Lørdag 8. mai 2010
Mobbet fordi hun er hvit
blond igjen: Det var først etter at hun byttet til en skole på Oslos vestkant at Mari Morken (16) turte å bli blond igjen.

- Hvorfor er det rasisme hvis vi kaller dem «mørke», og ikke rasisme hvis de kaller oss «hvite»?


- Jeg kalte aldri noen for «neger» eller «svart» eller noe sånt. Derimot måtte vi som var hvite tåle å bli snakket nedsettende om. Det var negativt å være hvit, kristendommen og norsk kultur var negativt, og skjellsordene var mange, sier Mari Morken (16) og ramser opp: «Hviting, potet og hvitost».


Tar tilbake norskheten


For tre år siden orket hun ikke mer. Hun byttet fra en skole i Groruddalen til en skole på vestkanten. Hver morgen tar hun T-banen til den andre kanten av byen for å slippe unna skjellsordene og det dårlige klassemiljøet. Der hun går nå er det greit å ha gode karakterer, og hun skiller seg ikke ut fordi hun er lys. Før tok hun mørke striper i det mellomblonde håret. Nå har hun farget håret litt lysere. Hun er i ferd med å «ta tilbake» norskheten sin, og gleder seg over å kunne være blond uten å samtidig stemples som «hore» og «billig»


Majoritet i minoritet


«Åh, kolla, blondin hora!»


Disse ordene ble «Josephine» møtt med første skoledag på et gymnas i en innvandrerdominert drabantby sør for Stockholm. Josephine ble ganske perpleks, for bortsett fra hårfargen var det ingenting ved utseende hennes som skulle tilsi at hun var lett på tråden. Hun brukte ikke sminke og hadde helt nøytrale klær. Det var utelukkende hårfargen som ga henne «horestemplet».


«Josephine» er en av informantene til forsker Maria Bäckman, som har gjort et etnografiske feltstudie i en drabantby sør for Stockholm, hvor etnisk svenske utgjør cirka 20 prosent av befolkningen. Dermed blir de en minoritet. Klassekampen møtte Bäckman denne uka i forbindelse med at hun besøkte Universitetet i Oslo og forskingsprogrammet Culcom (kulturell kompleksitet i det nye Norge). Hun er den første i Sverige som har forsket på etnisk svenske som en minoritet. Det er ikke gjort noe liknende studie i Norge.


- I forstaden blir den usynlige svenskheten synlig. Etnisk svenske opplever å bli forklart og stemplet ut ifra sin kultur og religion, i likhet med minoriteter med en annen landbakgrunn, sier Bäckman til Klassekampen.


I sitt studie har hun fokusert på etnisk svenske jenter. De opplever å bli knyttet opp til forestillingen om fri, svensk seksualitet, som i de innvandrertette drabantbyene ikke nødvendigvis forbindes med noe positivt. Strategien for drabantbyjentene ble dermed å tone ned den svenske identiteten.


- Flere farget håret. Ikke nødvendigvis fordi de ville se ut som innvandrere, men de ville ikke se så svenske ut, sier Bäckman.


Måtte klare seg


- Ja, det er typisk. Akkurat sånn er det.


Mari Morken nikker ivrig til oss fra den andre siden av kafébordet når vi gjengir noe av det Maria Bäckman har funnet ut.


- Jeg har blitt kalt hore så mange ganger at jeg er blitt immun.


Vi møter henne og moren hennes Kristin Pedersen til en samtale om hvorfor Mari byttet skole. De forteller om systematisk mobbing og trakassering fra Mari kom i puberteten i 10-11 årsalderen, til hun byttet skole som 13-åring.


Pedersen kjenner fortsatt at hun blir forbanna over skolens manglende håndtering av saken.


- De la ansvaret for situasjonen over på Mari. Hun måtte bare klare seg, for hun var ressurssterk, hvit middelklasse. Men Mari har også rett på et godt og trygt miljø, sier Pedersen, som forsøkte å ta opp mobbingen gjentatte ganger uten at noe ble gjort. Hun fikk høre at mobberne hadde det så vanskelig hjemme.


