Et klart flertall av befolkningen støtter innføring av EUs datalagringsdirektiv (DLD) i Norge, ifølge en ny undersøkelse Synovate har utarbeidet på oppdrag fra tidsskriftet Minerva.

Mens 51 prosent sier ja til direktivet, svarer bare 31 prosent nei. 18 prosent sier at de ikke vet hva de mener.

Redde ja-politikere

Mest overraskende er kanskje den sterke tverrpolitiske enigheten om saken. Både SV og Venstre har sagt tydelig nei til DLD. Likevel er 44 prosent av SVs velgere positive til direktivet, mens 41 sier nei. For Venstre er fordelingen 48-33.

- Dette er overraskende og gode nyheter fordi vi ser at folk klarer å se at direktivet ivaretar balansen mellom statens behov for å gi innbyggerne trygghet og enkeltmenneskets behov for personvern, sier stortingsrepresentant Arve Kambe i Høyre.

Han har vært en tydelig tilhenger av DLD. Kambe mener mange av hans meningsfeller har vært redde for å si hva de mener om saken.

- Til nå har debatten i stor grad foregått på nei-sidas premisser. Mens motstanderne har vært dyktige og aktive, har tilhengerne vært få og relativt usynlige. Veldig mange politikere på ja-sida har ikke turt å komme ut av skapet fordi de vet at det blir en storm hvis de gjør det. Jeg tror denne undersøkelsen kan bidra til at flere tilhengere melder seg på debatten, mener Kambe.

Lov og rett

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant fra Høyre og samfunnsredaktør i Minerva, er blant dem som har advart sterkt mot å implementere DLD i Norge.

- Jeg er ikke spesielt overrasket over resultatet. I opinionen ser vi ofte at trygghetsargumenter gjerne slår bedre an enn personvernargumenter. Jeg tror Politiets og Kripos’ ensidige argumentasjon i debatten kan ha spilt en rolle her, forteller Røe Isaksen.

- Er nivået på EU-debatten er for lavt i Norge?

- Det har jo vært en ganske brei debatt om datalagringsdirektivet i det siste. Men likevel er det mye som har forsvunnet i debatten. Noen av de mest slående argumentene mot direktivet handler ikke om personvern, men hvor lite effektivt det faktisk vil være i kampen mot terror og kriminalitet. Det har forsvunnet litt i debatten.

Seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet mener folk ofte tar lett på personvern.

- Selv om folk i økende grad er opptatt av personvern, ser vi en tendens til at mange tenker at det er noe som ikke angår dem. Det er ganske abstrakte problemstillinger, og mange tenker nok at de ikke har noe å skjule. Men det har vi alle, sier Helmers.

Spørsmålet i undersøkelsen lyder: «EU har innført et datalagringsdirektiv som påbyr automatisk lagring av data knyttet til bruk av internett, e-post og telefon. Politiet og sikkerhetstjenesten kan få tilgang til disse dataene. Er du for eller imot at dette datalagringsdirektivet også skal gjelde i Norge?» Helmers mener formuleringen får det til å virke som om man er for eller imot sikkerhet.

- Det har nok gjort at flere svarer ja, tror hun.

- Irrelevant

Lars-Henrik Parup Michelsen, leder for kampanjeorganisasjonen Stopp datalagringsdirektivet, mener resultatet av undersøkelsen er uvesentlig.

- Her er det snakk om et direktiv som vil innføre det mest omfattende overvåkingsregimet i Norges historie. Det er egentlig litt irrelevant om femti prosent er for. Menneskerettighetene skal beskytte mindretallet uansett. Selv om nittini prosent sier ja, mener jeg likevel den ene prosenten som vil ha rett til privatliv må respekteres.

Høyre på vippen

Av partiene på Stortinget er det bare Arbeiderpartiet og Høyre som vil gjøre implementere DLD i Norge. Høyre er i vippeposisjon, og internt i partiet er det sterk motstand mot partiledelsens ja-linje. Til helgen har partiet landsmøte, og sentralstyret går inn for at møtet ikke skal votere over DLD.

Likevel har flere fylkeslag foreslått resolusjoner som sier nei til direktivet. Ifølge Nationen vil flertallet av landsmøterepresentantene stemme for en slik resolusjon.

- Det blir en eller annen form for votering over saken, men det er usikkert om det blir en resolusjon som sier ja eller nei til direktivet. Jeg mener vi burde behandle en resolusjon, forteller Røe Isaksen.

Arve Kambe tror partiledelsen klarer å unngå at spørsmålet kommer opp til behandling.

- Landsmøtet representerer tverrsnittet av partiet, og her finner du folk som er sterkt mot, folk som er sterkt for, og mange som er usikre. I den grad ja/nei-spørsmålet dukker opp, tror jeg landsmøtet vil lytte til ja-siden og unngå votering.

- Demokratisk underskudd

Frps Per Willy Amundsen synes det er rart at ikke flere stiller spørsmål ved om det er et “demokratisk underskudd” i Høyre, når partiledelsen ikke vil ha en votering om EUs datalagrinsdirketiv under landsmøtet.

- Når det er såpass mange som ønsker det, er det spesielt at datalagringsdirektivet ikke skal tas opp. Det er utenkelig i Frp at en rekke fylkeslag står bak resolusjoner mot direktivet og at ledelsen bestemmer at det ikke skal behandles, sier han til Klassekampen.

Han mener EU-saken står i veien for en votering i Høyres høyeste organ.

- Det kan virke som om grunnen til at saken ikke tas opp, er at Høyre er et “ja til EU”-parti, sier datalagringsmotstanderen.

Han ønsker klar beskjed om hva Høyer mener.

- Vi burde få en avklaring fra Høyre. Da hadde vi visst hvordan utfallet i Stortinget blir, sier han.