Nye tall fra Nav viser at det er menn i Oslo og Troms som tar ut de lengste permisjonsperiodene. I 2009 tok 14,7 prosent av menn bosatt i Oslo mer enn 51 dager med foreldrepenger. 14 prosent av menn i Troms gjorde det samme. Like bak ligger Akershus og Hordaland.

- Dette henger sammen med utdanningsnivå og karriere. Det er flere høyt utdannet par i urbane strøk. Det er også mer likestilling mellom par som er høyt utdannet og som tilhører høyere middelklasse. Det er det ene, sier professor i sosiologi ved NTNU, Berit Brandth.

Sørlandet sakker akterut

På motsatt ende av skalaen, i oversikten over hvor i landet menn tar ut den desidert korteste permisjonen, lå Vest-Agder og Aust-Agder.

Der tok henholdsvis 16,6 og 16,1 prosent av mennene ut mindre enn 11 dager med foreldrepenger og permisjon. Hakk i hæl fulgte Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

- Det har også vært fremme i debatten at det står dårlig til med likestillingen på Sørlandet. Det er et mønster vi kjenner fra før. Den ene forklaringsfaktoren er utdanning og karriere. Den andre er kulturelle forskjeller.

- Så kulturelle forskjeller kan forklare Vest-Agder og Aust-Agder?

- Ja, det er det som har vært oppe i debatten angående Sørlandet.

- Hva med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal?

- Det må være litt av det samme som med Sørlandet. Det handler om tradisjon og kultur. Det er mer kjønnstradisjonelle områder, og en mer tradisjonell arbeidsdeling mellom kvinner og menn som ikke er så lett å bryte. I Oslo og omegn er det mye høyt utdannet folk med karriere og et helt annet syn på likestilling.

Hjemmeværende koner

- Vi ser at menn i Agder er konservative, mange av dem mener at det gode liv er å ha en hjemmeværende kone, og de mener at konene er best til å ta seg av barn. Det handler om religiøs konservatisme, sier Ulla Britt Lilleaas, leder ved senter for likestilling ved Universitetet i Agder.

- Mennene her er mer konservative enn ellers i landet. Kvinnene er lavere utdannet. De tar ikke høyere utdanning i samme grad som i Oslo. De tar ofte en treårig utdannelse som kan tilpasses til livet med familie. Mange kvinner her jobber redusert, dersom de jobber, og flere enn ellers i landet er hjemmeværende, sier Lilleaas som peker på at det er som å stikke hodet tyve år tilbake i tid. Hun treffer i sin forskning på menn som sier de er motstandere av likestilling.

- Det er mange som ønsker en endring, men da trenger en mer forskning på tema.

Lilleaas kjenner ikke så godt til Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, men sier de har noe av den samme tredde arbeiderklassekulturen som også finnes i Agderfylkene.

- Her ligger det mye, men folk i Oslo er ikke så interessert i dette temaet. Forskere i Oslo blir svært overrasket når de får høre om mine erfaringer fra Agder-fylkene. Men det virker ikke som om Barne- og likestillingsdepartementet tar det på alvor hvor dårlig det står til på Sørlandet.

Lilleaas peker på at menn i disse områdene ikke er mye mer utdannet enn kvinner.

Ulike barnehagesyn

Brandth sier der også er forskjeller mellom middelklasse og arbeiderklasse med tanke på hvordan de organiserer barneomsorg. Det ser en også når det gjelder holdninger til barnehage. Middelklassefamilier velger i større grad å sende barnet i barnehage når permisjonen er over, mens arbeiderklassefamilier ikke syns barn er modne for barnehage når de er så små. Dermed strekker de heller ut hjemmeomsorgstiden, og barnet begynner seinere i barnehage, sier Brandth.

Direktør for ytelser i Nav, Hilde Olsen, sier en ikke har sett direkte på hva geografi har av betydning for hvor mye permisjon menn tar ut.

- Vi har ikke sett direkte på hva geografi betyr, men på andre karakteristika av menn som tar ut lengre permisjon enn gjennomsnittet. Alder, utdanning og inntekt betyr mye, og mors tilknytning til arbeidslivet. Om mor er i karrierepregede yrker og i en karrierefase i livet, er det større sannsynlighet for at faren tar ut mer permisjon enn gjennomsnittet, og jeg tror også dette vil slå gjennom på en del av det geografiske mønsteret.

- Vi vet også at kvinners yrkesmønster er forskjellig i sentrale strøk versus ute i geografien.

- Hvordan varierer kvinners yrkesmønster?

- Om en ser på hva som finnes av typer yrker, finner en at en større andel av kvinner i de større byene er knyttet til yrker med høy utdanning, og som har et typisk karrieremønster. Det er geografiske forskjeller i næringsstrukturen, og mange yrker i servicenæringene har større konsentrasjon i byer og bymessige strøk.

Alder påvirker

Olsen trekker fram advokater eller virksomheter med mange jurister, blant annet eiendomsmegling. Denne typer yrker og næringer, offentlig og administrasjon, finner du mer av i de store byene.

- Unge fedre har en tendens til å ta ut mindre permisjon enn de som er etablert i arbeidslivet.