Delelinjen
- Avtalen mellom Russland og Norge om delelinjen i Barentshavet er svært gledelig. Diskusjonen går allerede høyt om framtidige olje- og gassforekomster i området, men for Norge er det viktigste med avtalen at den bilegger grensetvisten og skaper forutsigbarhet i forholdet mellom småstaten Norge og stormakten Russland. Man lever farlig som småstat med uavklarte grenser og maktvakuum i nærområdene.
- For Norge har det derfor vært av stor strategisk betydning å få løst den over 40 år gamle konflikten. Gråsoneavtalen, med sin delte jurisdiksjon over et havområde, var heller ingen ideell løsning for Norge, og skapte også splid på 1970-tallet. Siden har det imidlertid vært bred tverrpolitisk enighet om de norske posisjonene, noe den kontante avvisningen av utenriksminister Nikolaj Rysjkovs forslag i 1988 om å opprette et norsk-russisk samstyre i det omstridte området, var et uttrykk for. Klare grenser og streng håndhevelse av suvereniteten gir forutsigbarhet og minsker spenningen i områder med sterke stormaktsinteresser. I en ny sikkerhetspolitisk situasjon i nordområdene, der Norge ikke kan støtte seg ensidig på USA, blir betydningen av avklarte grenseforhold av enda større betydning. Norge har et territorium og et myndighetsområde på linje med en stormakt. Likevel er vi en typisk småstat, som er helt avhengig av at folkeretten og det internasjonale rettssystemet opprettholdes og styrkes.
- Den nye delelinjen stiller også nye krav til Norges om håndhevelse av den etablerte legaliteten i nordområdene. Som Nupi-forsker Sverre Lodgaard har framholdt, er markering av rettigheter og underbygging av rettighetskrav i nordområdene en svær oppgave, som også krever et militært nærvær tilpasset oppgaven. Et sterkere nærvær vil også gjøre det lettere å håndtere kriser uten at det oppstår en utilsiktet opptrapping. De største «eksistensielle truslene» mot Norge er svekkelse av norske rettigheter i havområdene og ressurstvister som følge av nordområdenes økte strategiske betydning. Enigheten med Russland om delelinjen i Barentshavet er derfor et viktig bidrag til minske spenningen i nordområdene.
