Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
blond igjen: Det var først etter at hun byttet til en skole på Oslos vestkant at Mari Morken (16) turte å bli blond igjen.

- Hvorfor er det rasisme hvis vi kaller dem «mørke», og ikke rasisme hvis de kaller oss «hvite»?


- Jeg kalte aldri noen for «neger» eller «svart» eller noe sånt. Derimot måtte vi som var hvite tåle å bli snakket nedsettende om. Det var negativt å være hvit, kristendommen og norsk kultur var negativt, og skjellsordene var mange, sier Mari Morken (16) og ramser opp: «Hviting, potet og hvitost».


Tar tilbake norskheten


For tre år siden orket hun ikke mer. Hun byttet fra en skole i Groruddalen til en skole på vestkanten. Hver morgen tar hun T-banen til den andre kanten av byen for å slippe unna skjellsordene og det dårlige klassemiljøet. Der hun går nå er det greit å ha gode karakterer, og hun skiller seg ikke ut fordi hun er lys. Før tok hun mørke striper i det mellomblonde håret. Nå har hun farget håret litt lysere. Hun er i ferd med å «ta tilbake» norskheten sin, og gleder seg over å kunne være blond uten å samtidig stemples som «hore» og «billig»


Majoritet i minoritet


«Åh, kolla, blondin hora!»


Disse ordene ble «Josephine» møtt med første skoledag på et gymnas i en innvandrerdominert drabantby sør for Stockholm. Josephine ble ganske perpleks, for bortsett fra hårfargen var det ingenting ved utseende hennes som skulle tilsi at hun var lett på tråden. Hun brukte ikke sminke og hadde helt nøytrale klær. Det var utelukkende hårfargen som ga henne «horestemplet».


«Josephine» er en av informantene til forsker Maria Bäckman, som har gjort et etnografiske feltstudie i en drabantby sør for Stockholm, hvor etnisk svenske utgjør cirka 20 prosent av befolkningen. Dermed blir de en minoritet. Klassekampen møtte Bäckman denne uka i forbindelse med at hun besøkte Universitetet i Oslo og forskingsprogrammet Culcom (kulturell kompleksitet i det nye Norge). Hun er den første i Sverige som har forsket på etnisk svenske som en minoritet. Det er ikke gjort noe liknende studie i Norge.


- I forstaden blir den usynlige svenskheten synlig. Etnisk svenske opplever å bli forklart og stemplet ut ifra sin kultur og religion, i likhet med minoriteter med en annen landbakgrunn, sier Bäckman til Klassekampen.


I sitt studie har hun fokusert på etnisk svenske jenter. De opplever å bli knyttet opp til forestillingen om fri, svensk seksualitet, som i de innvandrertette drabantbyene ikke nødvendigvis forbindes med noe positivt. Strategien for drabantbyjentene ble dermed å tone ned den svenske identiteten.


- Flere farget håret. Ikke nødvendigvis fordi de ville se ut som innvandrere, men de ville ikke se så svenske ut, sier Bäckman.


Måtte klare seg


- Ja, det er typisk. Akkurat sånn er det.


Mari Morken nikker ivrig til oss fra den andre siden av kafébordet når vi gjengir noe av det Maria Bäckman har funnet ut.


- Jeg har blitt kalt hore så mange ganger at jeg er blitt immun.


Vi møter henne og moren hennes Kristin Pedersen til en samtale om hvorfor Mari byttet skole. De forteller om systematisk mobbing og trakassering fra Mari kom i puberteten i 10-11 årsalderen, til hun byttet skole som 13-åring.


Pedersen kjenner fortsatt at hun blir forbanna over skolens manglende håndtering av saken.


- De la ansvaret for situasjonen over på Mari. Hun måtte bare klare seg, for hun var ressurssterk, hvit middelklasse. Men Mari har også rett på et godt og trygt miljø, sier Pedersen, som forsøkte å ta opp mobbingen gjentatte ganger uten at noe ble gjort. Hun fikk høre at mobberne hadde det så vanskelig hjemme.


