- Dette bærer preg av hastverksarbeid, og det finnes en lang rekke faglige uenigheter som ikke er behandlet grundig nok. Derfor kan vi heller ikke stille oss bak alle Helsedirektoratets konklusjoner, sier Sigrid Torblå, medlem av Nasjonalt råd for fødselsomsorg.

Bakgrunnen for striden er Helsedirektoratets nye rapport om fødetilbudet. I rapporten anbefaler direktoratet å gjøre små fødeavdelinger om til fødestuer, samt legge ned de forsterkede fødestuene i Odda, Lærdal og Lofoten. Skal vi tro direktoratet, vil sentraliseringen bedre sikkerheten for de fødende. Det stiller Nasjonalt råd for fødselsomsorg seg tvilende til.

Rådet, som i sin tid ble oppnevnt av departementet for å bistå med faglige råd, har skrevet et brev til Helsedirektoratet og forklart at de ikke kan stille seg bak alle konklusjonene i direktoratets rapport. Torblå, som selv er jordmor og seksjonsleder ved fødeavdelingen på Orkdal sykehus, mener det ligger andre motiver enn faglige bak sentraliseringsprosessene vi nå er inne i.

- Det finnes så vidt jeg vet ingen forskning som sammenlikner sikkerheten på ulike fødeenheter direkte. Selv jobber jeg på et sykehus med fem hundre fødsler i året, og vi mener vi har god kvalitet. Jeg tror sentraliseringskravene hovedsakelig er motivert av økonomiske hensyn, sier hun.

Ikke faglig forankret

Ingeborg Altern Vedal er leder i Liv Laga - organisasjonen for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Hun har vært med i arbeidet med Helsedirektoratets rapport, og sier hun ikke er videre fornøyd, verken når det kommer til prosessen rundt eller konklusjonene som blir trukket.

- Problemet er at denne prosessen ikke har vært skikkelig faglig forankret. Se bare på seleksjonskriteriene det blir lagt opp til, som ikke er utarbeidet på en tilstrekkelig systematisk eller faglig måte, sier hun.

Nettopp seleksjonskriterier er en av kjernene i striden om fødetilbudet. Mens en fødeavdeling kan behandle fødsler der det kan oppstå små komplikasjoner, kan en fødestue bare behandle fødsler der man ikke tror slike komplikasjoner kan oppstå. Dersom det finnes en risiko for store komplikasjoner, må den fødende ta veien helt til nærmeste kvinneklinikk. Hvor strenge disse kriteriene er, avgjør hvor de fødende blir sendt.

- Her har et bestemt fagmiljø fått råde grunnen. Mens gynekologer og jordmødre ved små fødeavdelinger beskyldes for å mele sin egen kake når de protesterer mot sentraliseringen, slipper gynekologer ved store fødeavdelinger eller kvinneklinikker unna samme type kritikk. Det finnes flere som legger opp til så strenge seleksjonskriterier at man kan mistenke at de har en agenda mot små fødeavdelinger, sier Altern Vedal.

Liv kan gå tapt

Bente Øien Hauge leder Sykehusaksjonen i Lærdal, et av stedene som kan miste sin forsterkede fødestue. Hun mener liv kan gå tapt dersom Helsedirektoratet får det som de vil.

- Vi vet at det er blitt reddet liv på den forsterkede fødestuen i Lærdal, og da er det bare å snu på det for å se hvilke konsekvenser man kan risikere dersom den legges ned, sier hun.

Øien Hauge peker på at Lærdal også i dag har vært til å ta i mot komplikasjonsfødsler, fordi avstanden til nærmeste fødeavdeling er såpass stor. Hun frykter at å nedlegge den forsterke fødestuen på Lærdal vil føre til at flere kvinner må føde i ambulanse eller bil på vei til sentralsykehuset i Førde.

- Den grunnleggende feilen er at man med dette antar at man kan forutse hvilke komplikasjoner som vil oppstå. Det er ikke riktig. Det er her den faglige skillelinjen går, sier Øien Haugen. Sigrid Torblå slutter seg til kritikken.

- Jeg som jordmor kan ta imot en førstefødende som har et ukomplisert svangerskap. Men på ti minutter kan situasjonen bli snudd på hodet. Da gir det trygghet å ha en fødeavdeling i nærheten, sier hun.