- Debatten om frafall på yrkesfagene er veldig viktig, og jeg er glad for at Kristin Halvorsen ønsker å ta den på alvor. Det finnes tendenser, også i arbeiderbevegelsen, til å snakke som om universitet er den eneste veien til det gode liv. Men høyere utdanning trenger slett ikke være lykken for alle, sier Gerd-Liv Valla.

Klassekampen har tatt turen til industribyen Sarpsborg for å se Valla innlede på den lokale LO-avdelingens årsmøte. Den tidligere LO-lederen har lenge vært engasjert i debatten om frafall i videregående skole, som Klassekampen har satt søkelys på de siste ukene. Hun mener arbeiderbevegelsen er nødt til å justere kursen i utdanningspolitikken.

- Historisk har arbeiderbevegelsen kjempet for at alle, og ikke bare overklassens barn, skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Det har vært, og er fortsatt, en viktig kamp. Men vi må ikke gå derfra til å snakke som om alle må ha universitet eller høyskole. Mange av de viktigste jobbene i vårt samfunn gjøres av mennesker som ikke har høyere utdanning, men som likevel er glade i og svært stolte av arbeidet de gjør, sier Valla til iherdig nikking fra salen.

Trist Hernes

Valla har reagert på uttalelsene til tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes, som i Klassekampen forrige lørdag ga uttrykk for at ingen ønsket å være stuepiker på hotell hele livet.

- Hva skal stuepikene, eller værelsesbetjenter som det egentlig heter, som liker jobben sin tenke når de hører sånt? Dette er en form for nedlatenhet overfor arbeidsfolk som viktige meningsdannere som Gudmund Hernes ikke burde uttrykke. Hva skal arbeidsfolk tenke når de får høre at jobben deres bare er et sted de er innom på vei til himmelen eller høyere utdanning? Akkurat den uttalelsen synes jeg var mest trist, sier den tidligere LO-lederen til Klassekampen på toget tilbake til Oslo.

Hennes hovedpoeng er at arbeiderbevegelsen må verdsette at folk har ulike interesser og evner.

- Det kan aldri være vår oppgave å si at det ene arbeidet er bedre enn det andre. Vår oppgave må være å gi alle mulighetene til å gjøre det de vil. Det finnes fortsatt mye å gjøre for å bekjempe skeivrekrutteringen til høyere utdanning, men vi kan ikke snakke som om universitet er lykken for alle. Vi må også arbeide for dem som velger annerledes, sier Valla.

Utdanning ikke svaret

Hun mener arbeiderbevegelsen ikke kan holde opp utdanning som det eneste svaret på sosiale forskjeller.

- Når få står i jobben som stuepike på hotell hele livet, må vi spørre oss hva som gjør at det er sånn. Da er ikke svaret nødvendigvis utdanning, men å bedre lønns- og arbeidsvilkårene i disse jobbene. Dette må være arbeiderbevegelsens svar. Hvis ikke arbeiderbevegelsen tar denne kampen, hvem skal gjøre det da?

Den tidligere LO-lederen bruker mye av tiden sin på å reise rundt og holde foredrag for LO-avdelinger lokalt, og forteller at det er få temaer som treffer så godt ute blant folk.

- Det handler om likeverd framfor likhet. Vårt mål er ikke at alle skal bli professorer, men at det skal være like fint å være rørlegger og omsorgsarbeider som professor.

Yrkesrettet teori

Den tidligere LO-lederen stiller seg spørrende til at 16-åringer i dag skal være dårligere egnet til å ta yrkesvalg enn i hennes ungdom.

- Flere har tatt til orde for at det er for tidlig å velge yrke når man er 16, og at det betyr at man må bygge ned skillet mellom yrkesfagene og allmennfagene. Men hvorfor skal ungdom være i dårligere stand til å velge nå enn da jeg var ung? I dag er det uansett mye enklere å veksle mellom yrkesopplæring og høyere utdanning enn det var da vi tok våre valg.

Valla tror skolen kan bli for teoritung for en del av elevene som aldri kunne tenke seg å gå videre med høyere utdanning.

- Verken jeg eller andre kan diktere hva slags teoriopplæring man skal ha på yrkesfagene. Det må de som skal ha og de som skal utdanne denne arbeidskraften si noe om. Vi må også vokte oss for å bli for teorifiendtlige. Det trengs naturligvis teori for å bli snekker eller rørlegger også, sier hun.

- Men jeg vil si det slik: Dersom teorien er nødvendig for fager du tar, så trenger du den. Hvis den derimot bare er nødvendig for å begynne på høyere utdanning, som du likevel ikke skal gå på, så er det ingen grunn til å ha den. I dag presses antakelig ungdommer gjennom en teoritung skole som de ikke har bruk for eller lyst til å gå på, sier hun.

Usolidarisk

Valla stiller seg tvilende til påstanden om at de ufaglærte jobbene vil forsvinne fra det norske arbeidsmarkedet i den nærmeste framtiden.

- I noen sektorer vil nok kompetanse- og utdanningskravene fortsette å øke. Men på en del områder, som for eksempel tjenesteyting, tviler jeg på at kravet til høyere utdanning vil øke voldsomt. Dette handler også om hva slags læring vi skal verdsette. Jeg tror på livslang læring, og at man kan lære like mye gjennom å arbeide som man gjør på skolebenken, sier hun.

- Behovet for stuepiker eller værelsesbetjenter på hotellene vil for eksempel ikke forsvinne i framtiden. Dersom ingen nordmenn skal stå i disse jobbene, ender vi bare med at noen fra utlandet må gjøre det i stedet. Hva slags solidaritet er det?

Den tidligere LO-lederen sier verdsettingen av ulike typer arbeidskraft i samfunnet er et produkt av de rådende oppfatninger i samfunnet, og trekker en parallell til likelønnskampen.

- Historisk har kvinners arbeid blitt verdsatt lavere enn menns, fordi den rådende oppfatningen har vært at disse jobbene har vært mindre krevende. Vi kan se antydninger til å se det samme når det gjelder utdanning. Hvis den rådende oppfatningen i samfunnet er at jobber som krever høy akademisk utdannelse er viktigere enn jobber som ikke gjør det, blir lønnsvilkårene deretter.

- Men det er ikke gitt at det skal være sånn. Jobber som ikke krever universitetsutdannelse kan være både viktigere, og mer krevende, enn jobber som gjør det. Vi må ikke bli for opphengt i papirflytterne, sier hun.