- Nå har det gått tre år, så nå har jeg fått nok avstand til å stå fram med det. Jeg vil vise at jeg ikke lar meg knekke, sier Mari.


Flere sluttet underveis


Selv om skolen ble et mareritt, liker de hjemstedet sitt, og de har et godt forhold til sine pakistanske naboer. Mari husker barndommen som trygg og fin. Hun trivdes også på skolen de første årene. I første klasse hadde en tredel av elevene en annen bakgrunn enn norsk. Da hun sluttet var det bare en tredel etnisk norske igjen i klassen.


- Den første tida var alle de norske jentene aktive i timen, men på slutten satt vi norske jentene bakerst i klasserommet og var musestille mens de andre bråket, forteller Mari.


Kristin Pedersen tror det skjer noe når gruppen med innvandrerbakgrunn blir for stor og dominerende. Noe som ikke er positivt. Ungdomsskolen Mari skulle ha begynt på, har bare fem prosent etniske norske. Mari kjenner tre jenter som skulle begynt der, men som har byttet over til en skole med mindre innvandrerandel. Alle de jentene er naturlig blonde, men har farget håret mørkt.


Ble truet av gjeng


Selv om Mari opplevde å få negativ oppmerksomhet fra gutta, var det en jentegjeng bestående av en etnisk norsk og tre jenter med pakistansk bakgrunn som herjet med henne.


- Jentene tok på en måte guttas rolle. De drev med slåssing og konflikter, sier Mari, som også opplevde å bli angrepet fysisk.


En gang eskalerte situasjonen så mye, at læreren valgte å roe situasjonen ved å be Mari gå hjem. Etter skoletid troppet åtte av elevene opp hjemme hos henne.


I lang tid turte ikke Mari å gå på det lokale senteret. Hun visste at jentene hadde sagt til eldre gutter i A- og B-gjengen at hun hadde sagt stygge ting om deres hudfarge og religion.


- Det er det som provoserer dem aller mest, sier Mari.


Kristin Pedersen forteller at gutter som foreldrene antar har med gjengmiljøet å gjøre, oppførte seg i lang tid truende overfor Maris far.


Men dråpen som fikk begeret til å renne over for Mari var da hun i sjuende klasse fikk ansvaret for å lære de andre i klassen koreografi til en skoleoppsetning. Mari driver nemlig aktivt med dans, og skolen mente hun derfor kunne ta den oppgaven. Det gikk selvfølgelig helt galt når hun skulle instruere mobberne.


På det tidspunktet hadde Pedersen og hennes mann sett seg så lei på manglende respons fra skolen at de klagde skolen inn for Fylkesmannen, som ga dem medhold på flere punkter. Noen dager etter at klagen var levert, varslet rektor at hun skulle gå av med tidligpensjon.


Klassekampen har vært i kontakt med den pensjonerte rektoren. Hun sier det er positivt at vi tar opp saker som handler om hvordan vi lever sammen, men syntes vi kanskje burde snakke med noen andre. Av hensyn til taushetsplikten ville hun ikke gå inn i den aktuelle mobbesaken. Hun ville heller ikke kommentere avgjørelsen til Fylkesmannen.


- Før gikk jeg alltid i lange bukser og t-skjorte, uansett hvor varmt det var, sier Mari.


Hun har forandret seg etter at hun byttet skole. Hun har byttet ut hettegenseren med trange klær og sminke. Til sommeren skal hun gå med singlet. Det turte hun ikke før. Hun skammet seg hvis BH-stroppen syntes. Men nå har hun bestemt seg for å ikke bry seg om blikkene.


Maria Bäckmans feltarbeid utenfor Stockholm viser den samme tendensen. Jentene kler seg nøytralt og toner ned sin femininitet, for å unngå blikk og oppmerksomhet. En annen ting hun fant ut var at flere gikk med kors. Ikke fordi de nødvendigvis var så kristne, men fordi det var flaut å ikke ha en religiøs identitet.


Mari nikker ivrig igjen.


- Jeg kjenner til folk som går med kors for å bli akseptert. Det er litt som å gå med merkeklær. Det er bare noen koder du må følge.


