- Siden vi ikke har noen aktiv opposisjon i Litauen, vil jeg tro at loven går gjennom parlamentet, Men noen av oss prøver å skape en opposisjon for å stoppe den, sier Tomas Tomilinas, rådgiver for det litauiske bondepartiet.

Loven som skal gi arbeidsgivere rett til å si opp folk på en dags varsel, er et midlertidig tillegg til eksisterende arbeidslover, og skal gjelde i to år. Det beroliger ikke Tomilinas.

- Problemet med slike midlertidige lover er at de gjerne har en tendens til å bli permanente, sier han.

- Og dette setter jo alle regler på arbeidsmarkedet ut av spill. I tillegg til at folk kan bli sagt opp, skal man også kunne ansette folk på midlertidige kontrakter nesten uten begrensninger. Det kan ødelegge alt arbeidervern. I teorien kan jo arbeidsgiverne da si opp alle i fast stilling, omdefinere alle stillingsinstruksene, og ansette vikarer overalt.

I går stemte et klart flertall for å sende lovforslaget til komitébehandling. 40 stemte for og bare 12 imot, men det litauiske parlamentet har 141 medlemmer, så mange var fraværende i første runde.

Høy arbeidsledighet

Litauen er i likhet med de andre baltiske landene hardt rammet av finanskrisa, som blant annet har ført til kraftige kutt i offentlig sektor.

- Vi er ikke fullt så hardt rammet som for eksempel Latvia, siden vi fortsatt har en landbrukssektor som eksporterer varer. Men vi hadde også en boble, finansiert av særlig skandinaviske banker, som sprakk. Det var særlig i byggebransjen, der man bygde leiligheter som er dyrere enn i Berlin, mens minstelønnen i Litauen er 290 euro i måneden, og gjennomsnittslønnen rundt 400, forteller Tomilinas til Klassekampen.

- «Kriseloven» er ment å skulle avhjelpe arbeidsledigheten, som er på 18-19 prosent. Og det fins nesten ingen motstand mot loven. Den skal riktignok komitebehandles, og endelig vedtak fattes ikke før om en måneds tid, men dette ser ut til å gå gjennom, mener han.

Liberal kjepphest

Det mener imidlertid ikke Sergeius Glovakas, som jobber for den internasjonale fagforeningssammenslutningen Ituc i Vilnius.

- Den liberalkonservative regjeringskoalisjonen er altfor skjør, og har altfor mange andre store problemer å ta seg av, til at jeg tror de setter alt på spill med å gjennomføre noe så drastisk, sier han til Klassekampen.

- Men hvorfor foreslår den det da?

- Dette har vært en kampsak for det liberale partiet i flere år. Men jeg vet at det er flere i det konservative partiet som er motstandere. Dessuten er parlamentsopposisjonen imot, og fagbevegelsen er selvfølgelig imot, sier Glovakas.

Den litauiske regjeringen og fagbevegelsen skrev på grunn av finanskrisa i fjor høst en spesialavtale, utenom de vanlige fireårsperiodene. I avtalen står det tydelig at regjeringen ikke kan sette ned lønningene i offentlig sektor, og heller ikke endre det gjeldende lovverket i arbeidslivet, uten å forhandle med fagforeningene først.

- Hvis de nå prøver å drive dette gjennom vil protestaksjonene bli voldsomme, sier Glovakas, som setter sin tiltro til det konservative regjeringspartiet.

- De konservative fører faktisk en til dels sosialdemokratisk politikk her, med blant annet innføring av eiendomsskatt, som jo er progressivt, sier han.

Mangler debattkultur

Andrius Bielskis er filosof og sentral i nettverket New Left 95, stiftet i 2007 som en aktiv opposisjon til det deres manifest kaller «stillstanden» i litauisk politikk. Han frykter også at loven vil gå gjennom parlamentet uten særlig motstand, og er opptatt av at dette er en del av den politiske kulturen i Litauen.

- Problemet er at vi ikke har noen tradisjon for politisk debatt. Ting gjøres gjerne uten legitimitet, slik som da president Dalia Grybauskaite bare avskjediget utenriksministeren uten egentlig å gi noen legitime argumenter, annet enn at de var uenige, sier Bielskis, som tviler på at fagforeningene vil klare å stoppe lovforslaget.

- Fagforeningenes manglende makt er en del av det demokratiske underskuddet vi har i landet. Jeg er ikke blant dem som liker å skylde alle våre problemer på Sovjet-tiden. Og faktum er at vi, etter uavhengigheten, innførte veldig progressiv arbeidslovgivning, blant annet etter modell fra de skandinaviske landene. Selv om den ofte ikke ble fulgt i praksis, sier Bielskis.

- Men jeg føler at mye av optimismen, og den politiske debatten, er blitt borte etter at vi ble med i EU.

- Og det aller mest utbredte trekket ved det litauiske demokratiet, er at folk stemmer med beina, som det heter. De emigrerer, sier Bielskis.