Den russiske bjørnen har landet i Oslo. I løpet av sine to dager i Norge skal president Dmitrij Medvedev nedlegge kranser, hilse på kongen og diskutere næringssamarbeid med norske politikere. Men sikkerhetspolitikken slipper presidenten i denne omgang unna, skal vi tro Nupi-forsker Julie Wilhelmsen.

- Det sikkerhetspolitiske feltet er det vanskeligste temaet å snakke om, og derfor snakker de ikke om det, sier hun.

Smertefullt tema

- Den potensielt mest betente problemstillingen her er fortsatt at Norge er medlem av Nato, sier hun.

Ifølge Wilhelmsen anser Russland fortsatt Nato og Nato-utvidelsen mot øst som en trussel. Dermed havner i Norge i klem.

- Norge har heller ingen planer om å skrinlegge Nato-medlemskapet, tvert imot ser vi fortsatt på Nato som vår viktigste sikkerhetspolitiske forankring, delvis også på grunn av Russland, sier Wilhelmsen.

Hun viser blant annet til økt militæraktivitet i nordområdene og en «hissig russisk retorikk» i forbindelse med anklager om at radaren på Svalbard samlet materiale for Nato, som eksempler på saker der den gode tonen mellom Russland og Norge potensielt kan brytes.

- Tradisjonelt har vi lyktes uhyre godt med å opprettholde et godt bilateralt forhold til Russland uavhengig av Russlands forhold til Nato. Men her ligger det en rekke potensielle komplikasjoner. Sikkerhetspolitikk er et smertefullt tema i forholdet mellom Norge og Russland, sier Nupi-forskeren.

Møter næringslivstopper

Mens sikkerhetspolitikk ikke står på dagsorden er næringsliv hovedtema for Medvedevs besøk i Oslo. Det gjenspeiles ikke minst i hvem som får møte presidenten når han er i Norge. I regi av NHO skal Medvedev i dag i møte seks tunge norske næringslivsledere på Oslo Plaza.

De seks er Statoils Helge Lund, Telenors Fredrik Baksaas, Akers Øyvind Eriksen, Marine Harvests Ole Erik Lerøy, Orklas Dag Opedal og Henrik Madsen fra Det Norske Veritas. Samtlige er involvert med store investeringer i Russland.

Julie Wilhelmsen tror det økte økonomiske samkvemmet mellom Russland og Norge er et resultat av en bevisst politikk fra russisk side.

- Etter den økonomiske krisen, som traff Russland med stor kraft i 2008, har nok russerne skjønt at man må revurdere det som var en selvhevdende utenrikspolitikk for å få i gang mer utenlandske investeringer og bedre næringssamarbeid. Fra russisk hold er nok dette del av en breiere trend.

Økonomien viktigst

Heller ikke Indra Øverland, som er leder for Nupis Avdeling for Russland og Eurasia, tror det er tilfeldig at Medvedev prioriterer næringslivsledere på sitt besøk i Oslo.

- Det økonomiske samkvemmet mellom Russland og Norge har vokst siden den kalde krigens slutt, og vil fortsette å vokse i årene framover. Norge investerer mer og mer i Russland, og landet er også i ferd med å bli et viktig marked, forklarer Øverland.

Ifølge Øverland dreier det seg om langt mer enn Statoils kjempeinvesteringer i det oljerike Stockman-feltet.

- Norske firmaer har hatt noen veldig store og veldig vellykkede investeringer i Russland. Mens A-pressen har eid flere russiske aviser, har Orkla hatt store investeringer i bryggeribransjen, sier Øverland.

Øverland mener næringssamkvem er i ferd med å overta for sikkerhetspolitiske spørsmål som det viktigste i forholdet mellom Norge og Russland.

- Hva er viktigst for Norge overfor Russland, geopolitikk eller næringsinteresser?

- Begge deler er viktige, men det er næringsinteressene som er det mest reelle. Dette med «geopolitikk» blir ofte litt svada, noe enkelte gutter liker å fantasere om heller enn realiteter. Før Sovjetunionens fall var det bare sikkerhetspolitikk og deling av Barentshavet som var viktig, men ser du på utviklingen de siste tredve årene har økonomi bare blitt viktigere og viktigere. Sikkerhetspolitiske hensyn spiller fortsatt en rolle, men vi ser en klar trend, sier han.