- Nå har det gått tre år, så nå har jeg fått nok avstand til å stå fram med det. Jeg vil vise at jeg ikke lar meg knekke, sier Mari.


Flere sluttet underveis


Selv om skolen ble et mareritt, liker de hjemstedet sitt, og de har et godt forhold til sine pakistanske naboer. Mari husker barndommen som trygg og fin. Hun trivdes også på skolen de første årene. I første klasse hadde en tredel av elevene en annen bakgrunn enn norsk. Da hun sluttet var det bare en tredel etnisk norske igjen i klassen.


- Den første tida var alle de norske jentene aktive i timen, men på slutten satt vi norske jentene bakerst i klasserommet og var musestille mens de andre bråket, forteller Mari.


Kristin Pedersen tror det skjer noe når gruppen med innvandrerbakgrunn blir for stor og dominerende. Noe som ikke er positivt. Ungdomsskolen Mari skulle ha begynt på, har bare fem prosent etniske norske. Mari kjenner tre jenter som skulle begynt der, men som har byttet over til en skole med mindre innvandrerandel. Alle de jentene er naturlig blonde, men har farget håret mørkt.


Ble truet av gjeng


Selv om Mari opplevde å få negativ oppmerksomhet fra gutta, var det en jentegjeng bestående av en etnisk norsk og tre jenter med pakistansk bakgrunn som herjet med henne.


- Jentene tok på en måte guttas rolle. De drev med slåssing og konflikter, sier Mari, som også opplevde å bli angrepet fysisk.


En gang eskalerte situasjonen så mye, at læreren valgte å roe situasjonen ved å be Mari gå hjem. Etter skoletid troppet åtte av elevene opp hjemme hos henne.


I lang tid turte ikke Mari å gå på det lokale senteret. Hun visste at jentene hadde sagt til eldre gutter i A- og B-gjengen at hun hadde sagt stygge ting om deres hudfarge og religion.


- Det er det som provoserer dem aller mest, sier Mari.


Kristin Pedersen forteller at gutter som foreldrene antar har med gjengmiljøet å gjøre, oppførte seg i lang tid truende overfor Maris far.


Men dråpen som fikk begeret til å renne over for Mari var da hun i sjuende klasse fikk ansvaret for å lære de andre i klassen koreografi til en skoleoppsetning. Mari driver nemlig aktivt med dans, og skolen mente hun derfor kunne ta den oppgaven. Det gikk selvfølgelig helt galt når hun skulle instruere mobberne.


På det tidspunktet hadde Pedersen og hennes mann sett seg så lei på manglende respons fra skolen at de klagde skolen inn for Fylkesmannen, som ga dem medhold på flere punkter. Noen dager etter at klagen var levert, varslet rektor at hun skulle gå av med tidligpensjon.


Klassekampen har vært i kontakt med den pensjonerte rektoren. Hun sier det er positivt at vi tar opp saker som handler om hvordan vi lever sammen, men syntes vi kanskje burde snakke med noen andre. Av hensyn til taushetsplikten ville hun ikke gå inn i den aktuelle mobbesaken. Hun ville heller ikke kommentere avgjørelsen til Fylkesmannen.


- Før gikk jeg alltid i lange bukser og t-skjorte, uansett hvor varmt det var, sier Mari.


Hun har forandret seg etter at hun byttet skole. Hun har byttet ut hettegenseren med trange klær og sminke. Til sommeren skal hun gå med singlet. Det turte hun ikke før. Hun skammet seg hvis BH-stroppen syntes. Men nå har hun bestemt seg for å ikke bry seg om blikkene.


Maria Bäckmans feltarbeid utenfor Stockholm viser den samme tendensen. Jentene kler seg nøytralt og toner ned sin femininitet, for å unngå blikk og oppmerksomhet. En annen ting hun fant ut var at flere gikk med kors. Ikke fordi de nødvendigvis var så kristne, men fordi det var flaut å ikke ha en religiøs identitet.


Mari nikker ivrig igjen.


- Jeg kjenner til folk som går med kors for å bli akseptert. Det er litt som å gå med merkeklær. Det er bare noen koder du må følge.