- Nå har jeg konfirmert meg borgerlig, men jeg tror det ville blitt vanskelig å få aksept for det, hvis jeg hadde fortsatt å gå på en skole i Groruddalen, sier hun.


Selv om Mari ikke regner seg som kristen, ser hun på kristendommen som «sin religion».


- Vi lærte mer om de andres religion enn om vår egen.


- Vi syntes jo det var spennende med andre religioner, men vår religion fikk aldri den samme positive oppmerksomheten, sier hun.


Redde for rasiststempel


Oppvekst, utdanning og levekår er stikkord for regjeringens groruddalsatsing, som skal gå fram til 2016. Mor og datter har lagt merke til at det er blitt satt i gang nye fritidsaktiviteter for ungdom, men Mari har holdt seg unna, både fordi hun er utrygg på miljøene, og fordi hun føler seg fremmed i forhold til aktivitetene.


- De når grupper som ikke har noen aktiviteter i dag. Det fungerer ikke samlende. Mange av de etnisk norske kommer ikke dit. Det forsterker faktisk forskjellene, sier Mari.


Kristin Pedersen mener feilen skyldes holdninger hos ansvarlige politikere og fagfolk som jobber med integrering.


- De må forstå at der hvor vi bor, vil alle kunne oppleve seg som en minoritet. Derfor blir det også nødvendig med et minoritetsperspektiv på den etnisk norske delen av befolkningen, sier hun.


Når det gjelder lærere og skoleledelse i Groruddalen mener Pedersen at de må få opplæring i hvordan skape positive miljø.


- De er så redde for å bli kalt rasister. De frykter å gå inn i det vanskelige, fordi de er redde for at det blir brukt mot dem, sier hun.


Fredag 29. august 2014
I MOSKEEN: Politioverbetjent Erik Andersen bruker fotball og friluftsliv i kampen mot radikalisering. Nå mener han det er alfa og omega at syriafarerne følges opp når de kommer hjem.
Torsdag 28. august 2014
gavepakke: NHO velsigner bruk av oljepenger for å gi skatteletter. Regjeringas planlagte kutt i formuesskatten gir 2,5 milliarder til de aller rikeste.
Onsdag 27. august 2014
tredje vei: Vi må akseptere at ikke alle kan oppnå studiekompetanse eller fagbrev, sier forsker Eifred Markussen, som står bak ny rapport om yrkesfag.
Tirsdag 26. august 2014
Strategi: Skal Ap-Støre satse videre på rødgrønn allianse, vil han tjene på å lene seg på høyrefoten, tror historiker Hans Olav Lahlum.
Mandag 25. august 2014
MAGEPLASK: Frp kommer aldri til å støtte tvangssammenslåing av kommuner, spår Trygve Slagsvold Vedum. Han har planen klar for hvordan den blåblå kommunereformen skal stanses.
Lørdag 23. august 2014
KRITIKK: Med den økonomiske krig­føringa mot Russland har regjeringa lagt tryggjings- og nordområdepolitikken i hendene på EU. – Eit dramatisk linjeskifte i norsk politikk, meiner Ivan Kristoffersen.
Fredag 22. august 2014
STORDATA: PST-sjef Benedicte Bjørnland vil følge USAs eksempel og lagre informasjon om vanlige folks nettbruk. Datatilsynet er skeptisk til at NSA-metoder skal brukes i Norge.
Torsdag 21. august 2014
OPP-NED: Norges rikeste vil få et kraftig skattekutt hvis formuesskatten fjernes. Likevel mener Svein Flåtten at å fjerne skatten vil bidra til å utjevne økonomiske forskjeller.
Onsdag 20. august 2014
RIKERE: Folk krever markant høyere skatter for de rikeste når de vet hvor stor den økonomiske ulikheten er, viser ny studie. Forskerne bak spår protester mot regjeringens planlagte kutt i formuesskatten.
Tirsdag 19. august 2014
NY STAT: Verda bør stø kampen for eit fritt Kurdistan i Irak og væpne kurdarane i kampen mot IS, meiner Per Sandberg. Han møter motbør frå Høgre, men framlegget får støtte frå forskarar.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­