USAs forsvarsminister Robert Gates mener det er for tidlig å innlede forhandlinger om forsoning med Taliban. Opprørsbevegelsen må presses militært til å innse sitt nederlag før det vil være aktuelt med forhandlinger, ifølge Gates.

- Det er først når de begynner å tvile på om de kan vinne militært, at de vil være villige til å inngå avtaler. Så langt har vi ennå ikke kommet. Vendepunktet er ennå ikke sterkt nok til å overbevise Taliban-lederne at de faktisk kommer til å tape, sa Gates under høringen i Kongressen i Washington onsdag, ifølge Reuters.

Juli 2011

I Kabul la delegasjonen fra en annen opprørsgruppe, Hezb-i-Islami (HI), ledet av tidligere statsminister Gulbuddin Hekmatyar under Mujahedin-regimet (1992-96), fram et revidert forslag til fredsavtale, etter å ha forhandlet i Kabul i vel to uker.

HI har endret kravet om at USA og Nato må starte tilbaketrekkingen i juli. Nå er tidsfristen forlenget til juli 2011, som president Barack Obama lanserte da han i desember besluttet å utvide de amerikanske styrkene med 30.000 soldater i løpet av året.

Gates og den militære ledelsen i Pentagon skjøt ned HIs utspill ganske omgående, og understreket at «tidsfristen» ene og alene blir bestemt av situasjonen på bakken og de afghanske regjeringsstyrkene kapasitet til å ta militær kontroll. Obama ble umiddelbart kritisert for å gi Taliban en «utholdenhetsfrist» og for å undergrave forsøkene på å trekke Nato-landene enda dypere inn i krigen.

Forlenget frist

Forhandleren for HI, Mohammad Daoud Abedi, sier til Reuters at initiativet til forslaget i 15 punkter, er svar på oppfordringen fra Obama i desember.

- Det er ikke slik at en fiende er en fiende for alltid. En venn er heller ikke en venn for alltid. Om det viser seg at USA planlegger å trekke seg ut, bør vi legge til rette for en hederlig tilbaketrekking, sier Abedi til Reuters.

HI har foreslått at nasjonalforsamlingen i Kabul blir sittende året ut, for deretter å omgjøres til en grunnlovgivende forsamling under en interimsregjering som legger til rette for valg på alle nivåer våren 2011. Tidsperspektivet ser nå ut til å ha blitt forhalet.

- Ikke som Taliban

Abedi trekker opp demarkasjonslinjer mellom HI og Taliban som er helt i tråd med «venn/fiende»-bildet han legger fram med rik erfaring fra skiftende allianser fra tida før og etter Sovjets invasjon i jula 1979, inkludert mellom HI og Taliban.

- Det eneste vi deler med Taliban er målet om at utenlandske styrker skal trekke seg ut. Når det gjelder andre ting, har vi forskjellige oppfatninger. Vi tror på frie og rettferdige valg, mens Taliban ikke deler dette synet, sier Abedi.

Han toner derimot ned trefningene mellom Taliban og HI i den nordlige Baghlan-provinsen tidligere i måneden. Det dreier seg ikke om en overgang til Kabul-regimet, men kamp om tufter og skatteinntekter i de pashtunske områdene i den etnisk sammensatte provinsen.

Tadsjikene som i alle vesentlighet sonderer til Nordalliansen og HIs gamle rivaler, Jamiat-i-Islami, utgjør 55 prosent, den mongolske folkegruppen hazara 15 prosent, mens pashtunene som både HI og Taliban har sitt nedslagsfelt i, teller 20 prosent.

- Alle kan se at dette var en enkeltstående hendelse, sier Abedi.

Hendelsen utløste spekulasjoner om at president Hamid Karzai hadde greid å slå kiler mellom Taliban og HI som har langt mindre slagkraft og operer for det meste i grenseprovinsene Kunar, Nuristan og Nangarhar mot Pakistan og i Kunduz, hjemprovinsen til Hekmatyar, i nord. USA hevder å ha vunnet over flere pashtunske klaner i grenseprovinsene hvor også Haqqani-nettverket, som blir mistenkt for å stå bak mange av de tunge aksjonene i Kabul, opererer fra.

«Propagandakampanje»

Abedi tilbyr at HI kan fungere som bru mellom Taliban og USA. Taliban avkreftet onsdag å ha hatt samtaler med tidligere FN-utsending Kai Eide.

«Eides uttalelser er en del av en massiv propagandakampanje satt i gang av Det hvite hus,» heter det i nettuttalelsen fra Taliban. Eide anklaget Pakistan for å sabotere forhandlingsprosessen ved å arrestere nestlederen i den såkalte Quetta-shuraen (rådet), mulla Abdul Ghani Baradar.

Pakistans militæretterretning Inter-Services Intelligence (ISI) har trolig fortsatt sterke føringer til Hekmatyar. Det leder uvilkårlig til spekulasjoner om hvorvidt ISI er ute etter å teste hvor langt Karzai er villig til å strekke seg og hvordan Washington reagerer.

Strategiske samtaler

USA og Pakistan har de siste dagene ført strategiske samtaler i Washington om betente saker. Islamabad mener at deres interesser i regionen blir oversett, ikke bare i Afghanistan, men også gjennom USAs forbindelser med India.

- Jeg besøkte Sentatet og Representantenes hus. Alt er snudd 180 grader. Spørsmålstegnene og mistenksomheten er borte, hevdet Pakistans utenriksminister Shah Mehmood Qureshi onsdag, og la til:

- Tida er inne til å se framover.

Pakistans posisjon lar seg best oppsummere av statsminister Yusuf Raza Gilani:

- Pakistan er strategisk i posisjon til å hjelpe verden. Derfor burde verden hjelpe Pakistan, sa han forrige uke.

- Pakistan vil utøve formynderskap over Afghanistan, kommenterte tidligere utenriksminister Kanwal Sibal.

Dette har gehør i Kabul, helt inn på Karzais kontor. Afghanske myndigheter merker seg at pakistansk høyesterett har avløst begjæringen om å utlevere mulla Baradar til Afghanistan.

I begynnelsen av mars uttalte USAs utsendinger til Afghanistan og Pakistan, Richard Holbrooke, at han var «agnostisk» i forhold til hvorvidt Pakistan virkelig er villig til å gå imot afghansk Taliban.

Hæren har begrenset offensivene til Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP) og andre pakistanske grupper, og hevder at den ikke har kapasitet til å gå etter afghanske Taliban. Det gjør at mistenksomheten som Qureshi nå hevder er borte, fortsatt vil henge igjen.

Under høringen i Kongressen onsdag, sa USAs forsvarssjef admiral Mike Mullen at det ikke er grunn til å være overoptimistisk og varslet at USAs og Natos krig ikke «vil få en rask slutt».

- Jeg er bekymret over den typen håp som blir skap umiddelbart når dere ser et lite lys, advarte Mullen.

- Jeg ser det ikke slik. Dette er en tøff, svært tøff del av prosessen, understreket han, ifølge Reuters

Møtte FN

USAs reaksjoner på HI-delegasjonen i Kabul vil derfor bli fulgt nøye. Eides etterfølger, svensken Staffan de Mistura, har møtt en HI-delegasjon i Kabul.

Karzai har heller ikke uttalt seg om HIs forslag til fredsplan, og mange av hans allierte i Nordalliansen vil neppe forsone seg med Hekmatyar, som har stått på USAs terrorliste siden 2003 og som hevder at han hjalp al-Qa’ida-lederen Osama bin Laden.