Svart til hvitt
- Orientering, som seinere ble nedlagt til fordel for Ny Tid, staket i sin tid ut en «en tredje vei» i norsk politikk med brodd både mot USA og Østblokken. Orientering var viktig for å skape en venstreorientert og sosialistisk bevegelse i Norge, slik Finn Gustavsen formulerte det i boka «Rett på sak» i 1979: «Ideen om lage et uavhengig sosialistisk anti-Nato-blad hadde vært drøftet helt siden Norge gikk inn i Nato i 1949». De som «drev verket» deltok selv aktivt på venstresida. Gustavsen hadde vært leder av Oslo AUF og mange av de unge støttespillerne kom fra Sosialistisk Studentlag. For øvrig besto miljøet av Ap-folk og motdagister, som for eksempel Karl Evang.
- Orienterings arvtaker Ny Tid er nå solgt til et selskap som kaller seg Hunter Image Media. Bak dette selskapsnavnet står Thor Halvorssen, som nylig sto bak arrangementet Oslo Freedom Forum. Halvorssen legger ikke skjul på at han er en ytterliggående liberalist. I Norge ville han måtte plasseres til høyre for alt vi kjenner av høyrepartier. Hans familie tilhører den øverste økonomiske eliten i Venezuela, som arbeider målrettet for å styrte dagens venstreorienterte regjering. Halvorssens far er også kjent for å ha samarbeidet med CIA, og fetteren Leopoldo López var aktivt med i det ulovlige kuppet mot den folkevalgte regjeringen. Det er også antatt at Halvorssens ulike virksomheter er finansiert av høyreorienterte fond og stiftelser i USA, blant annet Bradley Foundation, som Media Transparency beskriver som USAs «største og mest innflytelsesrike ultrahøyre-stiftelse».
- Ny Tids Dag Herbjørnsrud har åpenbart følt seg sterkt presset forut for eierskiftet, men når han i Klassekampen framstiller det nye eierskapet som en forlengelse av «Sigurd Evensmo og Orientering sin historiske posisjon», er det vanskelig ikke å trekke på smilebåndet. Erling Borgen, som selv arbeidet sammen med Evensmo i Orientering, sier han ville ha sluttet på dagen dersom tilhengere av brutale militærkupp i Latin-Amerika hadde overtatt som eiere. Gitt forholdene forstår vi Herbjørnsruds behov for politisk sjonglering og tungetale, men det gjør ikke svart til hvitt og høyre til venstre.
