Titusener demonstrerte lørdag mot rettforfølgelsen av dommeren Baltazar Garzón.

Protestene fant sted i over 20 spanske byer, og i Madrid deltok både filmskaperen Pedro Almodóvar og en rekke andre artister, ifølge NTB. Demonstrantene ropte slagord som «Fascistene ut av domstolene» og «Flere dommere som Garzón». Også i Frankrike, Argentina og Portugal ble det demonstrert for Garzón.

Baltasar Garzon (54) risikerer ikke fengsel, men dersom han blir dømt kan han bli nektet å praktisere som dommer i 10-20 år. Hans advokat sier ifølge nyhetsbyrået AP at det vil bety slutten på Garzóns yrkeskarriere.

Bred støtte

Både Amnesty International og Human Rights Watch har tatt til orde mot rettssaken, og oppfordret Spanias høyesterett til å droppe saken.

- Garzón søkte rettferdighet for ofre for menneskerettsbrudd i andre land, og blir nå straffet for å forsøke å gjøre det samme hjemme. Avgjørelsen legger Spania og Europa åpne for anklager om å operere med doble standarder, sier Lotte Leicht fra Human Rights Watch, ifølge den britiske avisa Guardian

Den amerikanske avisa New York Times har støttet Garzón på lederplass, mens spanske aviser er delte.

Ytre høyre slår tilbake

Det er etter initiativ fra to ekstreme høyregrupper at høyesterettsdommer Luciano Varela nå har tiltalt Baltazar Garzón for å ha tatt imot bestikkelser og for «med forsett å bryte amnestiloven fra 1977» da han startet etterforskingen av forsvinninger og drap på sivile under Franco-diktaturet.

Garzón anklaget i oktober 2008 diktator Francisco Franco og 34 andre ledere i regimet for forbrytelser mot menneskeheten, og beordret åpningen av 19 massegraver.

Amnestiloven, som ble vedtatt som en del av overgangen fra diktatur til demokrati i Spania, sikrer at Franco-regimets medlemmer ikke skal stå til ansvar for sine forbrytelser. De siste årene har det imidlertid vært en sterk bevegelse i Spania for å ta opp igjen spørsmål knyttet til borgerkrigen 1936-1939, og overgrep under Franco-diktaturet, som varte til 1975.

Loven om historisk minne

Høsten 2007 ble loven om historisk minne vedtatt i nasjonalforsamlingen. Dette var første gang Francos kupp og nesten 40 år lange diktatur ble offisielt fordømt. Loven innebærer at alle symboler fra Franco-tiden skal fjernes fra gater og bygninger, og at lokale myndigheter skal finansiere gjenåpning av massegraver. I tillegg erklærer loven ugyldige de militære, summariske straffesakene som førte til at tusenvis av Francos fiender ble fengslet og henrettet.

Det største høyrepartiet, Partido Popular, gikk sterkt mot loven om historisk minne, som de mener bryter grunnloven og «vil reversere spørsmålet om hvem som var onde og gode under Franco».

Partido Popular slutter nå fullt opp om kampanjen mot Garzon. De mener forsøket på å ta opp igjen forbrytelsene under Franco-perioden er «merkelig». At Garzon også har etterforsket en korrupsjonsskandale i Partido Popular gjør heller ikke partiet mildere stemt.

Ifølge Guardian er dommerne i høyesterett farlig negative til Garzón. Luciano Varela sa for flere år siden at han hadde lite sans for dommere som Garzón, som «liker å spille politimann». Presidenten i Høyesterett, dommer Juan Saavedra, skal ha sagt at han er «helt imot» dommere som Garzón. Saavedra er en av fire dommere som skal avgjøre Garzóns skjebne. En annen er Adolfo Prego de Oliver, leder for ytre-høyre-gruppen «Forsvar for den spanske nasjon».

- Dommerstanden i Spania har endret seg siden Pinochet-saken, sier Joan Garcés, en advokat som støtter Garzón, til Guardian.

- En rekke høyreorienterte dommere ble utpekt til Høyesterett av Partido Popular-regjeringen til José María Aznar i de åtte årene fram til 2004. Blant dem er det også noen eldre dommere som sverget lojalitet til Franco-regimet, sier han.