- Nå har jeg konfirmert meg borgerlig, men jeg tror det ville blitt vanskelig å få aksept for det, hvis jeg hadde fortsatt å gå på en skole i Groruddalen, sier hun.


Selv om Mari ikke regner seg som kristen, ser hun på kristendommen som «sin religion».


- Vi lærte mer om de andres religion enn om vår egen.


- Vi syntes jo det var spennende med andre religioner, men vår religion fikk aldri den samme positive oppmerksomheten, sier hun.


Redde for rasiststempel


Oppvekst, utdanning og levekår er stikkord for regjeringens groruddalsatsing, som skal gå fram til 2016. Mor og datter har lagt merke til at det er blitt satt i gang nye fritidsaktiviteter for ungdom, men Mari har holdt seg unna, både fordi hun er utrygg på miljøene, og fordi hun føler seg fremmed i forhold til aktivitetene.


- De når grupper som ikke har noen aktiviteter i dag. Det fungerer ikke samlende. Mange av de etnisk norske kommer ikke dit. Det forsterker faktisk forskjellene, sier Mari.


Kristin Pedersen mener feilen skyldes holdninger hos ansvarlige politikere og fagfolk som jobber med integrering.


- De må forstå at der hvor vi bor, vil alle kunne oppleve seg som en minoritet. Derfor blir det også nødvendig med et minoritetsperspektiv på den etnisk norske delen av befolkningen, sier hun.


Når det gjelder lærere og skoleledelse i Groruddalen mener Pedersen at de må få opplæring i hvordan skape positive miljø.


- De er så redde for å bli kalt rasister. De frykter å gå inn i det vanskelige, fordi de er redde for at det blir brukt mot dem, sier hun.


Mandag 3. august 2015
BLÅSØNDAG: Så langt har 78 Venstre-lag sagt nei til søndagsåpne butikker i sin kommune; 10 har sagt ja. Handel og Kontor ber flere Venstre-lag tone flagg.
Lørdag 1. august 2015
HUSROM: 9300 leieboliger står tomme idet studentene gjør sitt storinnrykk i byene. Det skyldes at for mange har spekulert i eiendom, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.
Fredag 31. juli 2015
LØNNSOMT: Martin Brusletto (22) tjener i sommer 28.000 i måneden på å leie ut ekstraboligen sin til turister. Stadig flere velger å leie ut boligen sin til turister framfor å ha en fast leieboer.
Torsdag 30. juli 2015
HARDT: Arbeids­ledigheten er tre ganger høyere blant unge menn enn i befolkningen før øvrig. – Jeg senker lista for hver uke som går, sier André Pedersen Ystehede.
Onsdag 29. juli 2015
STOPP: Vinner venstresida valget i Oslo, må kommersielle barnehager ha samme bemanning, lønn og pensjon som kommunale barnehager. Da forsvinner mye av profitten.
Onsdag 29. juli 2015
SOLGT! Stadig flere byleiligheter eies av personer som allerede har et annet sted å bo. Det øker faren for boligboble, skader økonomien og er urettferdig, mener økonomene.
Tirsdag 28. juli 2015
OPPVASK: Den afghanske flyktningministeren varsler at han kommer til Norge i løpet av august. Han krever en grundig gjennomgang av norske returer til Afghanistan.
Mandag 27. juli 2015
KUTT: Svikt i skatteinntektene tvinger kommuner i vest til kutt i skole og helse. Sandnes-ordfører Stanley Wirak vil ha krisemillioner fra regjeringen, og får støtte fra Høyre-ordførere i regionen.
Lørdag 25. juli 2015
FLUKT: Dårlige lønnsvilkår førte til at nesten 20 prosent av Islands sykepleiere sa opp jobben samtidig. – Krise for det islandske helsetilbudet, sier leder i den islandske sykepleierforeningen.
Fredag 24. juli 2015
MAKTESLØSE: De sosialdemokratiske partiene i Europa har ikke greid å svare på økende fattigdom og nød, sier Marte Gerhardsen. Hun mener partifeller på kontinentet har mistet politikken av syne.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide