?

- Jeg tror både SV og Rødt sliter med det samme problemet, at de er for svakt markert på mange av spørsmålene som melder seg for folk i etableringsfasen. De har klar appell på saker folk er opptatt av miljø og rettferdighet, som ungdom gjerne er. Når det kommer til politikk på det å skaffe seg en bolig, lånevilkår og arbeidsvilkår, har de samme partiene en mye svakere profil.

Debattstart

Etter tidenes valgskuffelse, tok unge Rødt-politikere initiativet til en «havarikommisjon». I et to siders innlegg i Klassekampen tok Rødt-strategene Mimir Kristjansson og Aslak Sira Myhre til orde for å snu alle steiner. Tanken var at Rødt under landsmøtet, som starter fredag denne uka, skulle vedta en omfattende og splitter ny strategi.

Høsten bar også preg av lederspekulasjoner, og kandidater fra en purung Rødt-generasjon ble trukket fram som mulige kandidater, med Oslo-politiker Bjørnar Moxnes som soleklar favoritt.

Nå er vedtak av ny strategi utsatt til landsmøtet i 2012. Og ny leder blir den forholdsvis ukjente 42 år gamle Turid Thomassen.

Leder for strategikommisjonen, nylig avgått Rød Ungdom-leder Mari Eifring, sier til Klassekampen at utsettelsen ikke betyr at debatten skal legges på is.

- Vi i strategikomiteen fant ut at om vi virkelig skulle satse, ville vi ikke klare å gjøre det i løpet av et halvt år, sier Eifring, som også mener det er nødvendig med tid for å forankre en ny strategi i partiet.

Nå ønsker hun et klarsignal fra partiets øverste organ om at arbeidet strategikomiteen er i gang med er ønsket.

- De neste to årene skal brukes på å ta opp nye forslag. Det er såpass mye som må gjøres, at skal vi få med hele partiet og bil enige om at dette er gode løsninger, må vi få det gjennomdiskutert. Vi er også ivrige etter å vise at det skjer ting. Vi sitter ikke og venter etter et dårlig valgresultat. Vi ser noen grunnleggende problemer, sier hun.

- Har dere debattert om Rødt skal være et parti rettet mot å «avsløre» andre politikere eller mot samarbeid?

- Nei, ikke så langt, men jeg tror det kommer til å bli noe vi kommer til å debattere mye i partiet fram til valget neste år. Det begynner å bi en del rødgrønne prosjekter rundt omkring. Vi vil også debattere dette på Rødts sommerleir, sier Eifring, som legger til at strategikomiteen ikke har tatt stilling til dette ennå.