- Dette er en vond prosess der de ansatte er blitt svært usikker på hvor de skal jobbe i framtida og med hva. Er vi fortsatt ABM-utvikling eller har vi blitt ABM-avvikling?

Det lett spøkefulle, men frustrerte spørsmålet kommer fra de tillitsvalgte i ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. For etter at regjeringen i februar fant ut at senterets bibliotekoppgaver skal overføres til Nasjonalbiblioteket, har ABM-utviklings ansatte ikke fått ordentlig svar på sin framtidige situasjon. Dette har ført til at rykter om avvikling har skutt fart og arbeidsmiljøet har blitt preget av frustrasjon og bekymring for fagfeltene.

Analyse etterlyses

ABM-utviklings 65 ansatte er organisert i NTL, Forskerforbundet og Akademikerne, og de tillitsvalgte frykter nå at ABM-utvikling kommer til å bli splittet opp.

- Det er på høy tid å la oss få vite hvilken omstillingsprosess vi skal forholde oss til, sier de tillitsvalgte Kristin Bolgård (NTL), Siri Slettvåg (NTL) og Synne Stavheim (Forskerforbundet) når Klassekampen treffer dem i ABM-utviklings lokaler.

Siden 1. januar 2003 har de derfra drevet utviklingsarbeid for å samordne landets arkiv-, bibliotek- og museumsfelt. Arbeidet har gått ut på å drive kompetansebygging i arkiv, bibliotek og museer, møte de digitale utfordringene på feltene, de har flere forvaltningsoppgaver som å være sekretariat for Den kulturelle skolesekken og de har vært regjeringens forlengede arm i den store museumsreformen der målet var færre enheter og styrkede institusjoner gjennom sammenslåing. I 2008 forelå det en offentlig evaluering av ABM-utvikling der det blant annet ble slått fast at behovet for et felles utviklingsorgan for abm-sektoren var til stede og at organet har løst sine oppgaver tilfredsstillende.

Det haglet derfor med protester fra bibliotekfeltet da regjeringen i februar flyttet bibliotekoppgavene over til Nasjonalbiblioteket, og det kom sterk kritikk av kulturministeren fra Høyres kulturpolitikere Olemic Thommessen og Torger Ødegaard.

Til Klassekampen sier de tre tillitsvalgte at omfanget av beslutningen overrasket dem, og at beslutningen kom så brått på og virket så lite begrunnet at hele organisasjonen ble preget.

Kritikk av Huitfeldt

- Og på et møte med statsråden i starten av mars ble vi ikke mye klokere. Der understreket hun at dette ble gjort for å unngå dobbeltadministrasjon. En begrunnelse som nå framstår som merkelig siden Universitets- og høgskolerådet mener at det som har med fagbibliotek å gjøre bør underlegges Kunnskapsdepartementet, en uenighet som foreløpig ikke er blitt løst og som dermed har forsinket prosessen med å skille ut bibliotekdelen fra ABM-utvikling.

Foruroligende, mener de tillitsvalgte:

- Dette tyder på at prosessen ikke er gjennomtenkt i det hele tatt og gjør oss veldig usikre på hva de har tenkt om videre drift av det resterende ABM-utvikling, sier Bolgård, Slettvåg og Stavheim, som samtidig etterlyser klarere uttalelser fra Kulturdepartementet om framtida.

- I stedet for å si hvor og hvordan arkiv- og museumsdelen skal videreføres, så har statsråden og andre i politiske ledelse sagt vage ting som at «dette får vi se på» og «vi har dialog». Da er det ikke rart at de ansatte blir urolige og at enda flere rykter oppstår.

Rykte om Folkemuseet

Det siste i så måte er at statsråden nå vurderer å overføre ABM-utviklings museumsoppgaver til andre etater.

- Før påske ble vi kjent med at Huitfeldt besøkte Folkemuseet og blant annet luftet tanken om å overføre våre museumsoppgaver dit. Slike rykter gjør oss svært usikre og i tillegg til å etterlyse faglige argumenter for endringene, ønsker vi nå å få klarhet i hva som egentlig skjer. Dette handler om folks arbeidsplasser, forutsigbarhet i hverdagen og en videreføring av et arbeid vi mener er i god gjenge etter syv års eksistens, sier de tre.

På Norsk Folkemuseum bekrefter direktør Olav Aaraas at man i slutten av mars hadde besøk av kulturministeren.

- Men hensikten med besøket var å gi ministeren en generell orientering om driften vår. Vi snakket om hva som skal skje ved museet framover og museets ledelse informerte.

- Var Folkemuseets forhold til ABM-utvikling noe dere snakket om?

- Det var ikke noe spesielt punkt på dagsorden, men vi var innom tematikken.

- Hva tenker man på Folkemuseet om ABM-utvikling etter at bibliotekoppgavene er fjernet?

- Det viktige for oss er at det fortsatt finnes en operativ museumsdel av ABM-utvikling. Men hvilken modell som velges, har ikke jeg noe syn på.

- Noen mener at det går et rykte om at dere skal ta over museumsoppgavene til ABM-utvikling?

- Det var overhodet ikke noe tema i våre samtaler med departementet, så da vet ryktesmedene mer enn meg.

- Men kunne Folkemuseet håndtert slike arbeidsoppgaver?

- Vi er jo det største kulturhistoriske museet i landet og ser på oss selv som et redskap i Statens kulturpolitikk, og har tatt på oss store oppgaver når det var ønsket. Men ABM-utviklings oppgaver er store og komplekse, og de har utført dem på en god måte. Det viktige for oss er at de store samlede museumsoppgavene knyttet til administrasjon og samlingsforvaltning videreføres. Vi har hatt et godt samarbeid om dette.

- På bakgrunn av Huitfeldts besøk ved museet: Sitter du igjen med et inntrykk av at kulturministeren vil løse opp hele ABM-utvikling?

- Det ble ikke antydet dette da de var her. Men på samme måte som de undersøker om Kulturrådet kan overta noen av ABM-utviklings oppgaver, så er det greit at departementet går til de store museene og forhører seg. De sonderer terrenget og det må da være ryddig.