Kjønnsforsker og litteraturviter Jørgen Lorentzen, var blant dem som i Harald Eias NRK-serie «Hjernevask» ble framstilt som mest avvisende til biologiske forklaringer på kjønnsforskjeller.

I programmet og i intervjuer har han hevdet at «så langt har ingen klart å vise at generaliserte kjønnsforskjeller skyldes biologien». Menn og kvinner kan ikke deles opp i to grupper når det gjelder intelligens og følelser, hevdet Lorentzen.

Seinere har mange forskere kritisert det de oppfattet som et forsøk på å avvise at biologi kan ha noe å fortelle oss om kjønnsforskjeller, for eksempel i yrkesvalg og atferd, uten vilje til å sette seg inn i hva biologibasert forskning har kommet fram til.

Etter debatten

Vi møter Jørgen Lorentzen på Senter for tverrfaglig kjønnsforsking i Forskningsparken på Blindern i Oslo en måned etter den opphetede debatten.

- Hva har du lært av debatten etter programmet?

- Dette er ikke et program mange lærer noe av. Frontene er satt opp på falske premisser. Få av dem som deltar kjenner seg igjen i måten de er blitt framstilt på. For meg var det forunderlig. Det er ikke meg. Ikke det jeg tenker. Derfor rammer det meg på en måte ikke. Det er et bilde av en som heter Jørgen Lorentzen som ikke har noe med meg å gjøre, I den siste diskusjonen jeg hadde med Gro Nylander (aktiv kvinnesakskvinne på 1970-tallet, opptatt av morsrollen, red.anm.) var vi for eksempel helt enige. Her på senteret har jeg arbeidet med mannsrollen, delvis i motsetning til deler av det tradisjonelle miljøet som har fokusert på kvinner. Jeg har vært opptatt av litteratur og kultur, gutter i skolen, gutter som ofre for konvensjonelle kjønnsroller, fedres omsorgsevner og menns vold. Jeg søkte opprinnelig om å komme inn på både historie og biologi på universitetet. Så valgte jeg historie, men det kunne like godt ha blitt biologi. Og da ville jeg kanskje ha ment stor sett det samme. Jeg er skeptisk til generaliseringer når det gjelder det genetiske. Alle genetikere og biologer som har uttalt seg i denne debatten sier akkurat det samme.

Biologiske forklaringer

- Du framstår i programmet som om du avviser at kjønn, seksualitet og begjær har et biologisk opphav?

- Se hvor store variasjoner det har vært i atferd opp gjennom historien, og i forskjellige kulturer, for eksempel i samlivsmønstre. Så store forskjeller og avvik i kjønnsatferd.

- Ja, men seksuell orientering og begjær. De fleste menn begjærer kvinner og de fleste kvinner begjærer menn, er det medfødt eller ikke?

- Jeg har ikke sagt noen ting om dette. Jeg er litteratur- og kulturviter. Jeg er humanist. Jeg analyserer for eksempel hvordan begjær uttrykkes i litteraturen. Jeg er opptatt av andre spørsmål. Et slikt spørsmål er ikke viktig for min forskning.

- Men mitt seksuelle begjær, er det medfødt?

- Det kan jeg ikke svare på.

- Det skjønner jeg, men det skulle vel vært rart hvis mann og kvinne ikke var disponert for å bli attrahert av hverandre?

- Begjæret er nedfelt i oss som art, men det er mange som også skifter begjær. Det er mange som har homoseksuelle erfaringer og som ikke får lov til å uttrykke disse på grunn av diskriminering. Mange i biologien nærmer seg også det perspektivet. Vårt genetiske materiale må anses som plastisk.

- Ja, jeg forstår at det er plastisk, men i utgangspunktet, er det slik at de fleste menn er disponert for å bli seksuelt opphisset av kvinner?

- Ja, de fleste begjærer det motsatte kjønn, og det er en del av biologien. Begjæret er nedfelt i oss. Jeg har ikke noen problemer med å si det. Men det er jo banal barnehagelærdom. Er det virkelig nødvendig å snakke på dette nivået.

- Ja.