Onsdag 19. mai 2010
Når ble Grand Prix skeivt?
Verdens største homsefest startet egentlig som familieunderholdning.

- Melodi Grand Prix begynte jo egentlig som familieunderholdning, så hvorfor det har endt opp som årets største homse-tv-show, aner jeg ikke.


Det sier Désirée Hafstad. mangeårig vertinne for parodiarrangementet Kvasi Grand Prix og ihuga Eurosong-tilhenger.


- Når man spiller grand prix-musikk på homsesteder, blir det pakket på dansegulvet, forteller Hafstad, som for lengst har sikret seg billett til den internasjonale finalen i Telenor Arena 29. mai.


Danseforestilling


Et stykke unna de armenske og israelske kostymeprøvene på Fornebu, er dansekompaniet Toyboys i ferd med å gå løs på sin forestilling «Intet er nytt under solen» på Dramatikkens hus i Oslo.


Forestillingen vises to kvelder denne uken, samt to ganger i forbindelse med finalehelgen. Utgangspunkt er masteroppgaven til den danske kjønnsforskeren Peter Tai Christensen, som i 2005 også gjorde seg bemerket med romanen «Schlagerbög» der han utforsker den nære koblingen mellom homofile menn og Melodi Grand Prix.


- Appellen til Melodi Grand Prix har med identitet å gjøre, noe som blir særlig tydelig når du vokser opp i et streit, homofiendtlig miljø, forteller Terje Tjøme Mossige, som utgjør Toyboys sammen med Ulf Nilseng.


- Jeg husker selv Melodi Grand Prix fra jeg var liten på 60-tallet. Det var en verden der ting var lov, ting som ikke var lov i ditt eget habitat. Melodi Grand Prix representerte en annerledesverden, hvor menneskene på scenen hadde lov til å slippe konformiteten i samfunnet rundt, forteller Mossige.


Homomarkør


Nøyaktig når koblingen mellom homsemiljøet og grand prix-sirkuset oppsto, er det ingen som vet.


- Det kan være at Melodi Grand Prix er noe homsene er en identitet homomiljøet bare har grepet fatt i, mer eller mindre tilfeldig - i mangel av noe annet, tror Désirée Hafstad.


- Likevel er Melodi Grand Prix en viktig identitetsmarkør for mange homofile i dag?


- Absolutt. Samtidig finnes det en stor fløy i det homofile miljøet som hater Melodi Grand Prix og mener homsemiljøet er bør vise at det er mer enn tacky europop. Denne gruppen er irritert og forbannet på Skeive Dager når de setter grand prix-arrangementer på programmet, forteller Hafstad, som de siste 13 årene har loset et stadig større publikum gjennom imitasjonskonkurransen Kvasi Grand Prix.


- Da vi begynte med dette i 1997, var ikke mine interesse for Melodi Grand Prix noe jeg flagget særlig høyt. Jeg var ikke direkte skamfull, men jeg var nok likevel litt inne i grand prix-skapet og ville helst ikke snakke om det. I dag er det så mye Grand Prix at det nesten blir i overkant, sier Hafstad, som forteller at hun kjenner mange homofile som unngår de største homseklubbene av rein Melodi Grand Prix-trøtthet.


- Mange typer seere


I begynnelsen av mars høstet en av de sentrale aktørene bak vårens finale, Dinamo Story-produsent Dag Hvarring, kritikk etter å ha uttalt at han ville «fjerne tant og fjas og få Melodi Grand Prix tilbake til det gode, gamle familieshowet». Ordvalget, kombinert med Hvarrings motvilje mot «boa og dragshow» ble av flere tolket som homofiendtlig.


Selv har grand prix-general Per Sundnes problemer med å kalle Eurosong for et spesifikt «homoarrangement»:


- Jeg synes det er vanskelig å være kategorisk. Vi har tross alt 1,8 millioner seere i Norge, og de er selvfølgelig alle slags typer folk, sier Sundnes til Klassekampen.


- Likevel ser det ut til at Melodi Grand Prix er svært viktig for den homofile gruppen?


- Min analyse er at homser er veldig lite opptatt av hva som er rett og galt. Homser har selvironi nok til å forstå at Melodi Grand Prix bare er skamløs moro. Jeg tror ikke dette har med genetikk å gjøre, sier Sundnes og ler.


- Da jeg begynte å jobbe med dette for 4 år siden, var det bare de homsene som var interessert, homsene og den indre kjerne. Disse menneskene tar seg fri hvert år og følger Grand Prix-sirkuset fra land til land. De er som de mest ihuga fotballsupporterne, og har klart å skape en internasjonal møteplass for mennesker uten fordommer, forteller Sundnes.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.35
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk