Nylig inngikk LO og NHO en overenskomst for bemanningsbransjen, etter årelange forhandlinger. For LO har det vært en prioritert sak å få avtaleverk i sektoren, som har vært beskrevet som et «tarifftomt rom». Nå kan det vise seg at avtalen har store svakheter.

- Total sett er dette for svakt, men det var så langt vi fikk NHO, sier leder i Transportarbeiderforbundet Roger Hansen, til Klassekampen.

- Formuleringen om lønn er for dårlig, og kan åpne for spekulering der det er dårlige arbeidsgivere og svak organisering.

Vag formulering

I avtalen står det at lønnsfastsettelsen skal «ta utgangspunkt i» den landsomfattende tariffavtalen som gjelder i bransjen arbeiderne blir leid ut til. Det er en formulering Roy Pedersen, leder i LO i Oslo, ikke gir mye for.

- Slike ord er mer honnørord, det er ingen føring som gir en garanti for det folk håper på, nemlig at lønna skal følge innleiebedriften, sier han til Klassekampen.

Pedersen har selv erfaring fra å forhandle lønn i situasjoner der man har hatt denne typen formuleringer i avtaleverket. Det kan se pent ut på papiret, men i de konkrete forhandlingene tillegges det ikke mye vekt.

- Det som står om lønn i avtalen som skal «legges til grunn» blir bare et tall som alle andre. Ingen garanti.

Naturlig del

På arbeidsgiversida er det NHO Service som organiserer bemanningsbyråene. Even Hagelien, fagsjef for bemanningsselskaper i NHO Service, sier til Klassekampen at de mener avtalen mellom LO og NHO er god.

- Dette er en avtale som skaper et rom for en bedre dialog mellom seriøse bemanningsbedrifter og arbeidstakersiden. Vi har fått en avtale som er tilpasset bemanningsbransjens særpreg, der folk jobber i forskjellige bransjer og kort tid på hvert sted. Bemanningsbransjen skal bli akseptert som en naturlig del av arbeidslivet.

- Så dere opplever avtalen som en slags anerkjennelse for det fra fagbevegelsen?

- Avtalen vil danne grunnlag for bedre rammebetingelser, og en gjensidig forståelse mellom LO og bemanningsbransjen om at bemanningsbransjen kan spille en nyttig rolle i arbeidslivet.

Hagelien påpeker at det vil være LO og NHO som skal stå for tolkingen av den nye avtalens bestemmelser, for eksempel bestemmelsen om at lønnsfastsettingen skal «ta utgangspunkt i» tariffavtalene for bransjen det leies inn til.

- Det som er viktig er at man har en forståelse for at det skjer lønnsfastsettelse i arbeidsgiverbedriften, det vil si bemanningsselskapet. Man skal ikke gå opp og ned etter hvor man er på oppdrag. Det er bemanningsbedriften som er arbeidsgiver, og det opplever vi at vi har fått forståelse for i denne formuleringen.

Konkurranse

Roger Hansen sier NHOs tolking er ganske annerledes enn den som lå til grunn for at LO-sekretariatet godkjente avtalen. De forutsatte at det var lønna i bedriften man leies inn til som skal gjelde.

- NHO har ønsket seg en løsning hvor de kan gå inn og konkurrere med innleide arbeidere, med dem som er fast ansatte. Det er det hele kampen står om, det er stridens kjerne. De vil gjerne ha konkurranse på lønn selv om de bedyrer noe annet. Vi kjenner lusa på gangen, sier han.

Hovedavtalen gjelder

En viktig del av den nye avtalen er at hele hovedavtalen mellom LO og NHO blir gjeldende. Det betyr at også bestemmelser om ferie, helligdagsgodtgjørelse og AFP vil gjelde for ansatte i bemanningsbyråer med tariffavtale.

- Det er et godt framskritt, selv om det som står om lønn er for vagt, sier Roger Hansen.

- Det som bekymrer meg mer enn lønnsspørsmålet er at avtalen heller ikke noe om omfanget av innleie man kan ha i en bedrift. De kan si opp egne ansatte og leie inn fritt, uten faste ansatte. Får ikke dette en bedre oppfølging kan det torpedere hele systemet i arbeidsmarkedet.

Den nye avtalen skal gjelde midlertidig, fram til EUs vikarbyrådirektiv blir implementert i Norge.